Det pill råtne spillet om potet!

Samtidig som norske potetdyrkere står i fare for å brenne inne med millioner av kilo med potet, fortsetter dagligvarekjedene å selge importerte poteter. Systemet er pill råttent og en trussel mot norsk matsikkerhet.

Dato: 4. april 2022

Tekst: Mariann Tveter

Tor Lindseth / tittelbilde

Flere millioner kilo med potetsortene Beate og Nansen ligger fortsatt på lager hos norske potetdyrkere. Det betyr at de kan tape millioner av kroner. Det er vår skyld. Selv om vi ikke vet det. Forbrukerne har nemlig ansvaret.

Produsentene får nemlig ikke betalt for potetene før de ligger ferdig pakket i butikk. Uten å ta én krone i risiko styrer dagligvarekjedene de norske potetdyrkerne med jernhånd.

Systemet er så pill råttent at vanlig folk har vanskelig for å tro at det er sant. 

Bukta og begge ender

Dagligvarekjedene har selvfølgelig satt seg på alle sider av potetbordet. Her kontrollerer de norsk potetproduksjon fra bonde til bord. Konsekvensene er selvfølgelig en trussel mot både matsikkerheten til det norske folk og militærets evne til å forsvare landet vårt.

Men det spiller ingen rolle for de tre matvarekjempene. De har ingen forpliktelser. Kun rettigheter. 

Steinharde i huet

Selv om potetdyrkere i snitt investerer rundt 10 millioner kroner for å produsere mat på bordet til egen befolkning, blir de tildelt årlige kontrakter av dagligvarekjedene.

Ett-års kontrakter!

Avtaler som vi forstår ikke er verdt papiret det er skrevet på. Vi, vanlig folk, må bare «bøye oss i hatten» over at det finnes folk i Norge som er så steinharde i hue at de tør å ta risikoen. Med andre ord må potetdyrkerne ha noe av det råeste tenkesettet Norge har å by på.

De investerer i maskiner, utstyr og innsatsfaktorer. Hvert år legger de ut over to kroner for hver kilo potet de produserer. I tillegg kommer lønn, rentekostnader og avskrivninger. Men de vet ikke om de får solgt potene, selv om de har kontrakt.

Det betyr at om ikke du og jeg kjøper og spiser det Norge er skapt for å produsere, brenner de norske potetdyrkerne inne med potente sine. 

Fransk åpning

Hold deg fast. Det er nemlig ikke det verste. Selv om dagligvarekjedene ikke tar en filla risiko, må potetdyrkerne også betale dagligvarekjedene for markedsføring av potetene sine. Med andre ord blir potetprodusentene trukket 2,73 prosent av omsetningen sin.

Vi snakker ikke om småpenger. Det kan dreie seg om rundt 80 000 kroner i året eller mer for én potetdyrker. Da burde vi kunne forventet at pengene ble benyttet til å selge mer potet da? Nei da!

Coop har gjort det enda vanskeligere for oss å velge den foretrukne potetsorten.  De har begynt å selge «røde kokefaste poteter» og «gule kokefaste poteter».

De eneste potetene som er tydelig merket med store bokstaver på posen er: Princess Amadine! Det betyr at Coop selger importerte, gassede franske poteter på bekostning av norske dyrkere og potetsorter. 

Svinn på skogen?

Rosinen i pølsa i dette pill råtne spillet er selvfølgelig at dagligvarekjedene også bestemmer hvilken potet som kommer gjennom deres eget potetpakkeri og fram til butikk.

De kaller det kvalitetskontroll.

Bare på noen få år har svinnet økt drastisk. Potetpakkeriene mener at rundt 40 prosent av potetene fra de norske potetdyrkerne ikke holder kvalitetsmålet.

Det vil si feil størrelse eller at poteten har en helt ubetydelig skjønnhetsfeil. Disse potetene får selvfølgelig ikke potetprodusentene betalt for. 

Hva pakkeriene gjør med potetene er det bare noen få som foreløpig vet. Det finnes nemlig ikke svære søppelberg med poteter rundt omkring.

Men potetene selges kanskje videre til industrien? Er det svinn satt i system? Skor dagligvarekjedene og industrien seg i tillegg på verdiskapningen til de norske potetprodusentene?

Potetskam

Selv om verdens mektigste ledere ruster seg for en varslet matkrise, plasker dagligvarekjedene her hjemme fremdeles rundt i sin lille andedam. Alle forstår at det er svært usikkert om det krigsherjedede Ukraina, som er den fjerde største potetprodusenten i verden, fortsatt kan dyrke poteter. 

Men hvorfor skal vi bry oss med det? Mens norske potetdyrkere har potet på lager, importerer vi heller potet andre kunne spist. Det betyr at dagligvarekjedene tar maten ut av munnen på folk som har lite eller ingenting fra før. Det er bare ett ord for det. Skam!

Spis èn potet – nei to, tre, fire eller fem

Dersom én enkelt potetdyrker taper et par millioner kroner på dagens system, kan matberedskapen for deg og meg stå i fare. Når Norge allerede er et av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter, trenger du ikke være den skarpeste kniven i skuffen for å forstå at uten norske potetdyrkere blir det mye mindre mat på bordet. 

Hva kan du og jeg gjøre? 

Nå må vi, vanlig folk, brette opp ermene og ta ansvar. Kjøp og spis potetsortene Beate og Nansen slik at potetdyrkerne blir kvitt lagerbeholdningen sin. Har de ikke potetene i butikk? Spør etter dem.

Det haster!

