Det spiller ingen rolle hvor mye vi betaler for maten. Bonden får ikke én øre mer. Sannheten er at når maten blir dyrere, får bonden mindre.

I 1992 fikk bonden 3,53 kroner per liter melk. Tredve år senere får bonden 5,29 kroner for samme liter’n! Men vi må faktisk betale rundt 37 kroner for 1,75 liter.

Det betyr at de mellom bonde og bord ganger med nesten fire.

Hvorfor skal vi da betale enda mer?

På 90-tallet bygde dagligvarekjedene sine egne distribusjonslagre. Da begynte de å tjene penger på varene inn i butikk og ut av butikk. Men mye vil ha mer. De innførte da ulike varianter av «hylleplassavgift». Det betyr at leverandørene må betale for å ha varer i hylla. Mer penger. Mer makt!

Derfor har 15 000 melkebønder kastet inn håndkle de siste 20 årene. De siste 7 500, som fortsatt produserer melk, må løpe fortere og fortere for stadig mindre penger. Selvfølgelig må også den norske kua produsere mer og mer melk.

De kaller det effektivisering! Maktmisbruk på bekostning av den norske bonden og norske, gratis fornybare ressurser er vel mer dekkende.

For deg og meg er det greit å vite at det eneste som blir dyrere og dyrere for hvert år er butikkhylla.

Ha en bra dag folkens😎#takkformaten
PS: Gjennomsnittsalder på den norske bonden, som produserer eksklusive råvarer nesten helt uten antibiotika, er 55 år!