Hvem skal vi ta maten fra, NRK?
Krisene kan sende 1,5 milliarder mennesker inn i langvarig hungersnød. Men annerledeslandet har penger nok til å kjøpe seg mat, beroliger NRK oss. Norge skal med andre ord bidra til at enda flere sulter.
Dato: 30. mai 2022
Tekst: Mariann Tveter
-Når verdenseliten samles i Davos minnes vi nok en gang på at vi i Norge slipper billigere unna enn de aller fleste, skriver økonomikommentator i NRK, Cecilie Langum Becker, den 25. mai. Kommentatoren beskriver Norge som annerledeslandet.
Mens kassa i flere andre land er bunnskrapet etter pandemien, tjener Norge seg søkkrik på krisene verden nå befinner seg i. Resultatet av krisene er matmangel. Bare for andre. Ikke for oss.
Rundt 1,5 milliarder mennesker kan komme til å bli kastet inn i hungersnød i flere år.
Historie- og hodeløse politikere
Mulig det at vi slipper å sulte er å komme billig unna. Men at vi bevisst må ta maten ut av munnen på de aller fattigste, kan beskrive et Norge med verdier vi ikke bør være stolte av.
Vi gidder nemlig ikke å produsere vår egen mat. I mange år har vi til og med importert mat vi kan produsere tryggere selv.
Stortinget, som ene og alene har ansvar for matsikkerheten til egen befolkning, kan knapt forsørge 35 prosent av oss. Det gjør oss til ett av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter.
Hva om alle andre land tok like lite ansvar? Hvem skulle produsert maten vår da?
Oljemarinert fattigdom
Det er ikke pengene det står på. Økt etterspørsel etter gass pumper daglig inn flere milliarder av kroner på bok til AS Norge. Fra 2021 til 2022 kan statens inntekter fra olje og gass øke fra 289 milliarder kroner til 933 milliarder kroner.
For resten av verden har energikrisa bidratt til at prisen på gjødsel har mer enn doblet seg. Resultatet kan bli opptil 50 prosent reduserte avlinger. Fra det fruktbare jordbrukslandet Ukraina kan krigen bety mindre mat til flere hundre millioner mennesker.
Konsekvensene er at matmangel øker prisene og dermed vil flere komme til å sulte.
Pandemi-penger på bok
Cecilie Langum Becker kan fortelle at det heldigvis ikke gjelder oss. Med andre ord kan vi betale oss ut av sult og hungersnød.
-Beregninger fra Finansdepartementet tidligere i år viser at nordmenn sparte 300 milliarder kroner mer i 2020 og 2021, enn det som var gjennomsnittet de syv foregående årene. Det er 50 000 kroner per nordmann. Ekstra!
NRK-kommentatoren understreker at det selvfølgelig er mange som overhodet ikke kjenner seg igjen i tallene fra Finansdepartementet.
Det er vel også svakheten til gjennomsnittsberegning. Det treffer stort sett ingen hjemme.
Vi sier bare ja og amen
Det eneste disse gjennomsnittstallene tjener til er som grunnlag for ulne og utmattede argumenter fra politikere som vanlig folk ikke forstår, men som vi til slutt bare godtar.
Akkurat som strømprissjokket ingen politiker kan forklare oss bakgrunnen for. Vi bare godtar. Faller prisen på drivstoff under 20 kroner, synes vi plutselig det er fantastisk billig. Fordi vi godtar.
Før jordbuksoppgjøret argumenterte til og med flere politikere om at renta kom til å øke om vi investerte for mange kroner i norske bønder for å sikre oss med mat.
Er du klar til å sulte?
I stedet for å unndra oss ansvar ved å ta maten ut av munnen på folk som har lite fra før, kunne vi bidratt til at færre sultet. Men da må vi slutte å godta alt vi får tredd nedover hodene våre.
Vi må ta skjea i en annen hånd. Vi må i det minste forlange at Stortingets 169 folkevalgte tar ansvaret sitt på alvor. Sørge for at vi kan produsere mat til egen befolkning.
Hvis ikke står både du og jeg totalt uten matsikkerhet. Uansett hvor mye penger vi har kan det plutselig være vi som må legge ungene våre sultne!
© Copyright Heimkunnskap
-Når verdenseliten samles i Davos minnes vi nok en gang på at vi i Norge slipper billigere unna enn de aller fleste, skriver økonomikommentator i NRK, Cecilie Langum Becker, den 25. mai. Kommentatoren beskriver Norge som annerledeslandet.
Mens kassa i flere andre land er bunnskrapet etter pandemien, tjener Norge seg søkkrik på krisene verden nå befinner seg i. Resultatet av krisene er matmangel. Bare for andre. Ikke for oss.
Rundt 1,5 milliarder mennesker kan komme til å bli kastet inn i hungersnød i flere år.
Historie- og hodeløse politikere
Mulig det at vi slipper å sulte er å komme billig unna. Men at vi bevisst må ta maten ut av munnen på de aller fattigste, kan beskrive et Norge med verdier vi ikke bør være stolte av.
Vi gidder nemlig ikke å produsere vår egen mat. I mange år har vi til og med importert mat vi kan produsere tryggere selv.
Stortinget, som ene og alene har ansvar for matsikkerheten til egen befolkning, kan knapt forsørge 35 prosent av oss. Det gjør oss til ett av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter.
Hva om alle andre land tok like lite ansvar? Hvem skulle produsert maten vår da?
Oljemarinert fattigdom
Det er ikke pengene det står på. Økt etterspørsel etter gass pumper daglig inn flere milliarder av kroner på bok til AS Norge. Fra 2021 til 2022 kan statens inntekter fra olje og gass øke fra 289 milliarder kroner til 933 milliarder kroner.
For resten av verden har energikrisa bidratt til at prisen på gjødsel har mer enn doblet seg. Resultatet kan bli opptil 50 prosent reduserte avlinger. Fra det fruktbare jordbrukslandet Ukraina kan krigen bety mindre mat til flere hundre millioner mennesker.
Konsekvensene er at matmangel øker prisene og dermed vil flere komme til å sulte.
Pandemi-penger på bok
Cecilie Langum Becker kan fortelle at det heldigvis ikke gjelder oss. Med andre ord kan vi betale oss ut av sult og hungersnød.
-Beregninger fra Finansdepartementet tidligere i år viser at nordmenn sparte 300 milliarder kroner mer i 2020 og 2021, enn det som var gjennomsnittet de syv foregående årene. Det er 50 000 kroner per nordmann. Ekstra!
NRK-kommentatoren understreker at det selvfølgelig er mange som overhodet ikke kjenner seg igjen i tallene fra Finansdepartementet.
Det er vel også svakheten til gjennomsnittsberegning. Det treffer stort sett ingen hjemme.
Vi sier bare ja og amen
Det eneste disse gjennomsnittstallene tjener til er som grunnlag for ulne og utmattede argumenter fra politikere som vanlig folk ikke forstår, men som vi til slutt bare godtar.
Akkurat som strømprissjokket ingen politiker kan forklare oss bakgrunnen for. Vi bare godtar. Faller prisen på drivstoff under 20 kroner, synes vi plutselig det er fantastisk billig. Fordi vi godtar.
Før jordbuksoppgjøret argumenterte til og med flere politikere om at renta kom til å øke om vi investerte for mange kroner i norske bønder for å sikre oss med mat.
Er du klar til å sulte?
I stedet for å unndra oss ansvar ved å ta maten ut av munnen på folk som har lite fra før, kunne vi bidratt til at færre sultet. Men da må vi slutte å godta alt vi får tredd nedover hodene våre.
Vi må ta skjea i en annen hånd. Vi må i det minste forlange at Stortingets 169 folkevalgte tar ansvaret sitt på alvor. Sørge for at vi kan produsere mat til egen befolkning.
Hvis ikke står både du og jeg totalt uten matsikkerhet. Uansett hvor mye penger vi har kan det plutselig være vi som må legge ungene våre sultne!
© Copyright Heimkunnskap
12 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9
Vi trenger folkebevegelser og et handlekraftig folk som snur ryggen til et ødelagt maktsystem.
Enig
Nedbyggingen av kulturjord har for lengst ødelagt det beste av areal som kunne produsere mer. Men det må skke em endring i opplæringen av de kommende slekter gor å ta ansvar for ernæring og naturbevaring. Til nå er det mest romantisk tøv som serveres.
Den største, globale endringen, er å fjerne despotene og styringssettene som bringer katastrofer inn over land og folk gjennom krigføring og terror.
For noe over100 år siden hadde vi også pandemi, matmangel og dyrtid.
Folk ble da oppfordret til å dyrke egen mat. Det ble avholdt kurs for å lære folk å dyrke grønnsaker. Det ble holdt kurs for å lære folk å ta vare på frukt og bær. Min fars tante Karen holdt kurs rundt om i bygdene om konservering av frukt, bær og grønnsaker.
Kanskje må det offentlige ha matkurs igjenn. 😀
Ja, svært viktig påminnelse og her må vi huske på å så før vi kan høste.
Jeg slutter meg til kommentaren din. En endring jeg ser når jeg kjører rundt i Trøndelag, er at veldig mye areal er omgjort fra eng til åkerland. Så her er en positiv endring.
OM US-regjeringen som finansierer ødeleggelser av jordbruksprodukter: https://www.facebook.com/messenger_media/?thread_id=520541821&attachment_id=702709447693843&message_id=mid.%24cAAAAADhVmseHRaJ722BFF0xA6lq2
Fleirtalet av dei 169 på Stortinget forstår nok ikkje dette, eller dei vil ikkje ta det inn over seg.
Gode råd frå «oss vanlege her ute» bryr dei seg ikkje om, for dei veit jo best sjølv.
Og det er markedskreftene som rår.
Derfor må vi skifte ut fleirtalet på tinget.
Det er ingen som er betre enn dei som no sit på tinget.Det fikk vi bevist ved landbruksoppgjøret og diskusjonar etter det.
Nedbyggingen av kulturjord har for lengst ødelagt det beste av areal som kunne produsere mer. Men det må skje en endring i opplæringen av de kommende slekter for å ta ansvar for ernæring og naturbevaring. Til nå er det mest romantisk tøv som serveres.
Den største, globale endringen, er å fjerne despotene og styringssettene som bringer katastrofer inn over land og folk gjennom krigføring og terror.
Kanskje det er alt for mange mennesker og alt for mange som ikke bidrar.
Vi er en av verdens største fiskerinasjoner samt den største på fiskeoppdrett.
Mat fra havet er også mat.