Dugnad har kanskje aldri vært viktigere. Beredsakapsdugnad på norsk potet!

PS: Potetsorten Beate selges som «Røde kokefaste poteter» hos Coop!

© Copyright Heimkunnskap

Flere millioner kilo med potetsortene Beate og Nansen ligger fortsatt på lager hos norske potetdyrkere. Det betyr at de kan tape millioner av kroner. Det er vår skyld. Selv om vi ikke vet det. Forbrukerne har nemlig ansvaret.

Produsentene får nemlig ikke betalt for potetene før de ligger ferdig pakket i butikk. Uten å ta én krone i risiko styrer dagligvarekjedene de norske potetdyrkerne med jernhånd.

Systemet er så pill råttent at vanlig folk har vanskelig for å tro at det er sant. 

Bukta og begge ender

Dagligvarekjedene har selvfølgelig satt seg på alle sider av potetbordet. Her kontrollerer de norsk potetproduksjon fra bonde til bord. Konsekvensene er selvfølgelig en trussel mot både matsikkerheten til det norske folk og militærets evne til å forsvare landet vårt.

Men det spiller ingen rolle for de tre matvarekjempene. De har ingen forpliktelser. Kun rettigheter. 

Steinharde i huet

Selv om potetdyrkere i snitt investerer rundt 10 millioner kroner for å produsere mat på bordet til egen befolkning, blir de tildelt årlige kontrakter av dagligvarekjedene.

Ett-års kontrakter!

Avtaler som vi forstår ikke er verdt papiret det er skrevet på. Vi, vanlig folk, må bare «bøye oss i hatten» over at det finnes folk i Norge som er så steinharde i hue at de tør å ta risikoen. Med andre ord må potetdyrkerne ha noe av det råeste tenkesettet Norge har å by på.

De investerer i maskiner, utstyr og innsatsfaktorer. Hvert år legger de ut over to kroner for hver kilo potet de produserer. I tillegg kommer lønn, rentekostnader og avskrivninger. Men de vet ikke om de får solgt potene, selv om de har kontrakt.

Det betyr at om ikke du og jeg kjøper og spiser det Norge er skapt for å produsere, brenner de norske potetdyrkerne inne med potente sine. 

Fransk åpning

Hold deg fast. Det er nemlig ikke det verste. Selv om dagligvarekjedene ikke tar en filla risiko, må potetdyrkerne også betale dagligvarekjedene for markedsføring av potetene sine. Med andre ord blir potetprodusentene trukket 2,73 prosent av omsetningen sin.

Vi snakker ikke om småpenger. Det kan dreie seg om rundt 80 000 kroner i året eller mer for én potetdyrker. Da burde vi kunne forventet at pengene ble benyttet til å selge mer potet da? Nei da!

Coop har gjort det enda vanskeligere for oss å velge den foretrukne potetsorten.  De har begynt å selge «røde kokefaste poteter» og «gule kokefaste poteter».

De eneste potetene som er tydelig merket med store bokstaver på posen er: Princess Amadine! Det betyr at Coop selger importerte, gassede franske poteter på bekostning av norske dyrkere og potetsorter. 

Svinn på skogen?

Rosinen i pølsa i dette pill råtne spillet er selvfølgelig at dagligvarekjedene også bestemmer hvilken potet som kommer gjennom deres eget potetpakkeri og fram til butikk.

De kaller det kvalitetskontroll.

Bare på noen få år har svinnet økt drastisk. Potetpakkeriene mener at rundt 40 prosent av potetene fra de norske potetdyrkerne ikke holder kvalitetsmålet.

Det vil si feil størrelse eller at poteten har en helt ubetydelig skjønnhetsfeil. Disse potetene får selvfølgelig ikke potetprodusentene betalt for. 

Hva pakkeriene gjør med potetene er det bare noen få som foreløpig vet. Det finnes nemlig ikke svære søppelberg med poteter rundt omkring.

Men potetene selges kanskje videre til industrien? Er det svinn satt i system? Skor dagligvarekjedene og industrien seg i tillegg på verdiskapningen til de norske potetprodusentene?

Potetskam

Selv om verdens mektigste ledere ruster seg for en varslet matkrise, plasker dagligvarekjedene her hjemme fremdeles rundt i sin lille andedam. Alle forstår at det er svært usikkert om det krigsherjedede Ukraina, som er den fjerde største potetprodusenten i verden, fortsatt kan dyrke poteter. 

Men hvorfor skal vi bry oss med det? Mens norske potetdyrkere har potet på lager, importerer vi heller potet andre kunne spist. Det betyr at dagligvarekjedene tar maten ut av munnen på folk som har lite eller ingenting fra før. Det er bare ett ord for det. Skam!

Spis èn potet – nei to, tre, fire eller fem

Dersom én enkelt potetdyrker taper et par millioner kroner på dagens system, kan matberedskapen for deg og meg stå i fare. Når Norge allerede er et av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter, trenger du ikke være den skarpeste kniven i skuffen for å forstå at uten norske potetdyrkere blir det mye mindre mat på bordet. 

Hva kan du og jeg gjøre? 

Nå må vi, vanlig folk, brette opp ermene og ta ansvar. Kjøp og spis potetsortene Beate og Nansen slik at potetdyrkerne blir kvitt lagerbeholdningen sin. Har de ikke potetene i butikk? Spør etter dem.

Det haster!

Dugnad har kanskje aldri vært viktigere. Beredsakapsdugnad på norsk potet!

PS: Potetsorten Beate selges som «Røde kokefaste poteter» hos Coop!

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Ukas norske råvarer i sesong

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer