Lær av Sveits, Norge!

Mens den multifunksjonelle jordbruksproduksjonen i Sveits skapes gjennom et velfrisert kulturlandskap, sitter norsk landbruk fremdeles og stusser litt på hver sin tue. I mellomtiden gror landet igjen.

Dato: 28. juni 2021

Tekst: Mariann Tveter

På begynnelsen av 90-tallet opplevde Sveits at landet var i ferd med å gro igjen og dermed miste sin multifunksjonalitet. Da tok de grep. Konsekvensene for reiselivet kunne bli enorme tap av inntekter.

Et åpent kulturlandskap er avgjørende for å kunne tilby turister naturopplevelser innen fjellvandring, klatring, sykling og ski. Det betyr milliarder i verdiskapning for Sveits.

Turistnæringa er derfor helt avhengig av at de sveitsiske bøndene driver landskapspleie.

Reiseliv og landbruk hand i hand

Sveits regnes som et av de mest stabile demokratiene i verden. Den sterke graden av direkte demokrati gjennomføres gjennom folkeinitiativ og folkeavstemninger.

Målene for fremtidens jordbrukspolitikk ble grunnlovsfestet etter en folkeavstemning i 1994.

Jordbruket i Sveits skal ikke bare produsere mat. Bøndene skal i tillegg produsere fellesgoder. Når hver tiende arbeidstaker i Sveits har tilknytning til jordbruket, skaper biologisk mangfold og kulturlandskap matsikkerhet og økonomiske ringvirkninger for hele det sveitsiske folk. 

Til forskjell fra Norge, hvor jordbruks- og distriktspolitikk er adskilt, ser Sveits de helt åpenbare synergiene ved at jordbruk er limet i distriktene.

Uten bosetting i distriktene kan det heller ikke produseres mat eller reiseliv. 

Skreddersydd landbrukspolitikk

De mest radikale endringene Sveits har gjennomført de siste 20 årene er hvordan produsere mat, framfor hvor mye mat som skal produseres.

Virkemidlene er endret fra støtte til de ulike produksjonene i landbruket til i all hovedsak å bli basert på støtte til hvordan gårdsbruk, drift og arealer er designet.

Dette knytter seg igjen opp mot de fire hovedmålene i Sveits sin landbrukspolitikk. 

Kulturlandskapstilskudd er delt i ulike kategorier som åpent landskap, veldig brattlendt terreng, brattlendt vinproduksjon, alpin beitemark og sommerbeite. Beitende dyr som produserer mjølk- og kjøtt benyttes som landskapspleiere. Det betyr at det Sveits topografisk er skapt for å produsere av mat setter premissene for den maten som produseres.

Ny regjering – ny landbrukspolitikk

Endringene, som Sveits målrettet har gjennomført, har bidratt til økonomisk forutsigbarhet for bøndene. Når gardens ressurser setter premissene for hva bonden skal produsere sikres også avkastning på investert kapital. 

Som eneste land i verden har Norge beholdt jordbruksforhandlingene. De to organisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer hvert år den norske bonden i forhandlinger med regjeringen. I tillegg må bonden i verste fall forholde seg til ny kurs i landbrukspolitikken hvert fjerde år med ny regjering. 

Er dette bærekraftig?

En bonde fortalte meg at drømmen er å få lønn for den maten hun produserer, uten å måtte engasjere seg i utallige lag og foreninger på fritiden.

Hverdagen hennes er langt fra slik de fleste norske arbeidstakere har det. Normal arbeidstid fra fra åtte til fire, og fri lørdag og søndag. Ikke noe fjøsstell klokka 18 som krasjer med foreldremøter og fotballkamper. 

Bonden som drømmer om litt mer fritid, produserer mjølk og kjøtt. Det kan fort bli medlemskap i TINE, Nortura, Geno, Norges Bondelag, Avløserlaget, Skogeierforbundet etc.  

I tillegg har hun jobb utenfor garden.

Forskjellen er matberedskap

Sveits som Norge, er preget av krevende produksjonsforhold i store deler av landet. Men der Sveits utfordrer og målrettet gir tilskudd til produksjon av bærekraftig mat på naturgitte fornybare ressurser gror Norge igjen.

Med en produksjonsbasert landbrukspolitikk sitter de ulike produksjonene av svin, kylling, mjølk og kjøtt på hver sin tue og blir mer og mer avhengig av andre lands ressurser for å produsere mat til det norske folk.

Fordi beitedyr utnytter hvert eneste lille grasstrå i Sveits er kulturlandskapet velfrisert. I Norge står stølsdrift med sommerbeiter på Unescos verdensarvliste.

Det kan aldri skape beredskap!

© Copyright Heimkunnskap

På begynnelsen av 90-tallet opplevde Sveits at landet var i ferd med å gro igjen og dermed miste sin multifunksjonalitet. Da tok de grep. Konsekvensene for reiselivet kunne bli enorme tap av inntekter.

Et åpent kulturlandskap er avgjørende for å kunne tilby turister naturopplevelser innen fjellvandring, klatring, sykling og ski. Det betyr milliarder i verdiskapning for Sveits.

Turistnæringa er derfor helt avhengig av at de sveitsiske bøndene driver landskapspleie.

Reiseliv og landbruk hand i hand

Sveits regnes som et av de mest stabile demokratiene i verden. Den sterke graden av direkte demokrati gjennomføres gjennom folkeinitiativ og folkeavstemninger.

Målene for fremtidens jordbrukspolitikk ble grunnlovsfestet etter en folkeavstemning i 1994.

Jordbruket i Sveits skal ikke bare produsere mat. Bøndene skal i tillegg produsere fellesgoder. Når hver tiende arbeidstaker i Sveits har tilknytning til jordbruket, skaper biologisk mangfold og kulturlandskap matsikkerhet og økonomiske ringvirkninger for hele det sveitsiske folk. 

Til forskjell fra Norge, hvor jordbruks- og distriktspolitikk er adskilt, ser Sveits de helt åpenbare synergiene ved at jordbruk er limet i distriktene.

Uten bosetting i distriktene kan det heller ikke produseres mat eller reiseliv. 

Skreddersydd landbrukspolitikk

De mest radikale endringene Sveits har gjennomført de siste 20 årene er hvordan produsere mat, framfor hvor mye mat som skal produseres.

Virkemidlene er endret fra støtte til de ulike produksjonene i landbruket til i all hovedsak å bli basert på støtte til hvordan gårdsbruk, drift og arealer er designet.

Dette knytter seg igjen opp mot de fire hovedmålene i Sveits sin landbrukspolitikk. 

Kulturlandskapstilskudd er delt i ulike kategorier som åpent landskap, veldig brattlendt terreng, brattlendt vinproduksjon, alpin beitemark og sommerbeite. Beitende dyr som produserer mjølk- og kjøtt benyttes som landskapspleiere. Det betyr at det Sveits topografisk er skapt for å produsere av mat setter premissene for den maten som produseres.

Ny regjering – ny landbrukspolitikk

Endringene, som Sveits målrettet har gjennomført, har bidratt til økonomisk forutsigbarhet for bøndene. Når gardens ressurser setter premissene for hva bonden skal produsere sikres også avkastning på investert kapital. 

Som eneste land i verden har Norge beholdt jordbruksforhandlingene. De to organisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer hvert år den norske bonden i forhandlinger med regjeringen. I tillegg må bonden i verste fall forholde seg til ny kurs i landbrukspolitikken hvert fjerde år med ny regjering. 

Er dette bærekraftig?

En bonde fortalte meg at drømmen er å få lønn for den maten hun produserer, uten å måtte engasjere seg i utallige lag og foreninger på fritiden.

Hverdagen hennes er langt fra slik de fleste norske arbeidstakere har det. Normal arbeidstid fra fra åtte til fire, og fri lørdag og søndag. Ikke noe fjøsstell klokka 18 som krasjer med foreldremøter og fotballkamper. 

Bonden som drømmer om litt mer fritid, produserer mjølk og kjøtt. Det kan fort bli medlemskap i TINE, Nortura, Geno, Norges Bondelag, Avløserlaget, Skogeierforbundet etc.  

I tillegg har hun jobb utenfor garden.

Forskjellen er matberedskap

Sveits som Norge, er preget av krevende produksjonsforhold i store deler av landet. Men der Sveits utfordrer og målrettet gir tilskudd til produksjon av bærekraftig mat på naturgitte fornybare ressurser gror Norge igjen.

Med en produksjonsbasert landbrukspolitikk sitter de ulike produksjonene av svin, kylling, mjølk og kjøtt på hver sin tue og blir mer og mer avhengig av andre lands ressurser for å produsere mat til det norske folk.

Fordi beitedyr utnytter hvert eneste lille grasstrå i Sveits er kulturlandskapet velfrisert. I Norge står stølsdrift med sommerbeiter på Unescos verdensarvliste.

Det kan aldri skape beredskap!

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer