Mens folk rundt i verden sulter og er underernærte, er vi i Norge mer opptatt av formen på maten vår. Om poteten, som kommer opp av jorda ikke er pen nok, blir den skrotet.

For at poteten skal kunne klassifiseres som matpotet, må den være innafor størrelsen 41-53 millimeter i diameter. Det har potetpakkeriene besluttet.

Men kravet er strengere enn som så. Poteten må for all del ikke ha en utstikker eller noe skurv i skallet. Da vil ikke vi forbrukere spise den. 

Jorda skriker etter poteter

Det betyr at minst én av tre poteter, som dyrkes av kompetente norske bønder, aldri blir mat på bordet.

For Norges største potet-kommune innebærer det et årlig tap på millioner av kroner. Grue kommune har 48 potetdyrkere som produserer potet på 10 579 dekar.

Matjorda er sandsilt og steinfri. Med andre ord som skapt for en av de få råvarene Norge kan produsere mer av.

Klimatiske forhold gjør sesongen for å dyrke mat kort. Lagring av mat desto lengre. Heldigvis har poteten fantastiske lagringsegenskaper. 

Potet for alle penga

Hvert år produserer potetdyrkerne i Grue kommune over 31 millioner kilo potet. Prisen potetdyrkerne får for matpotet ligger rundt fem kroner per kilo.

Dersom én av tre poteter blir skrotet, kan det bety et årlig tap på 50 millioner kroner. Bare for Grue kommune. Distriktskommunen, hvor den største bidragsyteren til kommunekassa er landbruk. Vi må heller ikke glemme at potetdyrkere i kommunen produserer matsikkerhet til det norske folk.

Har bukta og begge endene

Selv om vi forbruker får skylda for at vi ikke vil kjøpe annet enn pene poteter, er det å ta mannen og ikke ballen.

Dagligvarekjedene styrer markedet av matpoteter med jernhånd.

De tilbyr potetdyrkerne ett-års kontrakter, samtidig som de eier pakkeriene. Derfor bestemmer de hvilke matpoteter som til enhver tid når fram til kjøkkenbenken til oss vanlig folk. 

Verden skriker etter mat

Konsekvensene av salgsleddet sin makt over norsk potetproduksjon kan bli fatale.

Uforutsigbare klimaendringer er FN sin største bekymring. Pandemien gav i tillegg ekstra utfordringer. FN sitt bærekraftsmål nummer to er å utrydde sult. Det målet kan være uoppnåelig innenfor tidsfristen 2030.

Dette vil Grue kommune gjøre noe med. Matsikkerhet til det norske folk og et globalt ansvar for verdens matvareproduksjon vil kunne hjelpe andre mennesker i nød.

Det betyr at premissene for hva vi i framtiden skal spise bør være det som kommer opp av jorda.

Potet-gull

Morpoteten som settes hver vår produserer selvfølgelig både små og store poteter. Målet må være å sikre at størst mulig del av avlinga blir spist. 

-Klarer Grue kommune å redusere potetsvinnet med 10 prosent, kan det bety mellom 10 og 15 millioner kroner i økte inntekter, forteller ordfører Rune Grenberg. 

-Dette er verdier som skal pløyes tilbake til næringa, for at vi fortsatt skal ha potetdyrkere i Norges største potet-kommune. På den måten kan vi sørge for mat på bordet til folk i dag og til dem som kommer etter oss. Det er vår plikt å forvalte den gullgruva vi sitter på, avslutter ordføreren.