De vil verken høre, se eller snakke!

Hvorfor er ikke toppene i norsk landbruk på banen etter over ett år med pandemi og forteller oss forbrukere om hvor heldige vi er som har et oppegående jordbruk? Er de høyt gasjerte lederne mest opptatt av å redde sitt eget skinn?

Dato: 31. mai 2021

Tekst: Mariann Tveter

Mens bonden er rammet av «volumsjuken», som er basert på en feilslått politikk, er det ubegripelig at en topptung, norsk landbruksledelse ikke deler kunnskap om deres egne eieres fortrinn. 

Produserer seg til døde

Større bruk som produserer mer mat har vært målet i landbrukspolitikken de siste åra. Virkemiddelet politikere har benyttet for å oppnå deres eget mål er tilskudd. Det betyr at bonden har organisert drifta si etter hvilke tilskudd som kan hentes ut av jordbruksoppgjøret.

Mange bønder har investert i større fjøs, ny teknologi og flere kyr for å øke produksjonen. Men når kostnadene øker og inntekten står stille, endres produksjonsmetoden til «volumsjuken». Det nytter heller ikke å investere i enda flere kyr. Konsekvensen av voksesjuken er at kostnadene eskalerer i enda større skala.

Derfor holder flere bønder i dag på å gå konkurs. Livsverk, som er skapt gjennom generasjoner av hardt arbeid, holder på å gå dukken i ett av verdens rikeste land.

Matberedskap til egen befolkning, kunnskap og arbeidsplasser i distriktene blir borte med et pennestrøk. Bare fordi bonden har tilpasset seg en feilslått politikk hele Stortinget står bak.

Bonde-mafiaen har makta

Er jordbruksforhandlingene kun for bønder, spør bonde Kathrine Kinn i Klassekampen den 29. mai?

Svaret er vel nei.

Jordbruksoppgjøret er verken for bønder som produserer mat eller for innbyggere som har behov for mat. Det er et spill om makt, penger og politikk bak lukkede dører for noen svært få innvidde.

Derfor er Kinn sitt innlegg et friskt pust fra de som kjenner best der skoen trykker. Ingen kjenner mer på manglende inntjening av sitt eget arbeid enn bonden sjøl. I tillegg tør Kathrine Kinn å invitere forbrukeren til å delta i diskusjonen om norsk jordbruk.

Fordi debatten er for viktig til at næringa kan ta den alene, mener Kinn. 

Men hvem er ansvarlig for å sette norsk matproduksjon på dagsorden?

Etter 14 måneder med munnbind er selvfølgelig forbrukerne opptatt av matberedskap. En ny pandemi frister ikke til gjentagelse i nær framtid.

Over 30 prosent av oss har fått kunnskap om norsk landbruk sine fortrinn. Vi vet i dag at den norske bonden bidrar til blant annet folkehelsa med lite bruk av antibiotika. Det betyr forebygging av antibiotikaresistente bakterier. Derfor velger vi bevist norsk. 

Tyst som i graven

Det er dessverre ikke norsk landbruk som har gitt oss denne kunnskapen om hvorfor vi skal velge norsk.

De markedsregulerende virksomhetene TINE, Nortura og Felleskjøpet har fra 12. mars 2020 og fram til dags dato ikke delt en eneste status på hvilke matberedskap Norge besitter til enhver tid.

Vi kunne i det minste forventet at Omsetningsrådet hadde delt ukentlig oppdatering av sitt eget mandat, som er effektiv regulering av bondens råvarer.

Men, nei.

Omsetningsrådet har tvert om vært mer opptatt av å bruke pengene på å redusere norsk matproduksjon i flere år ved å betale ut mjølkeprodusenter som var villig til å selge kvoten sin. Dette fordi eksportstøtten til Jarlsberg forsvant etter et enstemmig vedtak i WTO (verdens handelsorganisasjon).

Over bekken etter vann

Det er helt ubegripelig for oss utenforstående at Norge er rigga for å importere mat vi kan produsere sjøl.

Det vi vet er at Nortura, som sitter på alle sider av bordet, har med Landbruksdepartementets velsignelse importert storfekjøtt fra april 2020 og svinekjøtt fra september 2020.

I mai 2021 måtte de be om tillatelse for å importere sauekjøtt.

Sau til Norge?

TINE, som nedskalerte mjølkebruk, måtte sjøl importere mjølk i slutten av 2020. 

Er seg sjøl nærmest

Det begripelige er at vi som kunder av norsk landbruk endelig forstår at det ikke bare er dagligvarebransjen som er grådige eller at forbrukerne bare vil ha billig mat.

Bonde Kathrine Kinn treffer spikeren på hodet. Det er noen som ikke vil at sannheten skal fram.

Om konsekvensen er at bønder slutter å produsere mat og at matsikkerheten til det norske folk reduseres – har det ingen betydning. Det eneste som betyr noe er at de bak lukkede dører får fortsette å mele sin egen kake. 

Derfor blir heller ikke norsk matproduksjon sine fortrinn markedsført.

© Copyright Heimkunnskap

Mens bonden er rammet av «volumsjuken», som er basert på en feilslått politikk, er det ubegripelig at en topptung, norsk landbruksledelse ikke deler kunnskap om deres egne eieres fortrinn. 

Produserer seg til døde

Større bruk som produserer mer mat har vært målet i landbrukspolitikken de siste åra. Virkemiddelet politikere har benyttet for å oppnå deres eget mål er tilskudd. Det betyr at bonden har organisert drifta si etter hvilke tilskudd som kan hentes ut av jordbruksoppgjøret.

Mange bønder har investert i større fjøs, ny teknologi og flere kyr for å øke produksjonen. Men når kostnadene øker og inntekten står stille, endres produksjonsmetoden til «volumsjuken». Det nytter heller ikke å investere i enda flere kyr. Konsekvensen av voksesjuken er at kostnadene eskalerer i enda større skala.

Derfor holder flere bønder i dag på å gå konkurs. Livsverk, som er skapt gjennom generasjoner av hardt arbeid, holder på å gå dukken i ett av verdens rikeste land.

Matberedskap til egen befolkning, kunnskap og arbeidsplasser i distriktene blir borte med et pennestrøk. Bare fordi bonden har tilpasset seg en feilslått politikk hele Stortinget står bak.

Bonde-mafiaen har makta

Er jordbruksforhandlingene kun for bønder, spør bonde Kathrine Kinn i Klassekampen den 29. mai?

Svaret er vel nei.

Jordbruksoppgjøret er verken for bønder som produserer mat eller for innbyggere som har behov for mat. Det er et spill om makt, penger og politikk bak lukkede dører for noen svært få innvidde.

Derfor er Kinn sitt innlegg et friskt pust fra de som kjenner best der skoen trykker. Ingen kjenner mer på manglende inntjening av sitt eget arbeid enn bonden sjøl. I tillegg tør Kathrine Kinn å invitere forbrukeren til å delta i diskusjonen om norsk jordbruk.

Fordi debatten er for viktig til at næringa kan ta den alene, mener Kinn. 

Men hvem er ansvarlig for å sette norsk matproduksjon på dagsorden?

Etter 14 måneder med munnbind er selvfølgelig forbrukerne opptatt av matberedskap. En ny pandemi frister ikke til gjentagelse i nær framtid.

Over 30 prosent av oss har fått kunnskap om norsk landbruk sine fortrinn. Vi vet i dag at den norske bonden bidrar til blant annet folkehelsa med lite bruk av antibiotika. Det betyr forebygging av antibiotikaresistente bakterier. Derfor velger vi bevist norsk. 

Tyst som i graven

Det er dessverre ikke norsk landbruk som har gitt oss denne kunnskapen om hvorfor vi skal velge norsk.

De markedsregulerende virksomhetene TINE, Nortura og Felleskjøpet har fra 12. mars 2020 og fram til dags dato ikke delt en eneste status på hvilke matberedskap Norge besitter til enhver tid.

Vi kunne i det minste forventet at Omsetningsrådet hadde delt ukentlig oppdatering av sitt eget mandat, som er effektiv regulering av bondens råvarer.

Men, nei.

Omsetningsrådet har tvert om vært mer opptatt av å bruke pengene på å redusere norsk matproduksjon i flere år ved å betale ut mjølkeprodusenter som var villig til å selge kvoten sin. Dette fordi eksportstøtten til Jarlsberg forsvant etter et enstemmig vedtak i WTO (verdens handelsorganisasjon).

Over bekken etter vann

Det er helt ubegripelig for oss utenforstående at Norge er rigga for å importere mat vi kan produsere sjøl.

Det vi vet er at Nortura, som sitter på alle sider av bordet, har med Landbruksdepartementets velsignelse importert storfekjøtt fra april 2020 og svinekjøtt fra september 2020.

I mai 2021 måtte de be om tillatelse for å importere sauekjøtt.

Sau til Norge?

TINE, som nedskalerte mjølkebruk, måtte sjøl importere mjølk i slutten av 2020. 

Er seg sjøl nærmest

Det begripelige er at vi som kunder av norsk landbruk endelig forstår at det ikke bare er dagligvarebransjen som er grådige eller at forbrukerne bare vil ha billig mat.

Bonde Kathrine Kinn treffer spikeren på hodet. Det er noen som ikke vil at sannheten skal fram.

Om konsekvensen er at bønder slutter å produsere mat og at matsikkerheten til det norske folk reduseres – har det ingen betydning. Det eneste som betyr noe er at de bak lukkede dører får fortsette å mele sin egen kake. 

Derfor blir heller ikke norsk matproduksjon sine fortrinn markedsført.

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer