Hvem stikker sugerøret ned i søpla?

Matpoteter for flere hundre millioner kroner blir hvert eneste år definert som «søppel». Er det fordi matmakta selger potetene videre til industrien, som lager ferdigmat av søpla?

Dato: 16. mai 2022

Tekst: Mariann Tveter

Foto: Tor Lindseth

De som klassifiserer og skroter rundt 40 prosent av matpotetene fra norske potetdyrkere er BAMA og Coop. Vi snakker om millioner av kilo med matpoteter som er produsert av norske potetdyrkere.

Det betyr at potetdyrkerne også taper flere hundre millioner av kroner hvert eneste år. 

Svinn satt i system

Samtidig som svinnet av potet har økt, vokser også markedet for ferdigmat. Potetsalat, ferdig kokte poteter, potetstappe, grill-poteter og fløtegratinerte er bare noen av produktene vi blir tilbudt av de tre dagligvarekjedene.

Grill-poteter med rosmarin koster forøvrig svimlende 105,43 kroner per kilo! 

Hvor kommer disse potetene fra? Det finnes nemlig ingen svære søppelberg med poteter rundt omkring. Er dette vrakpotetene som har blitt solgt videre til industrien? Da er det lett for matbaronene å tjene penger hvis de ikke betaler for råvarene.

De betaler da bare for transporten for potetene de selv har skrotet. Fra deres eget potetpakkeri og til videreforedling av halvfabrikata og ferdigmat. Det skjer uten at de behøver å lee på så mye som en finger! Ikke blir de møkkete på fingrene heller!

Snakker vi svinn satt i system?

Smugler potetene ut bakdøra

BAMA har forklart at 40 prosent av matpotetene som de skroter på pakkeriet går som avrens. Det betyr at disse potetene skulle endt opp som blant annet akevitt eller potetmel.

Det henger jo ikke på greip.

For det første har potetdyrkerne allerede sortert ut avrenspotetene til akevitten før de sender matpotetene til pakkeriet. Skulle ikke potetdyrkerne også fått betalt for avrensen da BAMA?

Selv om det er latterlig lavt, er statens sats 50 øre per kilo. 

Sparker liv i en død hest

Coop har en helt annen forklaring. 

-Fra våre produsenter går alle poteter som ikke vurderes til å være spisekvalitet, i henhold til kvalitetsnormen som markedsrådet for potet etablerte for mange titalls år siden, til industriproduksjon, sier kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen. 

Hva betyr egentlig det Kristiansen sier?

Her snakker Coop om en kvalitetsnorm for mange titalls år tilbake og et markedsråd som ikke eksisterer lenger.

Det var den gangen potetdyrkerne fikk levert 95 prosent av avlinga si. Den gangen Coop ikke satt på alle sider av potetbordet. Det var også den gangen vanlig folk vasket bort jorda og kokte poteter til middag daglig.

I dag mener Coop at 40 prosent av potetene fra norske potetdyrkere ikke holder spisekvalitet. Derfor sender Coop potetene videre til industrien.

Hva skjer med millioner av kilo potet som ikke kan spises, Coop?

Du spiser grise-poteter

Potetdyrkerne i Norges potetkammer produserer kanskje 20 millioner kilo matpotet-søppel hvert år til en verdi av 100 millioner kroner.

De og distriktet taper ikke bare ekstremt mange millioner kroner. Potetdyrkerne har til og med betalt 2,50 kroner per kilo i innsatsfaktorer for å produsere potetene. Dobbelt tap med andre ord!

Neste gang du kjøper en potetsalat eller andre ferdigprodukter av potet på butikken vet du at råvarene sannsynligvis er definert som ikke spisekvalitet. Det betyr at råvareprodusenten ikke har fått betalt for potetene. Og du dytter i deg noe som er definert som «ikke-spiselig»!

Det kalte vi grisepoteter i gamle dager.

Vi må snu pengestrømmen!

Sånn går det når BAMA og Coop har makt over alle sidene av potetbordet. Da kan det pill råtne sugerøret deres definere kvaliteten som «søppel» i potetkassa til en verdi av flere 100 millioner kroner.

Jo mer søppel, jo mer penger rett i lomma til matmakta!

Er det ikke på tide å flytte 100 millioner kroner dit penga hører hjemme, folkens?

  

PS: Heimkunnskap har akkurat gjennomført en forbrukerundersøkelse. Poteter rett fra lageret til dyrkerne ble sendt ut til forbrukere Norge rundt. Undersøkelsen bekreftet det vi egentlig visste. Det meldes tilbake om under én prosent svinn. Dårlig nytt for BAMA, Coop, Hoff Industrier, Arcus og mange andre i industrien som skor seg på bekostning av norske potetdyrkere.

© Copyright Heimkunnskap

De som klassifiserer og skroter rundt 40 prosent av matpotetene fra norske potetdyrkere er BAMA og Coop. Vi snakker om millioner av kilo med matpoteter som er produsert av norske potetdyrkere.

Det betyr at potetdyrkerne også taper flere hundre millioner av kroner hvert eneste år. 

Svinn satt i system

Samtidig som svinnet av potet har økt, vokser også markedet for ferdigmat. Potetsalat, ferdig kokte poteter, potetstappe, grill-poteter og fløtegratinerte er bare noen av produktene vi blir tilbudt av de tre dagligvarekjedene.

Grill-poteter med rosmarin koster forøvrig svimlende 105,43 kroner per kilo! 

Hvor kommer disse potetene fra? Det finnes nemlig ingen svære søppelberg med poteter rundt omkring. Er dette vrakpotetene som har blitt solgt videre til industrien? Da er det lett for matbaronene å tjene penger hvis de ikke betaler for råvarene.

De betaler da bare for transporten for potetene de selv har skrotet. Fra deres eget potetpakkeri og til videreforedling av halvfabrikata og ferdigmat. Det skjer uten at de behøver å lee på så mye som en finger! Ikke blir de møkkete på fingrene heller!

Snakker vi svinn satt i system?

Smugler potetene ut bakdøra

BAMA har forklart at 40 prosent av matpotetene som de skroter på pakkeriet går som avrens. Det betyr at disse potetene skulle endt opp som blant annet akevitt eller potetmel.

Det henger jo ikke på greip.

For det første har potetdyrkerne allerede sortert ut avrenspotetene til akevitten før de sender matpotetene til pakkeriet. Skulle ikke potetdyrkerne også fått betalt for avrensen da BAMA?

Selv om det er latterlig lavt, er statens sats 50 øre per kilo. 

Sparker liv i en død hest

Coop har en helt annen forklaring. 

-Fra våre produsenter går alle poteter som ikke vurderes til å være spisekvalitet, i henhold til kvalitetsnormen som markedsrådet for potet etablerte for mange titalls år siden, til industriproduksjon, sier kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen. 

Hva betyr egentlig det Kristiansen sier?

Her snakker Coop om en kvalitetsnorm for mange titalls år tilbake og et markedsråd som ikke eksisterer lenger.

Det var den gangen potetdyrkerne fikk levert 95 prosent av avlinga si. Den gangen Coop ikke satt på alle sider av potetbordet. Det var også den gangen vanlig folk vasket bort jorda og kokte poteter til middag daglig.

I dag mener Coop at 40 prosent av potetene fra norske potetdyrkere ikke holder spisekvalitet. Derfor sender Coop potetene videre til industrien.

Hva skjer med millioner av kilo potet som ikke kan spises, Coop?

Du spiser grise-poteter

Potetdyrkerne i Norges potetkammer produserer kanskje 20 millioner kilo matpotet-søppel hvert år til en verdi av 100 millioner kroner.

De og distriktet taper ikke bare ekstremt mange millioner kroner. Potetdyrkerne har til og med betalt 2,50 kroner per kilo i innsatsfaktorer for å produsere potetene. Dobbelt tap med andre ord!

Neste gang du kjøper en potetsalat eller andre ferdigprodukter av potet på butikken vet du at råvarene sannsynligvis er definert som ikke spisekvalitet. Det betyr at råvareprodusenten ikke har fått betalt for potetene. Og du dytter i deg noe som er definert som «ikke-spiselig»!

Det kalte vi grisepoteter i gamle dager.

Vi må snu pengestrømmen!

Sånn går det når BAMA og Coop har makt over alle sidene av potetbordet. Da kan det pill råtne sugerøret deres definere kvaliteten som «søppel» i potetkassa til en verdi av flere 100 millioner kroner.

Jo mer søppel, jo mer penger rett i lomma til matmakta!

Er det ikke på tide å flytte 100 millioner kroner dit penga hører hjemme, folkens?

  

PS: Heimkunnskap har akkurat gjennomført en forbrukerundersøkelse. Poteter rett fra lageret til dyrkerne ble sendt ut til forbrukere Norge rundt. Undersøkelsen bekreftet det vi egentlig visste. Det meldes tilbake om under én prosent svinn. Dårlig nytt for BAMA, Coop, Hoff Industrier, Arcus og mange andre i industrien som skor seg på bekostning av norske potetdyrkere.

© Copyright Heimkunnskap

4 kommentarer

  1. Julie Møller Digre på 16. mai 2022 kl 09:04

    Dette er viktig. Kjøper poteter utefor kjedenes norm rett fra bonden. Gode mandelpoteter eller andre sorter til 10 kr/ kg. Og grønnsaker.
    Jeg sendte melding til Reko Norge i går med oppfordring om at de bør oppfordre lokale Rekoringer og produsentene av poteter og grønnsaker utenfor normen, til å selge de i Reko. Håper at det blir virkelighet.
    Dere kan jo også påvirke her. Så viktig at vi bruker ressursene våre, særlig i denne tiden.

  2. Arnar Itland på 16. mai 2022 kl 10:17

    Delt på Facebook

  3. Bjørn Solberg på 16. mai 2022 kl 13:53

    Som tidligere gardbruker, dyrket jeg poteter til industri, både potetmjøl og pommes frites, så jeg veit litt om potetdyrking. Jeg synes tallene som kommer fram her er helt horrible!! Det er ingen logikk i at 40% av potetene ikke er spiselige! Nå dyrker vi noen få meter med potet til eget bruk, og det er ikke langt fra 100% av potetene som blir brukt når frøpotetene er sortert ut. Kjøper også fra en produsent i nærområdet, og der er også nær 100% av potene etandes
    Flott at «Heinkunnskap» setter temaet på dagsorden og avslører dagligvare-adelens umoralske hersing med norske marprodusenter!!

  4. Knut A M på 17. mai 2022 kl 03:05

    Kjøpe sekk via distributør, rett fra lager, og lite der som ikkje går gjennom, 40% etter att bonde har grovkornet, høyrest hinsides ut.

Legg igjen en kommentar




Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Ukas norske råvarer i sesong

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer