Hva sier partiprogrammet om økt matberedskap?

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

I Sveits, som er 60 prosent selvforsynt, er hovedmålet med landbruk: 

1. Matproduksjon til egen befolkning

2. Velstelt Kulturlandskap

3. Desentralisert bosetting

4. Bevaring av naturressurser

Gjennom en folkeavstemning i 1994 ble målene for dagens jordbruk bestemt, og grunnlovsfestet.  

Det betyr at innbyggerne i Sveits vet hvorfor de produserer mat til egen befolkning. Da kommer også salget av sveitsiske landbruksprodukter. 

I Norge er det stikk motsatt. Vi er under 40 prosent selvforsynt. I tillegg er det svært få innbyggere som har kunnskap om norsk matproduksjon. 

Vi vet ikke hvorfor vi skal velge norsk. 

Stortinget har delegert markedsreguleringen av mat til egen befolkning til TINE, Nortura og Felleskjøpet. Fra pandemien startet den 12. mars og frem til dags dato har ingen av de markedsregulerende virksomhetene delt status på beredskap til lydhøre kunder av norsk landbruk.  

I april 2020 måtte vi importere storfe. I september importerte vi svin. I desember importerte TINE. Mens Norge gror igjen importerer vi i dag sau. 

Med andre ord benytter vi andre lands arealer til å produsere mat vi kan produsere selv. 


Det er valg til høsten. 

Hva sier partiprogrammet om økt matberedskap?

Portrett av mann

Geir Pollestad (Sp)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Arbeiderpartiet krever ny kurs i jordbrukspolitikken. Tryggheten til innbyggerne i Norge skal bedres gjennom å skape verdier og produsere mat på norske naturressurser, i stedet for å bli enda mer avhengig av å importere blant annet korn og soyabønner.

Det vil blant annet bedre kvaliteten i grovfôrproduksjon, og prioritere utmarksbeite og setring. Arbeiderpartiet krever nå omlegging av politikken som gir sikkerhet for folk, velferd, dyr og biologisk mangfold. Truede planter og insekter er som alle vet avhengig av samspillet med beitedyrene.

For statsbudsjettet allerede i 2022 vil Arbeiderpartiet ha en investeringspakke som sikrer fornying av båsfjøs, og tilpasses bruk med inntil 30 kyr, produksjon på norske naturressurser og økt beitebruk.

Arbeiderpartiet vil forsterke setringen som enavgjørende del av norsk matkultur, også for å skape et land som er attraktivt å oppleve for turister. De kommende årene må lønnsomheten av setring forbedres.

Vi må legge til rette for produksjon av korn og grønnsaker på den beste og mest lettdrevne matjorda. Siden 2000 har kornarealet blitt redusert med 15 prosent. Dette skyldes blant annet færre kornbruk og at kornarealene faller i randsonene.

De neste årene må politikken stimulere til å oppgradere mindre og mellomstore korngårder med inntil 250-300 tonn korn høstet. Med en oppgradering av infrastrukturen på disse brukene med muligheter for å tørke og lagre korn desentralt, vil beredskapen også forsterkes.

Slik frigjøres eksisterende siloer for nasjonal beredskapslagring, og logistikken for norsk korn bedres. Dette er samtidige viktige grep for å bidra til eierforhold i norsk jordbruk generelt hvor drifta er tilpasset et spredt og personlig eierskap.

En utvikling med stadig færre aktive kornbønder til fordel for store kornentreprenører vil etter hvert utfordre hele den norske jordbruksmodellen både i kornområdene og ellers ved at produksjonen til slutt utføres av bare noen entreprenører.

Fordelingen av pengene innen matproduksjon og dagligvarehandel skal fordeles bedre. Det er svært høye lønninger blant toppene i de tre dagligvarekjedene. Arbeiderpartiet krever at verdiene i større grad tilfaller folk på traktoren og industrigulvet.

Guro Angell Gimse (H)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Sivert Bjørnstad (FrP)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

Portrett av mann

André N. Skjelstad (V)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Harald Moskvil (MDG)

Vi har nettopp utarbeidet et alternativt jordbruksoppgjør med en ramme på 2,6 mrd.  

https://d3n8a8pro7vhmx.cloudfront.net/mdg/pages/2810/attachments/original/1623148307/MDG_Alternativt_jordbruksoppgj%C3%B8r_2021_2.pdf?1623148307

Her har vi hentet inspirasjon bl.a. fra Sveits. Vår pakke til jordbruket legger opp til flere og mindre gårdsbruk, spredt utover hele landet. Vi ønsker større mangfold i produksjonen og langt mindre avhengighet at importerte innsatsfaktorer. Vi ønsker å premiere regenerative produksjonsmetoder som bygger opp jordsmonnet og husdyrproduksjoner som tar bedre vare på dyra. 

Marie Sneve Martinussen (R)

Rødts arbeidsprogram er tydelig på at vi skal øke matberedskapen i Norge. Vi har programfestet at vi vil øke den norske matproduksjonen og graden av selvforsyning med grunnlag i egne ressurser.

Vi sier at sjølforsyningsgraden korrigert for importerte kraftfôrråvarer skal være minst 50 prosent innen 2025 og 60 prosent innen 2030. Dette når vi blant annet gjennom toll på importert soya til kraftfôrbruk, ved å øke målprisen på korn og redusere prisnedskrivinga av korn til kraftfôr og å innføre et toprissystem på kraftfôr der nødvendig kraftfôr har en rimelig pris, mens toppforbruk basert på en fôrseddel per husdyrslag og bruk har en høyere pris.

I 2018 var Rødt de første til å fremme forslag om at det skal være et mål at sjølforsyningsgraden økes til 50 prosent, korrigert for importert kraftfôr. Men det er ikke nok å ha et mål. Det må tas grep for å nå det målet. De grepene tar Rødt. Vi vil øke ramma på jordbruksoppgjøret med en milliard. Og vi foreslår en tiltakspakke for jordbruket i revidert nasjonalbudsjett. Det må penger til for å gjøre jord drivbar, sette i stand setre, grøfte og få flere dyr ut på beite.

Vi stiller også et tydeligere sjølforsyningsforslag, som viser hvor Rødt vil at norsk jordbrukspolitikk skal: Vi må ha mål om 50 prosent sjølforsyning innen 2025, og 60 prosent innen 2030. Dette bør de rødgrønne partiene kunne støtte. Å ta i bruk mer jord i Norge, vil innebære en ny giv for mange nedlagte jordbruksområder, særlig på Vestlandet og Nord-Norge, og for alle de små og mellomstore bruka som utnytter de små teigene i li og fjell.

Her om dagen gliste Rema-Reitan over hele forsida til Finansavisa. Det var fordi dagligvarebaronene har blitt hele 62 milliarder rikere under koronapandemien. Det er helt uholdbart at Reitan sitter på toppen og håver inn penger basert på bøndenes og de butikkansattes arbeid. Den enorme summen dagligvarebaronene sitter igjen med, gjør bøndenes krav til småpenger i sammenligning.

Hadde bøndene sittet igjen med mer av overskuddet fra dagligvarekjedene, hadde vi hatt et rikt og variert jordbruk her i landet, og færre konflikter rundt oppgjøret. For oss er det et enkelt regnestykke: Vi tar litt fra toppen, for å sikre at de som gjør den faktiske verdiskapinga får betalt for jobben de gjør. Derfor vil vi utrede hvordan man kan flytte makt, overskudd og verdier fra de store dagligvarekonsernene til de ansatte og produsentene.

Alt for lenge har andre skummet fløten av bøndenes arbeid. Og skiftende regjeringer har snakka om hvor komplisert jordbrukspolitikken er. Men det er ikke så vanskelig: vi skal produsere norsk mat på norske naturressurser. Og sørge for at de som produserer maten, har ei lønn å leve av.

Owe Ingemann Walterzøe (INP)

Industri-og næringspartiet (INP) er helt klare på at vi vil jobbe for en størst mulig selvforsyningsgrad. Det innebærer at vi vil omprioritere kraftig på statsbudsjettet for å nå dette. Vi innser at vi nok aldri vil klare 100 prosent selvforsyningsgrad da vi har et land med begrenset dyrkbar mark og har klimatiske forhold som setter begrensninger.

Men vi kan fint øke graden av å være selvforsynt med kjøtt, melk, frukt og grønt samt korn. INP mener vi glatt skal klare å komme opp på nivået med Sveits.
Men da må vi ut av EØS-avtalen som legger føringer for norsk landbruk. Vi har handlingsrommet i og med at vi har et rekordstort handelsunderskudd. Det er også klart at vårt «handelskammer» bestående av «gutteklubben grei» som styrer mye av handelsnæringen i Norge på bekostning av den norske bonden må løses opp i.

Skal ikke gå mye nærmere inn på det her, men det er ingen tvil om at det er en engere krets «matvarebaroner» i Norge som har et nærmest monopollignende grep om importledd, grossistledd, utsalgssteder (dagligvarebransjen) og fingrene i det politiske matfatet.

Nære relasjoner i Norge kommer vi dessverre ikke utenom med tanke på at vi er et lite land der «alle kjenner all». Men politisk må vi nok løse opp i dette miljøet og stille strengere krav til inhabilitet og uavhengighet.

Vi ser med bekymring at det i realiteten er tre store som eier alle dagligvareutsalgssteder i Norge. Norge må øke matberedskapen også ved å blåse liv i kornlagre langs hele norskekysten.


INP er et sentrumsorientert, distriktsvennlig parti som vil jobbe for å desentralisere kunnskapsarbeidsplasser da vi ser at distriktene blir tappet for denne kompetansen.

Det finnes ingen grunn til å ikke stoppe sentraliseringsiveren til denne regjeringen. Er det noe pandemien har vist oss er det at vi kan digitalisere mye mer enn vi før trodde var mulig. Å skape mindre enheter i distriktene i stedet for digre sentrale organisasjoner i fylkeshovedsteder eller i hovedstaden er helt klart veien inn i fremtiden.


Å få liv i bygdene er, for oss i INP, ensbetydende med god rekruttering også til landbruket.

Per Ivar Våje ( Sentrum)

Sentrum vil øke selvbergingsgraden og sikre mest mulig norskprodusert, kortreist og sunn mat. Landbrukspolitikken skal også bidra til lavere klimagassutslipp, fremme ivaretakelsen av natur- og kulturverdier, inkludert biologisk mangfold og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.

Sentrum vil styrke grasbasert husdyrhold i distriktene og øke norsk produksjon av råstoff til kraftfôr, samt varer vi ikke er selvforsynt med i dag, som korn, frukt og grønt.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Har du fått med deg disse?

Hver mandag kl. 9:

Takk for Maten!

Hva skal du spise denne uka?

Ukas råvarer

Før du forlater meg....Få Heimkunnskap rett i innboksen hver mandag kl 9

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon.