Klimadebatten – et vegetarsirkus?

I møte med klimautfordringer vi ikke vet konsekvensene av, kaster vi bort tida på å debattere havremelk som et bærekraftig alternativ til kumjølk. Vegetar-trenden kan i verste fall ende opp med tomme mathyller og sult.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Den 14. oktober skriver vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren i Aftenposten at «TINE passer havresekken». Dahlgren, som mener hun tar bærekraft på alvor, stiller spørsmål ved at prisen på ulike typer skolemjølk til barn er differensierte.

Hun reagerer på at plantebasert mjølk fra havre koster dobbelt så mye som mjølk fra kua. TINE besvarte spørsmålet fra vegetarianeren med at prisen på havremjølk gjenspeiler produksjonskostnadene.

Volumproduksjon er selvfølgelig kostnadseffektivt. At kumjølk gir høyere CO2-utslipp enn havremjølk synes Dagsnytt 18 var så interessant at de inviterte til debatt 18. oktober.

Fra ku til havre

Men hvordan havremjølk skal produseres er det ingen som stiller spørsmål ved. Heller ikke hvem som skal så og høste kornet er det videre interesse for.

Her kunne TINE, som er eid av den norske bonden, grepet muligheten til å gi vegetarentusiasten litt kunnskap om bærekraft. Det kan virke som Dahlgren tror at den norske bonden produserer kumjølk for moro skyld. Norge er selvfølgelig skapt for kuer. Derfor får vi mat på bordet av råvaren mjølk. 

Er det mulig å produsere nok havre i Norge til å dekke etterspørsel etter plantebasert mjølk fra 5,7 millioner nordmenn? Svaret er nei.

Mjølkeproduksjon er dårlig butikk

Det betyr at Dahlgren sine tanker om bærekraft ikke bare er en trussel for framtidig mat på bordet. Det er direkte livsfarlig.

De mest alvorlige konsekvensene av klimaendringer er sult. Flere folk kommer til å sulte. Da er det på tide at vi stikker fingeren godt ned i jorda og tar innover oss at vi kun kan sørge for mat til 34 prosent av befolkningen vår.

Selv om det er Stortinget som har ansvar for matsikkerheten til det norske folk, lar politikerne den norske bonden gå for lut og kaldt vann. Bønder, som har produsert mjølk i 35 år, kan fortelle at de aldri har tjent mindre penger enn de to siste årene.

Derfor ser mange mjølkeprodusenter ingen annen utvei enn å legge ned.

Kunsten å se ting i sammenheng

Maten detter ikke ned i butikkhylla Dahlgren. Dersom havremjølk har et mindre klimaavtrykk sammenlignet med kumjølk isolert sett, må vi leite fram kunnskapen som forteller oss om det store bilde.

Det dreier seg om å sette ting i riktig perspektiv. For akkurat nå er vi i ferd med å skjære av den spinkle greina vi sitter på.

Kunnskap om fotosyntesen og verdikjeden i dyreriket må vi sannsynligvis pusse støv av. Og den norske bonden, som er den eneste som kan sikre oss mat på bordet, må få økonomisk forutsigbarhet til å gjøre akkurat det. 

Havremjølk til hundre kroner liter’n

Selv om matproduksjon samlet står for store utslipp, er det norske, naturgitte og fornybare ressurser som må sette premissene for hva vi skal spise.

Det betyr at vegetartilhengeren Dahlgren ikke bare må belage seg på å betale dobbelt pris for mjølka si, hun risikerer nok heller å måtte ta fram ti-gangeren. Noen ganger kan det lønne seg å stille noen spørsmål. 

Dersom vi havner opp uten mat – spiller det ikke noen rolle hvilke klimaendringer som kommer!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Heimkunnskap

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon hver uke.  Den største trusselen for matsikkerheten er to norske bønder som legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.  Derfor deler vi kunnskap. Vil du ha norsk mat på bordet i fremtiden? Velg klokt. Velg riktig. Velg norsk i dag.

Har du fått med deg disse?

Hva skal du spise denne uka?

Ukas råvarer

Vi spør:

Hva mener politikerne?