Sannsynligheten er stor for at de to grisene endte sitt liv på slaktebenken. Om de får evig liv vites ikke, men de «gjenoppsto» sikkert som ribbe i en matbutikk nær deg. Uansett bidrar de to og deres tusenvis av norske artsfrender til at vi har trygg mat å sette på bordet julaften.

Vi tar det som en selvfølge, men det skal vi ikke ta for gitt. Kanskje vi skulle bruke romjula til ettertanke og refleksjoner over hvem som skal produsere maten vår i framtida.

Noen har allerede tjuvstarta. 

-Jeg er skuffa over at dagligvarekjedene ikke er villige til å spørre norske forbrukere om de vil ha norsk matproduksjon og om de er villige til å betale det ekstra det koster, sa Bondelagsleder Bjørn Gimming til NRK. 

Vinke farvel til agurken?

Saken gjaldt norsk agurkproduksjon. En av de største, norske agurkdyrkerne har stengt gartneridøra. Sagt opp 15 ansatte og kastet agurkplanter som kunne gitt en avling på en halv million agurker.

Årsak: Strømmen var for dyr. Derfor kan det bli langt mellom norske agurker i dagligvarekjedene etter jul. 

Sender regninga til vanlig folk

Skuffelsen over dagligvarekjedene kan du hive over skulderen, Gimming. De kommer aldri til  å gi fra seg én krone frivillig for å opprettholde norsk matproduksjon.

Da gjenstår bare vi. Vanlig folk, vi som allerede merker Stortingets feilslåtte beslutning om forsyningssikkerhet av kraft smertelig på pungen. Beredskap av energi til et land som er 100 prosent selvforsynt med ren, evigvarende vannkraft! Kraft som koster mellom fem og femten øre per kWh å produsere.

Hallo – er det noen voksne hjemme?

For å rydde opp i rotet mener Norges Bondelag at forbrukerne må bære kostnaden med de høye strømutgiftene for bonden. Vi skal med andre ord betale mer for maten.

At Staten tjener seg søkkrike på en helt nødvendig tjeneste til sitt eget folk er urovekkende. Men at regjeringa ikke umiddelbart snur seg rundt og betaler strømmen for norsk matproduksjon, for å sikre både arbeidsplasser og mat til befolkningen, er ikke bare alvorlig.

Det er en trussel for matsikkerheten. 

Matkasse fra EU?

Med dette utspillet har endelig Norges Bondelag, etter 30 år i stillhet, kommet ut av skapet. Bondelagsleder Gimming bekrefter at norsk landbruk skylder på alle andre for at bonden ikke tjener penger.

Dagligvarekjeder, forbrukere eller WTO-regler må tydeligvis ta ansvaret for at to bønder legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.

Er det så enkelt, Gimming?

Eller har Norges Bondelag tilpasset seg handlingsrommet Stortinget legger opp til i de årlige jordbruksoppgjørene i flere ti-år? Om det skulle være tilfellet, er det på tide å rope varsko!

Manglende konsekvensutredning av kraftmarkedet har lært oss at de folkevalgte bryr seg filla om folket. Det betyr at vi må være forberedt på at engasjementet om vi har mat på bordet, også er helt fraværende.

Nettopp fordi EU ikke kommer til å troppe opp som Foodora – dersom noen skulle tro det. 

Dreper du kua, dreper du Norge

I mange år har MDG ropt at kjøtt er klimafiendtlig uten at norsk landbruk har satt partiet ettertrykkelig på plass. Mange tror at MDG sitt forslag fra «ku til kålrot» er gjennomførbart i denne grasbelagte steinrøysa langt mot nord.

Det eneste Norge kan produsere mer av er grasfôret kjøtt, som til gjengjeld skaper effektive proteiner fra kanskje verdens mest eksklusive fordøyelsessystem.

Konsekvensen av den manglende kunnskapen om hva Norge er skapt for å produsere er at bonden, som går alene på jobb, i årevis har blitt hetset i kommentarfeltene på sosiale medier.

Muligheten som glapp

Men at norsk husdyrnæring er den største bidragsyter til folkehelsa i møte med verdens største helsetrussel antibiotikaresistente bakterier, er det svært få som vet.

Helt fra 1996, da prosjektet «Friskere dyr, mindre antibiotika» startet, har Norges Bondelag hatt mulighet til å markedsføre folkehelse-bidraget til politikere og forbrukere.

Hvor mye koster én pasient i isolat på norske sykehus i åtte måneder? Hva koster en amputasjon – som fort kan bli resultatet dersom du blir smittet av resistente bakterier? Enkel hoderegning som forteller oss hvor mye den norske bonden er verdt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Dette regnestykket har Norges Bondelag aldri holdt fram for det norske folk. Snakk om å stå igjen på perrongen når toget går. 

Siste sjanse

Selv om Norge er det eneste landet i verden som fortsatt bekjemper MRSA i svinefjøs, oppdaget Kalnes sykehus i Sarpsborg i sommer MRSA på fødeavdelingen. Multiresistent bakterie!

Derfor er det på tide at Norges Bondelag, med Bjørn Gimming i spissen, tar fram megafonen og forteller Storting og innbyggere høyt og tydelig hva det koster å nå målsettingen i landbrukspolitikken. Trygg mat på bordet til folk i dag og generasjonene som kommer etter oss. 

Eller skal det være slik at det bare er grisene i landet vårt som lever lykkelig uten antibiotikaresistente bakterier i framtida?  

Til alle bønder fra nord til sør: Tusen takk for den trygge Maten!

God Jul!