Kan vi øke verdien av fruktfatet?

Selv om distrikstsminister Helland kunne fått økt verdiskapning i distriktet servert på et sølvfat, grep hun ikke muligheten.

Dato: 2. juli 2021

Tekst: Mariann Tveter

Regjeringa lanserte sin distriktspolitikk i hjertet av Telemark i forrige uke. I Norges nest største fruktfylke var tema fra distriktsministeren hvordan desentralisere arbeidsplasser innen offentlig sektor.


Norges største fruktpakkeri ligger i Gvarv. De har investert i teknologi som gjør det mulig å spise norske epler fra innhøsting og fram til påske.

Selv om etterspørselen etter norske epler er formidabel er flaskehalsen tollvernet og salgsleddet.
Om myndighetene hadde sett verdien av at distrikt- og landbrukspolitikk går hånd i hånd kunne resultatet blitt både økt verdiskaping og høyere selvforsyningsgrad. 

Med andre ord økt matberedskap til det norske folk. 

Hva mener du om det?

Portrett av mann

Geir Pollestad (Sp)

Dette er et konkret og godt eksempel på hvor viktig det er å styrke tollvernet og svekke dagligvarekjedenes makt.

Regjeringspartiene og særlig Høyre er ivrige etter å reise land og strand rundt og meske seg med matskatter, men forstår ikke sammenhengen mellom landbrukspolitikken og det som skjer i landbruket.

Portrett av mann

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Svarte ikke.

Guro Angell Gimse (H)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Sivert Bjørnstad (FrP)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

Portrett av mann

André N. Skjelstad (V)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Harald Moskvil (MDG)

Svarte ikke.

Marie Sneve Martinussen (R)

Svarte ikke.

Owe Ingemann Walterzøe (INP)

Industri-og næringspartiet (INP) har antagelig den mest distriktsvennlige politikken av alle partier i Norge. Det er fordi vi mener at det er i distriktene verdiene skapes og skal skapes i fremtiden.

Når vi snakker om å utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen er det fordi vi ser hvilken betydning det har for distriktene at så mange innenfor næringen direkte og indirekte f.eks. offshore, kan bo hvor som helst i landet.

Denne regjeringen har «sort belte» i å sentralisere kunnskapsarbeidsplasser som tingretten, politi, sykehus og skattekontorene. INP ser ikke noen gode argumenter for å fortsette denne trenden med dagens digitale verktøy.

Telemark er mitt eget hjemfylke og jeg er stolt av det «Gvarvingene» gjør med å utvikle matberedskapen på epler. Den teknologiske nyvinningen de har fått til som gjør at vi nå kan spise ferske epler til langt utpå nyåret, er ganske så fantastisk.

Tollvernet er foreslått å løse opp i, det betyr at «de tre bukkene bruse» (les de tre dagligvarekjedene Coop, REMA 1000 og NorgesGruppen) vil importere mer epler fra utlandet og kjøpe mindre fra den norske bonden.

Det vil igjen føre til mindre matberedskap og færre eplebønder. Andre land klarer å la landbrukspolitikk gå hand i hand med en bærekraftig distriktspolitikk. Det er ingen grunn til at vi i Norge ikke skal klare det.

Da må det ikke bare stemmes nytt, men vi må endre og regulere matproduksjonen slik at det skal lønne seg å være matprodusent uten at gamle satte organisasjoner gjør det vanskelig.

Per Ivar Våje ( Sentrum)

Partiet Sentrum ser absolutt at distrikt- og landbrukspolitikken går hånd i hånd. Sammen med fiske og havbruk er jordbruk, husdyrbruk og skogbruk en ryggrad for arbeid og levende bygder over hele landet.

Vi ønsker å legge til rette for en større grad av mangfold og nisjeproduksjon av ulike produkter og enklere markedstilgang for produktene både nasjonalt og til eksport.

Vi mener også at det innenfor bioøkonomien er potensiale for nye arbeidsplasser og nye næringer, som lager alt fra nye materialer, mat, energi og medisiner. I dag eksporterer Norge i stor grad råvarer fra naturen.

Mer foredling i Norge vil gi arbeidsplasser og økt verdiskaping i form av mangfoldige ferdigvarer med høy verdi i et globalt marked. 


Partiet Sentrum mener at Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende på å levere kunnskap og tjenester om trebruk og bærekraft kombinert med merkevarebygging. Mange produkter som kan utvikles fra biomasse, brukes allerede innenfor matproduksjon, helse, bygg og i annen industri.

Sentrum vil legge til rette for økt videreforedling av produkter fra skogen og satse på den grønne bioøkonomien. I partiprogrammet nevner vi en rekke konkrete tiltak for å få dette til. Et slikt tiltak er å etablere et BIONOVA etter modell fra ENOVA, for å støtte omstillings- og utviklingsprosjekter innen bioøkonomi, grønn jordbruks- og skogbruksteknologi. 


Vi vil altså bort fra et landbruk som leverer og får betalt i henhold til volum av et begrenset antall varer, noe som også gjør produsentene / bøndene sårbare i forhold til stadig press på lavere priser. Vi må over til en mye mer variert produksjon av varer og tjenester, der grundervirksomhet, kreativitet og bærekraft premieres.

Vi må også begrense monopol-tendensen til de tre store matvarekjedene og gi tilbake mer eierskap og markedstilgang til produsentene selv. På denne måten kan vi både sikre en kvalitetsmessig høy og variert matberedskap til folket, og samtidig utvikle nye grønne arbeidsplasser og sikre levende bygder i generasjoner. 

© Copyright Heimkunnskap

Regjeringa lanserte sin distriktspolitikk i hjertet av Telemark i forrige uke. I Norges nest største fruktfylke var tema fra distriktsministeren hvordan desentralisere arbeidsplasser innen offentlig sektor.


Norges største fruktpakkeri ligger i Gvarv. De har investert i teknologi som gjør det mulig å spise norske epler fra innhøsting og fram til påske.

Selv om etterspørselen etter norske epler er formidabel er flaskehalsen tollvernet og salgsleddet.
Om myndighetene hadde sett verdien av at distrikt- og landbrukspolitikk går hånd i hånd kunne resultatet blitt både økt verdiskaping og høyere selvforsyningsgrad. 

Med andre ord økt matberedskap til det norske folk. 

Hva mener du om det?

Portrett av mann

Geir Pollestad (Sp)

Dette er et konkret og godt eksempel på hvor viktig det er å styrke tollvernet og svekke dagligvarekjedenes makt.

Regjeringspartiene og særlig Høyre er ivrige etter å reise land og strand rundt og meske seg med matskatter, men forstår ikke sammenhengen mellom landbrukspolitikken og det som skjer i landbruket.

Portrett av mann

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Svarte ikke.

Guro Angell Gimse (H)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Sivert Bjørnstad (FrP)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

Portrett av mann

André N. Skjelstad (V)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Harald Moskvil (MDG)

Svarte ikke.

Marie Sneve Martinussen (R)

Svarte ikke.

Owe Ingemann Walterzøe (INP)

Industri-og næringspartiet (INP) har antagelig den mest distriktsvennlige politikken av alle partier i Norge. Det er fordi vi mener at det er i distriktene verdiene skapes og skal skapes i fremtiden.

Når vi snakker om å utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen er det fordi vi ser hvilken betydning det har for distriktene at så mange innenfor næringen direkte og indirekte f.eks. offshore, kan bo hvor som helst i landet.

Denne regjeringen har «sort belte» i å sentralisere kunnskapsarbeidsplasser som tingretten, politi, sykehus og skattekontorene. INP ser ikke noen gode argumenter for å fortsette denne trenden med dagens digitale verktøy.

Telemark er mitt eget hjemfylke og jeg er stolt av det «Gvarvingene» gjør med å utvikle matberedskapen på epler. Den teknologiske nyvinningen de har fått til som gjør at vi nå kan spise ferske epler til langt utpå nyåret, er ganske så fantastisk.

Tollvernet er foreslått å løse opp i, det betyr at «de tre bukkene bruse» (les de tre dagligvarekjedene Coop, REMA 1000 og NorgesGruppen) vil importere mer epler fra utlandet og kjøpe mindre fra den norske bonden.

Det vil igjen føre til mindre matberedskap og færre eplebønder. Andre land klarer å la landbrukspolitikk gå hand i hand med en bærekraftig distriktspolitikk. Det er ingen grunn til at vi i Norge ikke skal klare det.

Da må det ikke bare stemmes nytt, men vi må endre og regulere matproduksjonen slik at det skal lønne seg å være matprodusent uten at gamle satte organisasjoner gjør det vanskelig.

Per Ivar Våje ( Sentrum)

Partiet Sentrum ser absolutt at distrikt- og landbrukspolitikken går hånd i hånd. Sammen med fiske og havbruk er jordbruk, husdyrbruk og skogbruk en ryggrad for arbeid og levende bygder over hele landet.

Vi ønsker å legge til rette for en større grad av mangfold og nisjeproduksjon av ulike produkter og enklere markedstilgang for produktene både nasjonalt og til eksport.

Vi mener også at det innenfor bioøkonomien er potensiale for nye arbeidsplasser og nye næringer, som lager alt fra nye materialer, mat, energi og medisiner. I dag eksporterer Norge i stor grad råvarer fra naturen.

Mer foredling i Norge vil gi arbeidsplasser og økt verdiskaping i form av mangfoldige ferdigvarer med høy verdi i et globalt marked. 


Partiet Sentrum mener at Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende på å levere kunnskap og tjenester om trebruk og bærekraft kombinert med merkevarebygging. Mange produkter som kan utvikles fra biomasse, brukes allerede innenfor matproduksjon, helse, bygg og i annen industri.

Sentrum vil legge til rette for økt videreforedling av produkter fra skogen og satse på den grønne bioøkonomien. I partiprogrammet nevner vi en rekke konkrete tiltak for å få dette til. Et slikt tiltak er å etablere et BIONOVA etter modell fra ENOVA, for å støtte omstillings- og utviklingsprosjekter innen bioøkonomi, grønn jordbruks- og skogbruksteknologi. 


Vi vil altså bort fra et landbruk som leverer og får betalt i henhold til volum av et begrenset antall varer, noe som også gjør produsentene / bøndene sårbare i forhold til stadig press på lavere priser. Vi må over til en mye mer variert produksjon av varer og tjenester, der grundervirksomhet, kreativitet og bærekraft premieres.

Vi må også begrense monopol-tendensen til de tre store matvarekjedene og gi tilbake mer eierskap og markedstilgang til produsentene selv. På denne måten kan vi både sikre en kvalitetsmessig høy og variert matberedskap til folket, og samtidig utvikle nye grønne arbeidsplasser og sikre levende bygder i generasjoner. 

© Copyright Heimkunnskap

Få Ukas spørsmål rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer