Hva mener politikerne om manglende matberedskap?
Da Covid-19 feide inn over Norge var ikke ledelsen i landet vårt forberedt. Regjeringen hadde ikke smittevernutstyr i beredskap. Det måtte en kompis av helseminister Høie i Kina sørge for. Matberedskap er like tilfeldig. I ett av verdens rikeste land tar vi mat til 5,7 millioner innbyggere for gitt. Regjeringen lar bøndene produsere mat til egen befolkning for litt…
Dato: 21. mai 2021
Tekst: Mariann Tveter
Da Covid-19 feide inn over Norge var ikke ledelsen i landet vårt forberedt. Regjeringen hadde ikke smittevernutstyr i beredskap. Det måtte en kompis av helseminister Høie i Kina sørge for.
Matberedskap er like tilfeldig.
I ett av verdens rikeste land tar vi mat til 5,7 millioner innbyggere for gitt. Regjeringen lar bøndene produsere mat til egen befolkning for litt over 100 kr timen.
Konsekvensen er at to bønder legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.
Da Statsministeren måtte svare for matberedskap i spørretimen i Stortinget 5. mai, svarte hun at det blir lite smågodt, men vi har fisk i merder. Når neste pandemi rammer landet vårt måtte vi regne med å spise noe annet, forklarte Solberg. Solberg nevnte ikke hvem som skulle produsere det andre vi skal spise.
Fremtidens mat kommer ikke fra nedlagte fjøs.
Hvem skal produsere mat på bordet til det norske folk i fremtiden?
Geir Pollestad (Sp)
Beredskap er en av hovedgrunnene til at vi i Senterpartiet er opptatt av å styrke norsk matproduksjon.
Vi mener at mat er en helt sentral del av beredskapen og det viktigste vi kan gjøre for å bedre matberedskapen er å styrke selvforsyningen i Norge.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Svarte ikke.
Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Skal tryggheten være reell for innbyggerne i Norge må sykehusene og vår felles helsetjenesten ha nok helsepersonell, forsvaret må ha nok soldater og matproduksjonen må ha nok folk som kan jobbe med planter og dyr.
Jordbruks- og arbeidslivspolitikken må sørge for inntekter og lønninger som det går an å leve av for at flere folk bosetter seg innenlands. Krisa og nedstenginga av landet har vist den reelle matsikkerheten og beredskapen er svak på flere felt.
For det første er selvforsyningen på norske ressurser alt for lav. For det andre vil også den produksjonen vi har være usikker når vi har gjort oss så avhengig av uorganisert og utenlandsk arbeidskraft.
Storting og regjering må ta lærdom av manglene som nå er avdekket. I år blir det ingen reelle forhandlinger, men for videre politikkutforming må økt selvforsyning på norske naturressurser for å gjøre arbeid med matproduksjon og grønn sektor attraktivt også for folk som bor i landet til vanlig, løftes med kraft.
Landbruk er en næring som burde vært større i Norge. Vi skal ha omstilling av økonomien og det snakkes mye om grønt skifte. Skal vi få til det i praksis, må naturligvis grønn sektor også være en del av økonomien som kan rekruttere arbeidstakere.
Folk som sikrer at vi har den maten vi trenger for å leve, må selv også ha en lønn å leve av.
Margunn Ebbesen (H)
Svarte ikke.
Sivert Bjørnstad (FrP)
Svarte ikke.
Steinar Reiten (KrF)
På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.
Jeg beklager dette.
André N. Skjelstad (V)
Et mangfoldig landbruk spredt over hele landet med kompetente bønder og matprodusenter er en god beredskap som Venstre vil ta vare på og utvikle videre.
Videre er det viktig å ha et landbruk som utnytter de naturgitte mulighetene i de ulike norske regionene. Fisk og sjømat er også viktige i et beredskapsperspektiv i Norge.
Harald Moskvil (MDG)
Her trenger vi en ny landbrukspolitikk som heier på bøndene som produserer varer basert på norske ressurser. Vi trenger en politikk hvor bonden blir premiert for å utnytte lokale ressurser framfor importert soya og kraftfor.
En poltikk som fremmer økt variasjon i produksjonen. En politikk som fremmer korn, grønt og proteinvekster, som gjør oss mindre sårbare ved en ny pandemi.
Det er også nødvendig å se på fordelingen av pengene i hele verdikjeden fra bonden til butikken. Staten og matvaregigantene sitter igjen med mye mer enn bonden og deres andel øker stadig.
Marie Sneve Martinussen (R)
Svarte ikke.
© Copyright Heimkunnskap
Da Covid-19 feide inn over Norge var ikke ledelsen i landet vårt forberedt. Regjeringen hadde ikke smittevernutstyr i beredskap. Det måtte en kompis av helseminister Høie i Kina sørge for.
Matberedskap er like tilfeldig.
I ett av verdens rikeste land tar vi mat til 5,7 millioner innbyggere for gitt. Regjeringen lar bøndene produsere mat til egen befolkning for litt over 100 kr timen.
Konsekvensen er at to bønder legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.
Da Statsministeren måtte svare for matberedskap i spørretimen i Stortinget 5. mai, svarte hun at det blir lite smågodt, men vi har fisk i merder. Når neste pandemi rammer landet vårt måtte vi regne med å spise noe annet, forklarte Solberg. Solberg nevnte ikke hvem som skulle produsere det andre vi skal spise.
Fremtidens mat kommer ikke fra nedlagte fjøs.
Hvem skal produsere mat på bordet til det norske folk i fremtiden?
Geir Pollestad (Sp)
Beredskap er en av hovedgrunnene til at vi i Senterpartiet er opptatt av å styrke norsk matproduksjon.
Vi mener at mat er en helt sentral del av beredskapen og det viktigste vi kan gjøre for å bedre matberedskapen er å styrke selvforsyningen i Norge.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Svarte ikke.
Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Skal tryggheten være reell for innbyggerne i Norge må sykehusene og vår felles helsetjenesten ha nok helsepersonell, forsvaret må ha nok soldater og matproduksjonen må ha nok folk som kan jobbe med planter og dyr.
Jordbruks- og arbeidslivspolitikken må sørge for inntekter og lønninger som det går an å leve av for at flere folk bosetter seg innenlands. Krisa og nedstenginga av landet har vist den reelle matsikkerheten og beredskapen er svak på flere felt.
For det første er selvforsyningen på norske ressurser alt for lav. For det andre vil også den produksjonen vi har være usikker når vi har gjort oss så avhengig av uorganisert og utenlandsk arbeidskraft.
Storting og regjering må ta lærdom av manglene som nå er avdekket. I år blir det ingen reelle forhandlinger, men for videre politikkutforming må økt selvforsyning på norske naturressurser for å gjøre arbeid med matproduksjon og grønn sektor attraktivt også for folk som bor i landet til vanlig, løftes med kraft.
Landbruk er en næring som burde vært større i Norge. Vi skal ha omstilling av økonomien og det snakkes mye om grønt skifte. Skal vi få til det i praksis, må naturligvis grønn sektor også være en del av økonomien som kan rekruttere arbeidstakere.
Folk som sikrer at vi har den maten vi trenger for å leve, må selv også ha en lønn å leve av.
Margunn Ebbesen (H)
Svarte ikke.
Sivert Bjørnstad (FrP)
Svarte ikke.
Steinar Reiten (KrF)
På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.
Jeg beklager dette.
André N. Skjelstad (V)
Et mangfoldig landbruk spredt over hele landet med kompetente bønder og matprodusenter er en god beredskap som Venstre vil ta vare på og utvikle videre.
Videre er det viktig å ha et landbruk som utnytter de naturgitte mulighetene i de ulike norske regionene. Fisk og sjømat er også viktige i et beredskapsperspektiv i Norge.
Harald Moskvil (MDG)
Her trenger vi en ny landbrukspolitikk som heier på bøndene som produserer varer basert på norske ressurser. Vi trenger en politikk hvor bonden blir premiert for å utnytte lokale ressurser framfor importert soya og kraftfor.
En poltikk som fremmer økt variasjon i produksjonen. En politikk som fremmer korn, grønt og proteinvekster, som gjør oss mindre sårbare ved en ny pandemi.
Det er også nødvendig å se på fordelingen av pengene i hele verdikjeden fra bonden til butikken. Staten og matvaregigantene sitter igjen med mye mer enn bonden og deres andel øker stadig.
Marie Sneve Martinussen (R)
Svarte ikke.
© Copyright Heimkunnskap
Få Ukas spørsmål rett i innboksen mandag kl. 9