Hva mener politikerne om akevitt?

Skal en milliardindustri få lov å fortsette med gratis råvarer?

Dato: 13. august 2021

Tekst: Mariann Tveter

I 2020 solgte Vinmonopolet 1,9 millioner liter akevitt til den nette sum av 1,2 milliarder kroner. 

Én liter akevitt koster rundt 640 kroner. Staten tar 324 kroner per liter i alkoholavgift. Industri og salgsledd sitter igjen med 315,67. 

Mens potetdyrkerne, som produserer 3,3 kilo potet per liter, blir avspist med totalt 33 øre.

Hoff Industrier, som gjemmer seg bak avrensordningen, kaller verdikjeden potet for bærekraftig sirkulærøkonomi. Ingenting er bærekraftig om det ikke skapes lønnsomhet i alle ledd. 

Det er heller ikke tilfeldig at svinnet av potet øker, samtidig som akevitt-salget har hatt en formidabel vekst. 

Slik ordningen er i dag er Staten, Hoff og Arcus blitt en trussel for norsk matberedskap. 

Om potetdyrkerne bare hadde fått 20 kr for råvarene per liter akevitt kunne verdikjeden kalt seg bærekraftig. 

Skal akevittproduksjon, som er blitt en milliardindustri, få lov å fortsette med gratis råvarer? Eller skal dere som politikere regulere dette markedet?

Hva mener du om det? 

Portrett av mann

Geir Pollestad (Sp)

Dette er bare ett av veldig mange eksempler på at pengene blir fordelt skjevt og at råvareprodusenten er den store taperen.

For å bedre lønnsomheten i bondenæringen må vi rette opp i dette.

Portrett av mann

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

SV mener dette først og fremst er et symptom for den veldig bekymringsfulle utviklingen i norsk landbruk hvor noen få dagligvarekjeder i større og større grad får sette premissene for det vi produserer og spiser av frukt og grønt i Norge.

Den makta må gås i sømmene, reguleres og verdiene fordeles nedover i verdikjeden ned til bonden.

Portrett av mann

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Svarte ikke.

Guro Angell Gimse (H)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Sivert Bjørnstad (FrP)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

Portrett av mann

André N. Skjelstad (V)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Harald Moskvil (MDG)

Dette er et eksempel på at bonden ikke kan fortsette å produsere volum for å tjene penger. Med disse prisene hjelper det ikke med volum. Denne type dumping må stoppes.

Vinmonopolet som et statlig selskap må stille krav om «Fairtrade» på sine innkjøp. Prisen til produsenten må gjøre det mulig for produsenten å tjene penger og drive på en bærekraftig måte.

Videre burde et varemerke som norsk akevitt vært basert på økologiske poteter. 

Marie Sneve Martinussen (R)

Svarte ikke.

Owe Ingemann Walterzøe (INP)

INP har fått bekymringsmeldinger fra en rekke potetdyrkere som leverer 10 tonn potet og blir avspist med betaling for kun 6-7 tonn. Begrunnelsen er som oftest at resten ikke er av god nok kvalitet.

Potetprodusentene tør heller ikke å stille kritiske spørsmål av frykt for å ikke få levert potet neste gang. Enhver potetbonde skal vite at INP vil prioritere å skape en lønnsom og bærekraftig verdikjede.

Om dette er å legge om avgiftspolitikken eller andre regelendringer, er INP beredt til å ta de grepene som skal til. Det eneste Norge er tjent med er at alle ledd får anstendig betalt for sine varer.

Per Ivar Våje ( Sentrum)

Svarte ikke.

© Copyright Heimkunnskap

I 2020 solgte Vinmonopolet 1,9 millioner liter akevitt til den nette sum av 1,2 milliarder kroner. 

Én liter akevitt koster rundt 640 kroner. Staten tar 324 kroner per liter i alkoholavgift. Industri og salgsledd sitter igjen med 315,67. 

Mens potetdyrkerne, som produserer 3,3 kilo potet per liter, blir avspist med totalt 33 øre.

Hoff Industrier, som gjemmer seg bak avrensordningen, kaller verdikjeden potet for bærekraftig sirkulærøkonomi. Ingenting er bærekraftig om det ikke skapes lønnsomhet i alle ledd. 

Det er heller ikke tilfeldig at svinnet av potet øker, samtidig som akevitt-salget har hatt en formidabel vekst. 

Slik ordningen er i dag er Staten, Hoff og Arcus blitt en trussel for norsk matberedskap. 

Om potetdyrkerne bare hadde fått 20 kr for råvarene per liter akevitt kunne verdikjeden kalt seg bærekraftig. 

Skal akevittproduksjon, som er blitt en milliardindustri, få lov å fortsette med gratis råvarer? Eller skal dere som politikere regulere dette markedet?

Hva mener du om det? 

Portrett av mann

Geir Pollestad (Sp)

Dette er bare ett av veldig mange eksempler på at pengene blir fordelt skjevt og at råvareprodusenten er den store taperen.

For å bedre lønnsomheten i bondenæringen må vi rette opp i dette.

Portrett av mann

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

SV mener dette først og fremst er et symptom for den veldig bekymringsfulle utviklingen i norsk landbruk hvor noen få dagligvarekjeder i større og større grad får sette premissene for det vi produserer og spiser av frukt og grønt i Norge.

Den makta må gås i sømmene, reguleres og verdiene fordeles nedover i verdikjeden ned til bonden.

Portrett av mann

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Svarte ikke.

Guro Angell Gimse (H)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Sivert Bjørnstad (FrP)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

Portrett av mann

André N. Skjelstad (V)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Harald Moskvil (MDG)

Dette er et eksempel på at bonden ikke kan fortsette å produsere volum for å tjene penger. Med disse prisene hjelper det ikke med volum. Denne type dumping må stoppes.

Vinmonopolet som et statlig selskap må stille krav om «Fairtrade» på sine innkjøp. Prisen til produsenten må gjøre det mulig for produsenten å tjene penger og drive på en bærekraftig måte.

Videre burde et varemerke som norsk akevitt vært basert på økologiske poteter. 

Marie Sneve Martinussen (R)

Svarte ikke.

Owe Ingemann Walterzøe (INP)

INP har fått bekymringsmeldinger fra en rekke potetdyrkere som leverer 10 tonn potet og blir avspist med betaling for kun 6-7 tonn. Begrunnelsen er som oftest at resten ikke er av god nok kvalitet.

Potetprodusentene tør heller ikke å stille kritiske spørsmål av frykt for å ikke få levert potet neste gang. Enhver potetbonde skal vite at INP vil prioritere å skape en lønnsom og bærekraftig verdikjede.

Om dette er å legge om avgiftspolitikken eller andre regelendringer, er INP beredt til å ta de grepene som skal til. Det eneste Norge er tjent med er at alle ledd får anstendig betalt for sine varer.

Per Ivar Våje ( Sentrum)

Svarte ikke.

© Copyright Heimkunnskap

Få Ukas spørsmål rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer