Geir Pollestad (Sp)

Svarte ikke.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Svarte ikke.

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Svarte ikke.

Guro Angell Gimse (H)

Svarte ikke.

Sivert Bjørnstad (FrP)

Svarte ikke.

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

André N. Skjelstad (V)

Svarte ikke.

Harald Moskvil (MDG)

Svarte ikke.

Marie Sneve Martinussen (R)

Stortinget ber regjeringen sette som mål at sjølforsyningsgraden korrigert for importerte kraftfôrråvarer skal være minst 50 % innen 2025 og 60 % innen 2030

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan flytte makt, overskudd og verdier fra de store dagligvarekonsernene til de ansatte og produsentene.

Finansavisen har vist hvordan Johan Johannson og Odd Reitan, eller dagligvarebaronene som Rødt liker å kalle dem, har blitt 62 milliarder rikere under koronapandemien.

Samtidig som bøndene bryter forhandlingene i jordbruksoppgjøret fordi de rett og slett ikke får muligheten til å drive et godt jordbruk på norske naturressurser av regjeringa.

Rødt vil ta pengene fra dagligvarebaronene, og gi dem til bøndene. Det er helt uholdbart at det sitter noen på toppen og håver inn penger basert på andres arbeid. Bare fordi Reitan og Johannson eier butikkene, kan de le hele veien til banken, mens bøndene som gjør den faktiske jobben med å produsere maten, og de ansatte i butikkene som sørger for at maten står i hyllene, tjener godt under gjennomsnittslønna i Norge.

Det enorme beløpet dagligvarebaronene har håvet inn det siste året, gjør bøndenes krav om to milliarder i jordbruksoppgjøret til småpenger. Hadde bøndene sittet igjen med mer av overskuddet fra dagligvarekjedene, hadde vi hatt et rikt og variert jordbruk her i landet, og færre konflikter rundt oppgjøret.

Bøndenes gjeldsgrad øker, og de får mindre og mindre betalt for maten de produserer. Samtidig tjener dagligvarebaronene enorme summer. For Rødt er det et enkelt regnestykke å ta litt fra toppen, for å sikre at de som sikrer den faktiske verdiskapinga får betalt for jobben de gjør.

Dette er et av grepene Rødt vil ta for å sikre at vi kan produsere mer av det Norge er skapt for å produsere – vi vil sikre at bøndene får ei inntekt å leve av.

Owe Ingemann Walterzøe (INP)

INP vil ha en gjennomgang av de eksisterende handelsavtaler som ikke er knyttet opp til EØS-avtalen. Ser vi vekk fra EØS-avtalen, har Norge som en del av vårt bistandsarbeid inngått mange avtaler om handel for å styrke enkelte lands økonomi.

Dette resulterer i at de aktuelle land da mister potensielle egenproduserte varer som igjen potensielt kan resultere i matvare- underskudd. Vi har mange eksempler på at norske politikere vedtar ting uten å gjennomføre konsekvenspolitikk.

Ett eksempel som kostet norsk landbruk mye var reduksjon av melkeproduksjonen på slutten av 90-tallet. Vi tilførte omstillingsmidler til landbruket i milliardklassen, slik at de da skulle gå over til strutseproduksjon.

Det gikk ca. fem år før produkter og system var på plass, men da lønnsomheten endelig ble oppnådd, innførte vi importordning for struts fra diverse afrikanske land som del av bistand? Prisen ble halvert og de norske produsenter ble utestengt fra markedet.

Dette er ett av mange eksempler man kan hente frem for å vise viktigheten av konsekvenspolitikk. Nedbygging av landbruksareal har pågått lenge. Ved å tilrettelegge for billige handelsvarer og å ikke sikre norske produkter i sesong, resulterer det i nedbyggingen.

Vi har et miljø og klima som medfører sesonger, og i de sesongene skal og bør vi verne om de norskproduserte varene. Man ønsker jo best mulig priser, som resulterer i profitt.

Nortura er en av disse leddene som derfor struper tilførsel i høysesongen for å sikre salg over lengst mulig tid. Med bedre politisk styring kan matproduksjonen i Norge økes. Et sesongvern er viktig, men vi skal ikke og bør ikke tenke for lite konsekvenspolitikk.

Hva blir konsekvensen hvis vi stenger for import fra u-land, vil vi da se på tiltak som sørger for vanntilførsel til disse landene – slik at vi ikke får folkevandring eller økonomiske flyktninger?

Det er svært komplekst og det er mange faktorer som spiller inn. Ditt eksempel med svinebonden som ønsker å produsere småfe, men som ikke ser økonomiske muligheter på grunn av lagerholdning og andre faktorer, viser kanskje at vi er blitt for industrialiserte i landbruket?

Småfe er sesongvare og kvaliteten forringes over tid på frys. Det igjen resulterer i at mat produsert for folk blir dyremat. Men her kommer jo handelsavtaler inn og sikrer utenlandsk kjøttproduksjon fremfor norsk.

Det samme gjelder frukt, når norskproduserte varer er klar for markedet, så presser store kjeder på med billige varer produsert i andre land? I 2010 ble det betalt 0,95 kr pr. kilo pærer produsert i Norge til leverandør. I butikken solgte de norske pærer for 39,90 pr. kilo. Utenlandske pærer ble solgt for kr 19,90.

Derfor gir produsenter opp. Et bedre vern om nasjonal produserte varer må på plass, slik at vi kan få økonomiske handlingsrom i landbruket til å drive landbruk.

Per Ivar Våje ( Sentrum)

For å produsere mer mat av fornybare ressurser i Norge, må vi utnytte bedre norske gras og beiteressurser. Det vil samtidig bidra til å holde kulturlandskapet i hevd og å bevare artsmangfoldet. 

Partiet Sentrum vil utrede en merke- / sertifiseringsordning som viser oppfyllelse av kriterier for bærekraft for norske jordbruksprodukter, spesielt norsk kjøtt basert på lokale beiteressurser.

Vi må også gradvis fase ut soya fra Brasil som råstoff til kraftfôr både til husdyr og fiskeoppdrett, og sikre mer norskprodusert råstoff til kraftfôr. Fiskemel, insekter og ulike produkter fra hav og skog vil kunne brukes som proteinbasert råstoff til kraftfôr.

For å stimulere til dette og andre innovative produksjoner innen bioøkonomien, vil Partiet Sentrum etablere et BIONOVA etter modell fra ENOVA, med en grunnfinansiering på 10 mrd.

Partiet Sentrum vil justere tilskuddsordningene slik at de i økt grad stimulerer til økologisk drift og andre driftsformer som sikrer mer bærekraft, karbonbinding i jord, økt biologisk mangfold og større robusthet mot klimaendringer. Vi vil ha en opptrappingsplan for 20% økologisk landbruk i Norge innen 2030, og offentlige innkjøp skal være i samsvar med dette.

Vi vil også gjeninnføre driftsvansketillegg og legge til rette for mer lokal, småskala matproduksjon, eksempelvis gjennom andelsgårder, nabolagshager og urbant jordbruk. Vi vil opprette ordninger som stimulerer til satsing på nisjeproduksjon og enklere markedstilgang for produktene.

Partiet Sentrum vil sikre matjorda gjennom et sterkere jordvern, og ta mer hensyn til dyrkbar jord i arealplanlegging. Det må etableres bedre ordninger som sikrer at når matjord unntaksvis går tapt, skal det erstattes av nytt dyrket areal.

Partiet Sentrum vil også redusere matsvinnet i hele næringskjeden, fra jord til bord, og innføre en matkastelov og avgift på matsvinn fra dagligvarebransjen. Vi vil også bidra til at kjekjøtt og hønsekjøtt blir gjort tilgjengelig for forbrukerne, og blir markedsført som gode norske matvarer av høy kvalitet.