Kan vi ha F35 i lufta uten G35 på bakken?

Det spiller ingen rolle hvor mange milliarder Støre ruster opp forsvaret med, så lenge forsvarets viktigste strategiske partner går for lut og kaldt vann. Vil vi ha piloter i lufta må vi ha bønder på bakken.

Dato: 21. mars 2022

Tekst: Mariann Tveter

Uten den norske bonden er vi totalt forsvarsløse. Det hjelper lite at Støre ber Stortinget om 3,5 milliarder kroner for å ruste opp forsvaret, så lenge Norge gror igjen.

Det er for dyrt å produsere mat av gratis, fornybare ressurser i Norge. Det er billigere å importere kraftfôr, er dagens mantra. Derfor spiller det ingen rolle hvor fjøset ligger.

Dårlig nytt for forsvar og beredskap. Korte forsyningslinjer er avgjørende for forsvarsevnen i dette langstrakte landet. 

Matbaronene bestemmer menyen

De fleste forstår at beredskapen svekkes betydelig uten et aktivt landbruk i hele landet. Men i Norge er det ikke naturen som setter premissene for hva vi skal spise. Det gjør tre dagligvarekjeder.

Uten at myndighetene har løftet en finger, har matbaronene de siste 30 årene forsynt seg grådig av bondens verdiskapning.

Konsekvensene er at 30 000 bønder har kastet inn håndkle de siste 20 årene. Derfor er Norge ett av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter.

Må slåss på tom mage

Det betyr at forsvaret må forberede seg på å forsvare et gjengrodd Norge med villniss og kratt, men med mye mindre mat.

I en krisesituasjon, som Støre ruster opp til, kan han bare forsørge 35 prosent av folket og forsvaret med mat. Med andre ord kan to av tre nordmenn komme til å mangle mat. 

Har alle en venn i Kina?

Konsekvensene av den grusomme krigen i Ukraina har plassert verdens ledere utenfor deres komfortsone. Her hjemme har nisselua, som har blitt dratt langt nedover haka etter Sovjetunionens fall på slutten av 80-tallet, begynt å rakne.

Uten beredskap blir det brannslukking. Der sitter pengene løst. Men det har vi begynt til å bli vant med.

Da pandemien feide inn over landet vårt, hadde vi ikke smittevernsutstyr. Rapporten fra korona-kommisjonen var krystallklar. Beredskapen hadde falt mellom to stoler.

Men daværende helseminister løste utfordringen. Han ringte en kompis i Kina. Tre milliarder kroner fattigere fikk vi tak i det livsnødvendige utstyret.

Må vi gå sultne i seng?

Det nytter ikke å ringe noen kompiser rundt i verden dersom forsvaret og sivilbefolkning mangler mat i en krisesituasjon.

Vi har satt oss selv i en svært sårbar situasjon ved ikke å investere i den norske bonden gjennom flere ti-år.

Derfor må vi ta maten uten av munnen på folk som har lite fra før. Dersom vi er heldig å få kjøpt mat da. Det mest sannsynlige scenario er at vi kommer til å måtte kjenne på sulten.

Både Ukraina og Ungarn har stengt eksporten av korn ut året. Hva om flere følger etter? Hva om vi ikke kan importere mat?

For mange huller i osten

Norge er 100 prosent selvforsynt med mjølk, tror politikerne.

Import av ost og andre mjølkeprodukter tilsvarer rundt 150 millioner liter mjølk årlig. Samtidig drikker vanlig folk mindre mjølk. Det betyr at mjølkekvotene er tilpasset både import og forbruk.

Hadde vi vært tøffe nok til å konkurrert mot importen av ost, kunne vi skapt beredskap.

For å produsere én kilo ost trengs 10 kilo mjølk. Ved å produsere og forbruke vår egen ost kunne vi enkelt kanalisert mjølka fra osten til andre råvarer om krise og krig oppsto. Det kalles beredskap. Sikre oss for det uforutsigbare. 

Som fisken på land

Norge kan forsørge hele Norden med fisk fra verdens nest lengste kystlinje, tror politikerne.

Etter at fiskekvoter ble et omsettelig verdipapir, har kvoter blitt solgt fra kystfiskeflåten til trålere. Det betyr at vi sender norsk, fryst fisk verden rundt som blir tint og fryst igjen før den havner i en frysedisk nær oss.

Hvis det internasjonale transportsystemet bryter sammen, kan vi vanskelig få fisk fra vårt eget farvann til norske middagsbord. Det landbaserte apparatet for å ta imot fisken er lagt ned langs store deler av kysten vår.

Det betyr også at logistikk- og transportsystemer av våre, egne havressurser er fraværende. I en krisesituasjon kan det vanskelig bygges opp på kort tid. 

Ris til egen bak

Vi kan raskt bli 100 prosent selvforsynt med potet, tror politikerne. Hva om import av ris, pasta og potet ikke var mulig? Hvor lenge kan 1 100 potetdyrkere forsørge Norges befolkning?

Rundt 12 uker!

Hva skal vi spise de resterende 40 ukene før neste avling kommer opp av jorda? Da blir bismaken av å importere mat vi kan produsere selv ekstra bitter. 

Går over bekken etter vann

I dag er vi totalt avhengig av andre land sine arealer og transportsystemer for å sikre oss selv mat. Vi importerer heller mat den norske bonden kan produsere tryggere.

Svikt i det internasjonale forsyningssystemet vil derfor ramme oss hardt. Det er kanskje på tide å utnytte de enorme ressursene vi har i denne graslagte steinrøysa langt mot nord om vi vil sikre oss med mat?

Vil Støre virkelig ha økt forsvarsevne, må han også sikre bønda lønnsomhet. Uten mat forsvinner Norges evne til å forsvare seg selv. Du trenger ikke kunnskap om beredskap for å forstå det. 

Det holder med bondevett!

Foto: Peder Mathisen / Tor Lindseth

© Copyright Heimkunnskap

Uten den norske bonden er vi totalt forsvarsløse. Det hjelper lite at Støre ber Stortinget om 3,5 milliarder kroner for å ruste opp forsvaret, så lenge Norge gror igjen.

Det er for dyrt å produsere mat av gratis, fornybare ressurser i Norge. Det er billigere å importere kraftfôr, er dagens mantra. Derfor spiller det ingen rolle hvor fjøset ligger.

Dårlig nytt for forsvar og beredskap. Korte forsyningslinjer er avgjørende for forsvarsevnen i dette langstrakte landet. 

Matbaronene bestemmer menyen

De fleste forstår at beredskapen svekkes betydelig uten et aktivt landbruk i hele landet. Men i Norge er det ikke naturen som setter premissene for hva vi skal spise. Det gjør tre dagligvarekjeder.

Uten at myndighetene har løftet en finger, har matbaronene de siste 30 årene forsynt seg grådig av bondens verdiskapning.

Konsekvensene er at 30 000 bønder har kastet inn håndkle de siste 20 årene. Derfor er Norge ett av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter.

Må slåss på tom mage

Det betyr at forsvaret må forberede seg på å forsvare et gjengrodd Norge med villniss og kratt, men med mye mindre mat.

I en krisesituasjon, som Støre ruster opp til, kan han bare forsørge 35 prosent av folket og forsvaret med mat. Med andre ord kan to av tre nordmenn komme til å mangle mat. 

Har alle en venn i Kina?

Konsekvensene av den grusomme krigen i Ukraina har plassert verdens ledere utenfor deres komfortsone. Her hjemme har nisselua, som har blitt dratt langt nedover haka etter Sovjetunionens fall på slutten av 80-tallet, begynt å rakne.

Uten beredskap blir det brannslukking. Der sitter pengene løst. Men det har vi begynt til å bli vant med.

Da pandemien feide inn over landet vårt, hadde vi ikke smittevernsutstyr. Rapporten fra korona-kommisjonen var krystallklar. Beredskapen hadde falt mellom to stoler.

Men daværende helseminister løste utfordringen. Han ringte en kompis i Kina. Tre milliarder kroner fattigere fikk vi tak i det livsnødvendige utstyret.

Må vi gå sultne i seng?

Det nytter ikke å ringe noen kompiser rundt i verden dersom forsvaret og sivilbefolkning mangler mat i en krisesituasjon.

Vi har satt oss selv i en svært sårbar situasjon ved ikke å investere i den norske bonden gjennom flere ti-år.

Derfor må vi ta maten uten av munnen på folk som har lite fra før. Dersom vi er heldig å få kjøpt mat da. Det mest sannsynlige scenario er at vi kommer til å måtte kjenne på sulten.

Både Ukraina og Ungarn har stengt eksporten av korn ut året. Hva om flere følger etter? Hva om vi ikke kan importere mat?

For mange huller i osten

Norge er 100 prosent selvforsynt med mjølk, tror politikerne.

Import av ost og andre mjølkeprodukter tilsvarer rundt 150 millioner liter mjølk årlig. Samtidig drikker vanlig folk mindre mjølk. Det betyr at mjølkekvotene er tilpasset både import og forbruk.

Hadde vi vært tøffe nok til å konkurrert mot importen av ost, kunne vi skapt beredskap.

For å produsere én kilo ost trengs 10 kilo mjølk. Ved å produsere og forbruke vår egen ost kunne vi enkelt kanalisert mjølka fra osten til andre råvarer om krise og krig oppsto. Det kalles beredskap. Sikre oss for det uforutsigbare. 

Som fisken på land

Norge kan forsørge hele Norden med fisk fra verdens nest lengste kystlinje, tror politikerne.

Etter at fiskekvoter ble et omsettelig verdipapir, har kvoter blitt solgt fra kystfiskeflåten til trålere. Det betyr at vi sender norsk, fryst fisk verden rundt som blir tint og fryst igjen før den havner i en frysedisk nær oss.

Hvis det internasjonale transportsystemet bryter sammen, kan vi vanskelig få fisk fra vårt eget farvann til norske middagsbord. Det landbaserte apparatet for å ta imot fisken er lagt ned langs store deler av kysten vår.

Det betyr også at logistikk- og transportsystemer av våre, egne havressurser er fraværende. I en krisesituasjon kan det vanskelig bygges opp på kort tid. 

Ris til egen bak

Vi kan raskt bli 100 prosent selvforsynt med potet, tror politikerne. Hva om import av ris, pasta og potet ikke var mulig? Hvor lenge kan 1 100 potetdyrkere forsørge Norges befolkning?

Rundt 12 uker!

Hva skal vi spise de resterende 40 ukene før neste avling kommer opp av jorda? Da blir bismaken av å importere mat vi kan produsere selv ekstra bitter. 

Går over bekken etter vann

I dag er vi totalt avhengig av andre land sine arealer og transportsystemer for å sikre oss selv mat. Vi importerer heller mat den norske bonden kan produsere tryggere.

Svikt i det internasjonale forsyningssystemet vil derfor ramme oss hardt. Det er kanskje på tide å utnytte de enorme ressursene vi har i denne graslagte steinrøysa langt mot nord om vi vil sikre oss med mat?

Vil Støre virkelig ha økt forsvarsevne, må han også sikre bønda lønnsomhet. Uten mat forsvinner Norges evne til å forsvare seg selv. Du trenger ikke kunnskap om beredskap for å forstå det. 

Det holder med bondevett!

Foto: Peder Mathisen / Tor Lindseth

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer