La lammene leve til høstferien!

I sin iver etter å tilby ferskt lammekjøtt allerede i august, tvinger matvarekjedene bøndene til å slakte lammene én måned for tidlig. Det betyr at gratis gras blir stående igjen på beite og at lammene veier mindre.

Dato: 16. august 2021

Tekst: Mariann Tveter

Mens Norge gror igjen, reklamerer MENY og andre dagligvarekjeder med norsk lam i særklasse fra august til oktober. Dette skaper ikke bare dårlig utnyttelse av våre naturgitte utmarksressurser. Det er også dårlig klimapolitikk. Beiting fremmer nemlig binding av Co2. 

Hvilken av matvarekjedene våger å være den første som tør å møte klimautfordringene ved å sette naturens premisser foran sin egne kampanjeplaner? 

Det vil si: vente med å selge lam til de har oppnådd god slaktevekt i slutten av september.

Til slaktebenken i august

Det var en grunn til at fårikålens merkedag ble satt til siste torsdag i september. Det var dengang beitende småfe fikk mulighet til å utnytte de siste råvarene fjellet hadde å by på. Det var før dagligvarekjedene satt premissene for når vi skal spise hva.

I dag er det  kampanjeplanene til butikkene som styrer de beitende ulldottene, som både binder Co2 og gjør Norge vakrere. Men kjedene lever fremdeles i den tro at det å være først ute med å tilby kundene sine årets lammekjøtt – er et konkurransefortrinn.

Derfor har hele verdikjeden for lam måtte tilpasse seg salgsleddet.

Sauebonden må sanke dyra sine fra fjellet tidligere enn nødvendig. Dette fordi det er i august Nortura tilbyr den beste slakteprisen.

Selv om Nortura forteller at de skal være Norges mest bærekraftig matprodusent, kan det virke som de har en lang vei å gå.

Dagligvarekjedene setter dagsorden

På hjemmesiden til Nortura får sauebønder informasjon om at i år – som i fjor – ligger kampanjeplanene til dagligvarekjedene til grunn for årets lammeslakt.

Videre skriver Nortura at det endelig er markedsbalanse på lam. Fra noen år med overproduksjon av småfe, som er det kjøttet Norge er skapt for å produsere mer av, harmonerer nå tilbud og etterspørsel. 

Langreist lam fra New Zealand

I hele sommer har enkelte ferskvarekjeder solgt lammecarré i bøtter og spann. Da snakker vi om lam fra New Zealand.

Fra andre siden av jordkloden transporteres lam fra graslandet New Zealand til graslandet Norge. Nettopp fordi sauebønder på New Zealand har forstått at norske forbrukere etterspør lam hele året, og ikke bare fra august til oktober. 

Hva mener den alvorstunge klimarapporten fra FN, som kom i forrige uke, om transport av mat jorda rundt?

Er det klimavennlig?

Hvorfor importere langreist mat når vi rett og slett kan produsere den selv kortreist?

Slutt med festtalene – handling kreves!

Skal vi møte klimautfordringene med de endringer som kreves, kan vi ikke gjøre det samme som vi gjorde i fjor.

Det eneste vi oppnår er å skape de samme resultatene.

Nortura er et av bindeleddene mellom småfeprodusent og dagligvarekjeder. Da bør Nortura sine handlinger begynne å henge på greip med målsettingen om å bli Norges mest bærekraftige matprodusent!

100 prosent norsk 

Norges skattkammer er gras. Gratis gror dette graset år etter år. Med andre ord fornybart.

De eneste som kan utnytte dette graset er drøvtyggere. Dyr med fire mager. De kan leve kun av gras.

Forskning har vist at beite som benyttes av drøvtyggere binder mer Co2 enn utmark som ikke benyttes. Vi skal ikke bare redusere klimagassutslipp.

Binde Co2 er like viktig.

I tillegg vokser det mer blomster der dyr beiter. Og med blomster kommer bier, som igjen pollinerer over 30 prosent av matplantene. 

I dag utnytter vi bare en tredel av disse naturgitte, fornybare ressursene. Derfor gror Norge igjen og vi reduserer store muligheter for å binde mer Co2.

Hvordan skal vi snu trenden med norsk lam kun fra august til oktober?

Feskvarekjeden MENY sier det selv på sine egne hjemmesider. Lam i særklasse.

Det finnes ingen grunn for at vi ikke skal oppleve matglede hver eneste helg året rundt med eksklusivt kjøtt produsert på 100 prosent norske ressurser. 

Hvem tør å ta opp hansken?

Utfordringene er at lam er tradisjonsmat, og at forbrukerne synes kjøttet er kostbart. Et samarbeid mellom alle aktører fra sauebonde til middagsbord blir nødvendig.

Politisk vilje kan bli avgjørende. 

Hvem tør å være den første dagligvarekjeden, som tar klima på alvor ved å la naturen sette premissene og ikke kampanjeplanene?

Det betyr lam i kjøledisker hver helg året rundt fra slutten av september og ikke fra august!

© Copyright Heimkunnskap

Mens Norge gror igjen, reklamerer MENY og andre dagligvarekjeder med norsk lam i særklasse fra august til oktober. Dette skaper ikke bare dårlig utnyttelse av våre naturgitte utmarksressurser. Det er også dårlig klimapolitikk. Beiting fremmer nemlig binding av Co2. 

Hvilken av matvarekjedene våger å være den første som tør å møte klimautfordringene ved å sette naturens premisser foran sin egne kampanjeplaner? 

Det vil si: vente med å selge lam til de har oppnådd god slaktevekt i slutten av september.

Til slaktebenken i august

Det var en grunn til at fårikålens merkedag ble satt til siste torsdag i september. Det var dengang beitende småfe fikk mulighet til å utnytte de siste råvarene fjellet hadde å by på. Det var før dagligvarekjedene satt premissene for når vi skal spise hva.

I dag er det  kampanjeplanene til butikkene som styrer de beitende ulldottene, som både binder Co2 og gjør Norge vakrere. Men kjedene lever fremdeles i den tro at det å være først ute med å tilby kundene sine årets lammekjøtt – er et konkurransefortrinn.

Derfor har hele verdikjeden for lam måtte tilpasse seg salgsleddet.

Sauebonden må sanke dyra sine fra fjellet tidligere enn nødvendig. Dette fordi det er i august Nortura tilbyr den beste slakteprisen.

Selv om Nortura forteller at de skal være Norges mest bærekraftig matprodusent, kan det virke som de har en lang vei å gå.

Dagligvarekjedene setter dagsorden

På hjemmesiden til Nortura får sauebønder informasjon om at i år – som i fjor – ligger kampanjeplanene til dagligvarekjedene til grunn for årets lammeslakt.

Videre skriver Nortura at det endelig er markedsbalanse på lam. Fra noen år med overproduksjon av småfe, som er det kjøttet Norge er skapt for å produsere mer av, harmonerer nå tilbud og etterspørsel. 

Langreist lam fra New Zealand

I hele sommer har enkelte ferskvarekjeder solgt lammecarré i bøtter og spann. Da snakker vi om lam fra New Zealand.

Fra andre siden av jordkloden transporteres lam fra graslandet New Zealand til graslandet Norge. Nettopp fordi sauebønder på New Zealand har forstått at norske forbrukere etterspør lam hele året, og ikke bare fra august til oktober. 

Hva mener den alvorstunge klimarapporten fra FN, som kom i forrige uke, om transport av mat jorda rundt?

Er det klimavennlig?

Hvorfor importere langreist mat når vi rett og slett kan produsere den selv kortreist?

Slutt med festtalene – handling kreves!

Skal vi møte klimautfordringene med de endringer som kreves, kan vi ikke gjøre det samme som vi gjorde i fjor.

Det eneste vi oppnår er å skape de samme resultatene.

Nortura er et av bindeleddene mellom småfeprodusent og dagligvarekjeder. Da bør Nortura sine handlinger begynne å henge på greip med målsettingen om å bli Norges mest bærekraftige matprodusent!

100 prosent norsk 

Norges skattkammer er gras. Gratis gror dette graset år etter år. Med andre ord fornybart.

De eneste som kan utnytte dette graset er drøvtyggere. Dyr med fire mager. De kan leve kun av gras.

Forskning har vist at beite som benyttes av drøvtyggere binder mer Co2 enn utmark som ikke benyttes. Vi skal ikke bare redusere klimagassutslipp.

Binde Co2 er like viktig.

I tillegg vokser det mer blomster der dyr beiter. Og med blomster kommer bier, som igjen pollinerer over 30 prosent av matplantene. 

I dag utnytter vi bare en tredel av disse naturgitte, fornybare ressursene. Derfor gror Norge igjen og vi reduserer store muligheter for å binde mer Co2.

Hvordan skal vi snu trenden med norsk lam kun fra august til oktober?

Feskvarekjeden MENY sier det selv på sine egne hjemmesider. Lam i særklasse.

Det finnes ingen grunn for at vi ikke skal oppleve matglede hver eneste helg året rundt med eksklusivt kjøtt produsert på 100 prosent norske ressurser. 

Hvem tør å ta opp hansken?

Utfordringene er at lam er tradisjonsmat, og at forbrukerne synes kjøttet er kostbart. Et samarbeid mellom alle aktører fra sauebonde til middagsbord blir nødvendig.

Politisk vilje kan bli avgjørende. 

Hvem tør å være den første dagligvarekjeden, som tar klima på alvor ved å la naturen sette premissene og ikke kampanjeplanene?

Det betyr lam i kjøledisker hver helg året rundt fra slutten av september og ikke fra august!

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer