Derfor er Norge blitt et av de få landene i verden som bare kan forsørge 35 prosent av innbyggerne sine med landbruksprodukter. Resten av det norske folk må stole på at andre land kan sørge for mat til dem.

For å forstå hvorfor 12 norske bønder la ned livsverket sitt hver eneste uke i 2021, kan vi dra en parallell til en liten produksjonsbedrift som turte å snakke makta midt imot. 

David mot Goliat

Husker du den lille sjokoladefabrikken fra Sandefjord som utfordret matvaregigantene? Like før påske i 2015 sto bake- og konditormester Rune Forsberg fra Hval sjokoladefabrikk fram i Brennpunkt på NRK og kringkastet det skitne spillet som utspant seg hos dagligvarekjedene.

Den ettertraktede sjokoladen fra Hval opplevde så stor etterspørsel at de kunne tilby produktene sine til et større publikum. Derfor ønsket de hylleplass hos matvarekjedene. Men hylleplassen måtte de betale dyrt for.

I tillegg fikk Nidar enerett på sjokolade hos Coop. Hvor mye betalte Nidar for det?

Dette er ett av svarene på spørsmålet om hvorfor det er så lite mangfold i norske matvarebutikker. Hval åpnet nettbutikk og fra folk Norge rundt tikket det inn bestillinger på sjokolade rett i postkassa. 

Sov søtt i timen

Det er umulig for den norske bonden å selge livsviktige næringsmidler til hele det norske folk på nett. Vil vi ha mat på bordet er en kostnadseffektiv og lønnsom verdikjede fra bonde til bord helt nødvendig.

Du trenger ikke være den skarpeste kniven i skuffen for å forstå at uten råvareprodusenter blir det heller ingen mat. Det betyr at bonden også må tjene penger.

Derfor kunne Brennpunkt-programmet blitt en brekkstang for nødvendige endringer av maktkonsentrasjonen dagligvarekjedene har opparbeidet seg.

Den norske bonden kunne gått fra dødsdom til håp. Hvis ansvarlige politikere og bondeorganisasjoner dengang hadde hadde grepet muligheten Hval sjokoladefabrikk gav dem. Men den gang ei. 

Makrell i tomat – nytt søndagspålegg

Sju år senere og 4 368 færre norske bønder debatteres økning av pris på makrell i tomat på  Dagsnytt 18.

I forrige uke måtte NorgesGruppen svare for en prisøkning på 33 prosent. De forsvarer påslaget med økte råvarekostnader som strøm og transport. De forteller også om knallharde forhandlinger med Orkla, som produserer pålegget.

Om makrellfiskerne og tomatdyrkerne har fått lønnspålegg er det ingen som spør om. 

Noe er råttent i Norge

Det er skremmende at vi ikke tar på alvor konsekvensene av at mange bønder må kaste inn håndkledet.

Det er jo helt absurd at den norske bonden som produserer melk og kjøtt sultefores, samtidig som forbrukerne aldri har betalt mer for maten.

Om bonden i tillegg betaler hylleplass for at egen befolkning skal få kjøpt livsviktige næringsmidler er det noe som er riv ruskende galt.

Hemmelighetskremmeriet fortsetter

Norges Bondelag, som har sittet musestille i 30 år og latt dagligvarekjedene forsyne seg grådig av bondens verdiskaping, kom i forrige uke med et utspill med krav om innsyn i priser fra bonde til bord.

Men da fikk Konkurransetilsynet vann på mølla. De besvarte utspillet fra Bondelaget med at det verken var ønskelig eller mulig å offentliggjøre prisfastsettelsen i dagligvarehandelen.

Selvfølgelig ikke. Det er bedre med tomme butikkhyller og mangel på mat.

Vi kan jo bare importere maten, eller?

Mens Spania, som allerede har utfordringer med vann, opplever sin tørreste januar og februar på manns minne, vil tiltagende uroligheter i Ukraina bidra til at prisen på importert hvete forblir høy. 

To bønder legger ned gårdsbruket sitt hver dag og gjennomsnittsalderen på den norske bonden er 55 år.

Alarmen burde gått på Stortinget for lenge siden.

Likevel er det ingen som drar i nødbremsen for å sikre norske bønder gode rammebetingelser og det norske folk matsikkerhet!