Krigen i kornkammeret!

Mens befolkningen i Europas kornkammer forsvarer hver meter av den svarte jorda med sine liv, greier ikke vår egen regjering å beslutte om bonden skal produsere mer mathvete.

Dato: 7. mars 2022

Tekst: Mariann Tveter

Foto: U.S. Army / Getty

Samtidig som vi så bilder av det ukrainske folket som står skulder ved skulder for å beskytte atomkraftverkene fra russiske militærkjøretøy, møtte landbruksminister Sandra Borch ambisiøse, norske kornbønder i Askim.

Her diskuterte de hvordan den norske bonden skal kunne produsere mer mathvete nå som kornkranenen i Ukraina står i fare for å strupes. Jeg er ikke så sikker på om bøndene ble noe særlig klokere etter møte med Sandra. 

Et rop om hjelp

Etter to år med pandemi vet vi at den norske bonden kan brette opp ermene for å produsere det remmer og tøy kan holde for å sikre mat til Norges befolkning.

Nå står de foran en ny utfordring.

Hvordan skal bonden bidra til at vi får nok mathvete til vårt daglige brød dersom importen svikter som følge av krigen i Ukraina? 

Selvfølgelig er de norske kornbøndene villig til å stille opp for sine kollegaer i Ukraina. Men de kan ikke bære ansvaret på egne skuldre.

Bøndene har fått galopperende kostnader på gjødsel, diesel og strøm i fanget. Dette skjer samtidig som de ikke har noen mulighet for å heve kilosprisen for kornet de skal produsere. Derfor har de bedt regjeringa om garantier for å møte de økte kostnadene.

Må betale av egen lomme

Å produsere mathvete i Norge er risikosport. Kvaliteten på hvete bestemmes ikke bare av kornbonden. Klimatiske forhold gjennom sesongen kan bli avgjørende.

Men til syvende og sist er det gjødsla som blir tungen på vektskålen om det blir mathvete eller fôrkorn til dyra. Det må nemlig større mengder med kunstgjødsel til for å produsere mathvete. Vi kan ikke kreve at bonden skal bruke sparepengene sine til å sponse gjødselkjøpet. 

Kan det være så vanskelig?

De fleste skjønner at bonden ikke kan bære matsikkerheten til det norske folk på egne skuldre. Helt fra september i fjor har de økte gjødselkostnadene vært et tema – uten at regjeringa har kommet den norske kornbonden i møte.

Til og med når matmangel kan bli konsekvensene av krigen i Ukraina, er ikke regjeringa i stand til å fatte en beslutning. Dersom det vanlig argumentet for beslutningsvegring ligger til grunn, som at Norge kan betale seg ut av kriser, ja da har vi en særdeles lang moralsk vei å gå.

Hva skal til for at myndighetene forstår mekanismene bak matvaresikkerhet når krig ikke er nok. Må det en atombombe til?

Bom stopp for eksporten

Den grusomme russiske innovasjonen rammer ikke bare uskyldige mennesker i Ukraina. Matsikkerheten til millioner av mennesker verden rundt står også på spill.

Dersom russiske militærstyrker får kontroll på Ukrainas største havneby, Odessa, vil tap av forsyningslinjene ut og inn av Ukraina ikke bare være dramatisk for økonomien til Uten havn til frakteskip kan eksporten av korn fra det ukrainske hvetekammeret vanskelig la seg gjennomføre.

Det vil selvfølgelig også ramme matforsyningen til europeere. Nettopp fordi Ukraina er Europas viktigste kornkammer. For å sette dette i perspektiv er jordbruksarealet i det krigsherjede landet like stort som Tyskland, Frankrike og Storbritannia sitt areal til sammen. Sammen med Russland eksporterer Ukraina hvert år 25 prosent av verdens hvete behov.

Tårer for Ukraina

Mens ukrainske kvinner og barn forlater alt de eier og har for en uforutsigbar og usikker framtid, er menn mellom 18 og 60 år tilbake for å kjempe med livet som innsats for sitt eget land.

Dette setter de norske myndigheters beslutningsvegring i et grelt lys. Istedenfor å produsere norsk matkorn, tar vi heller maten ut av munnen på 821 millioner andre mennesker som allerede sulter rundt i verden.  

Dette fordi den norske regjering, som har nok av penger til rådighet, vegrer seg for å garantere for de økte gjødselkostnadene som kan sikre norskprodusert mathvete i solidaritet med et krigsherjet folkeslag. 

Det er til å grine av!

© Copyright Heimkunnskap

Samtidig som vi så bilder av det ukrainske folket som står skulder ved skulder for å beskytte atomkraftverkene fra russiske militærkjøretøy, møtte landbruksminister Sandra Borch ambisiøse, norske kornbønder i Askim.

Her diskuterte de hvordan den norske bonden skal kunne produsere mer mathvete nå som kornkranenen i Ukraina står i fare for å strupes. Jeg er ikke så sikker på om bøndene ble noe særlig klokere etter møte med Sandra. 

Et rop om hjelp

Etter to år med pandemi vet vi at den norske bonden kan brette opp ermene for å produsere det remmer og tøy kan holde for å sikre mat til Norges befolkning.

Nå står de foran en ny utfordring.

Hvordan skal bonden bidra til at vi får nok mathvete til vårt daglige brød dersom importen svikter som følge av krigen i Ukraina? 

Selvfølgelig er de norske kornbøndene villig til å stille opp for sine kollegaer i Ukraina. Men de kan ikke bære ansvaret på egne skuldre.

Bøndene har fått galopperende kostnader på gjødsel, diesel og strøm i fanget. Dette skjer samtidig som de ikke har noen mulighet for å heve kilosprisen for kornet de skal produsere. Derfor har de bedt regjeringa om garantier for å møte de økte kostnadene.

Må betale av egen lomme

Å produsere mathvete i Norge er risikosport. Kvaliteten på hvete bestemmes ikke bare av kornbonden. Klimatiske forhold gjennom sesongen kan bli avgjørende.

Men til syvende og sist er det gjødsla som blir tungen på vektskålen om det blir mathvete eller fôrkorn til dyra. Det må nemlig større mengder med kunstgjødsel til for å produsere mathvete. Vi kan ikke kreve at bonden skal bruke sparepengene sine til å sponse gjødselkjøpet. 

Kan det være så vanskelig?

De fleste skjønner at bonden ikke kan bære matsikkerheten til det norske folk på egne skuldre. Helt fra september i fjor har de økte gjødselkostnadene vært et tema – uten at regjeringa har kommet den norske kornbonden i møte.

Til og med når matmangel kan bli konsekvensene av krigen i Ukraina, er ikke regjeringa i stand til å fatte en beslutning. Dersom det vanlig argumentet for beslutningsvegring ligger til grunn, som at Norge kan betale seg ut av kriser, ja da har vi en særdeles lang moralsk vei å gå.

Hva skal til for at myndighetene forstår mekanismene bak matvaresikkerhet når krig ikke er nok. Må det en atombombe til?

Bom stopp for eksporten

Den grusomme russiske innovasjonen rammer ikke bare uskyldige mennesker i Ukraina. Matsikkerheten til millioner av mennesker verden rundt står også på spill.

Dersom russiske militærstyrker får kontroll på Ukrainas største havneby, Odessa, vil tap av forsyningslinjene ut og inn av Ukraina ikke bare være dramatisk for økonomien til Uten havn til frakteskip kan eksporten av korn fra det ukrainske hvetekammeret vanskelig la seg gjennomføre.

Det vil selvfølgelig også ramme matforsyningen til europeere. Nettopp fordi Ukraina er Europas viktigste kornkammer. For å sette dette i perspektiv er jordbruksarealet i det krigsherjede landet like stort som Tyskland, Frankrike og Storbritannia sitt areal til sammen. Sammen med Russland eksporterer Ukraina hvert år 25 prosent av verdens hvete behov.

Tårer for Ukraina

Mens ukrainske kvinner og barn forlater alt de eier og har for en uforutsigbar og usikker framtid, er menn mellom 18 og 60 år tilbake for å kjempe med livet som innsats for sitt eget land.

Dette setter de norske myndigheters beslutningsvegring i et grelt lys. Istedenfor å produsere norsk matkorn, tar vi heller maten ut av munnen på 821 millioner andre mennesker som allerede sulter rundt i verden.  

Dette fordi den norske regjering, som har nok av penger til rådighet, vegrer seg for å garantere for de økte gjødselkostnadene som kan sikre norskprodusert mathvete i solidaritet med et krigsherjet folkeslag. 

Det er til å grine av!

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Ukas norske råvarer i sesong

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer