Leker butikk med bondens penger!
Hvert år mottar opplysningskontorene 160 millioner kroner av den norske bonden for å promotere råvarer fra landbruket. Selv om forbruket av enkelte norske landbruksprodukter går ned, er det ingen som blir stilt til ansvar.
Dato: 13. september 2021
Tekst: Mariann Tveter
Det må være deilig å drive butikk når du ikke har krav til inntjening på investert kapital. Til tross for navnet «opplysningskontor» er det lite vi får vite om hvordan sjappa til 160 millioner kroner går.
Lederne for opplysningskontorene vil sikkert forsvare seg med at det er vanskelig, ja rett og slett umulig å måle effekten av arbeidet de gjør. Hadde de vært fotballtrenere hadde de fått fyken på dagen.
Her blir man målt opp mot resultater, ikke noe annet. Ferdigsnakka!
Avokado kan koste deg livet
Opplysningskontoret for frukt og grønt mottar 24 millioner i året for å markedsføre den norske bonden sine råvarer. Mens potetforbruket er halvert på kort tid, har forbruket av avokado økt med mange hundre prosent.
Én av de mest vannkrevende fruktene å produsere går under navnet det grønne gullet. Derfor blir folk drept i Mexico av narkokarteller som ønsker en bit av kaka.
Likevel anbefaler det norske opplysningskontoret for frukt og grønt en avokado til kvelds. Fra å være en eksotisk frukt til spesielle anledninger har avokado fått sine egne kjøledisker hos dagligvarekjedene.
Potetdyrkeren – snart på rødlista?
Massiv markedsføring av bondens penger funker med andre ord. Bare synd at det ikke kommer poteten til gode, men et bær som stammer fra det samme kontinentet som poteten, den tørste avokadoen med det store frøet i midten.
Dette bidrar til at det blir stadig færre potetdyrkere som vil produsere det Norge er skapt for. På ti år er antall dyrkere av potet redusert fra 2786 til 1100. Det betyr at matsikkerheten for 5,7 millioner nordmenn reduseres drastisk framover.
Ost er ikke bare ost
Melk.no mottar 24,5 millioner opplysningskroner hvert år. Men drikker Kari og Ola mer melk av den grunn? Helsemyndigheter har til og med varslet om jod-mangel i befolkningen.
I tillegg har osteimporten økt tilsvarende mjølkeproduksjon fra 900 norske gårdsbruk. Da fristen gikk ut 1. august i år hadde over 100 norske mjølkeprodusenter søkt Landbruksdirektoratet om å få selge mjølkekvotene sine på til sammen 4,1 millioner liter.
Hvorfor møtes ikke osteimporten med store opplysningskampanjer om norsk ost?
Ost er en fantastisk beredskap. I kristetider er det mulig å omskape ost til mjølk.
Er det bare prat?
For 78,4 millioner kroner årlig blir vi opplyst av MatPrat om egg, fjørfe og kjøtt.
De gir oss de herligste oppskrifter på retter vi kan lage.
Men selv om egg blir markedsført hvert år for 12,8 millioner, har det likevel vært overproduksjon av råvaren i ti år.
Og mens Norge gror igjen og to bønder legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag, blir vi opplyst om kjøtt for 83 millioner årlig.
Hvor kommer alle penga fra?
Opplysningskontorene bevilges 160 millioner kroner hvert år fra Omsetningsrådet. Omsetningsrådet ble etablert i 1936. Da det var mangel på mat i Norge.
Derfor betalte den norske bonden omsetningsavgift på råvarene som de solgte. Pengene ble brukt til effektiv omsetning av bondens råvarer. Var det overproduksjon av egg betalte Omsetningsrådet annonser i aviser. Da kjøpte folk egg.
På den måten fikk folk mat på bordet og bonden fikk avsetning for varenen sine.
I dag forvalter Omsetningsrådet over 800 millioner kroner i året. Penger betalt inn av den norske bonden.
Vi spurte leder av Omsetningsrådet Bjørg Tørresdal, om avkastningen på investert kapital av opplysningsvirksomheten betalte seg. Hun svarte:
«-Omsetningsrådet har nylig hatt en gjennomgang av opplysningsvirksomheten og mener at generisk markedsføring har effekt på omsetningen av jordbruksvarer. Rådet mener derfor at det er grunnlag for å opprettholde finansieringen av tiltaket».
Det enkle er ofte det vanskeligste
Samfunnet svømmer over av matoppskrifter. For 160 millioner kroner fra opplysningskontorene årlig blir det enda flere.
Opplysningskontorenes primæroppgave handler i bunn og grunn om å dele kunnskap om noe så enkelt som:
Hvorfor skal vi velge norsk mat?
Men når du kan drive butikk med bonden sine penger er det mye enklere å opplyse om hva du skal spise og ikke hvorfor du skal spise det!
I dag er det valgdag. Velg norsk mat til valgsendingene!
Vel bekomme!
© Copyright Heimkunnskap
Det må være deilig å drive butikk når du ikke har krav til inntjening på investert kapital. Til tross for navnet «opplysningskontor» er det lite vi får vite om hvordan sjappa til 160 millioner kroner går.
Lederne for opplysningskontorene vil sikkert forsvare seg med at det er vanskelig, ja rett og slett umulig å måle effekten av arbeidet de gjør. Hadde de vært fotballtrenere hadde de fått fyken på dagen.
Her blir man målt opp mot resultater, ikke noe annet. Ferdigsnakka!
Avokado kan koste deg livet
Opplysningskontoret for frukt og grønt mottar 24 millioner i året for å markedsføre den norske bonden sine råvarer. Mens potetforbruket er halvert på kort tid, har forbruket av avokado økt med mange hundre prosent.
Én av de mest vannkrevende fruktene å produsere går under navnet det grønne gullet. Derfor blir folk drept i Mexico av narkokarteller som ønsker en bit av kaka.
Likevel anbefaler det norske opplysningskontoret for frukt og grønt en avokado til kvelds. Fra å være en eksotisk frukt til spesielle anledninger har avokado fått sine egne kjøledisker hos dagligvarekjedene.
Potetdyrkeren – snart på rødlista?
Massiv markedsføring av bondens penger funker med andre ord. Bare synd at det ikke kommer poteten til gode, men et bær som stammer fra det samme kontinentet som poteten, den tørste avokadoen med det store frøet i midten.
Dette bidrar til at det blir stadig færre potetdyrkere som vil produsere det Norge er skapt for. På ti år er antall dyrkere av potet redusert fra 2786 til 1100. Det betyr at matsikkerheten for 5,7 millioner nordmenn reduseres drastisk framover.
Ost er ikke bare ost
Melk.no mottar 24,5 millioner opplysningskroner hvert år. Men drikker Kari og Ola mer melk av den grunn? Helsemyndigheter har til og med varslet om jod-mangel i befolkningen.
I tillegg har osteimporten økt tilsvarende mjølkeproduksjon fra 900 norske gårdsbruk. Da fristen gikk ut 1. august i år hadde over 100 norske mjølkeprodusenter søkt Landbruksdirektoratet om å få selge mjølkekvotene sine på til sammen 4,1 millioner liter.
Hvorfor møtes ikke osteimporten med store opplysningskampanjer om norsk ost?
Ost er en fantastisk beredskap. I kristetider er det mulig å omskape ost til mjølk.
Er det bare prat?
For 78,4 millioner kroner årlig blir vi opplyst av MatPrat om egg, fjørfe og kjøtt.
De gir oss de herligste oppskrifter på retter vi kan lage.
Men selv om egg blir markedsført hvert år for 12,8 millioner, har det likevel vært overproduksjon av råvaren i ti år.
Og mens Norge gror igjen og to bønder legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag, blir vi opplyst om kjøtt for 83 millioner årlig.
Hvor kommer alle penga fra?
Opplysningskontorene bevilges 160 millioner kroner hvert år fra Omsetningsrådet. Omsetningsrådet ble etablert i 1936. Da det var mangel på mat i Norge.
Derfor betalte den norske bonden omsetningsavgift på råvarene som de solgte. Pengene ble brukt til effektiv omsetning av bondens råvarer. Var det overproduksjon av egg betalte Omsetningsrådet annonser i aviser. Da kjøpte folk egg.
På den måten fikk folk mat på bordet og bonden fikk avsetning for varenen sine.
I dag forvalter Omsetningsrådet over 800 millioner kroner i året. Penger betalt inn av den norske bonden.
Vi spurte leder av Omsetningsrådet Bjørg Tørresdal, om avkastningen på investert kapital av opplysningsvirksomheten betalte seg. Hun svarte:
«-Omsetningsrådet har nylig hatt en gjennomgang av opplysningsvirksomheten og mener at generisk markedsføring har effekt på omsetningen av jordbruksvarer. Rådet mener derfor at det er grunnlag for å opprettholde finansieringen av tiltaket».
Det enkle er ofte det vanskeligste
Samfunnet svømmer over av matoppskrifter. For 160 millioner kroner fra opplysningskontorene årlig blir det enda flere.
Opplysningskontorenes primæroppgave handler i bunn og grunn om å dele kunnskap om noe så enkelt som:
Hvorfor skal vi velge norsk mat?
Men når du kan drive butikk med bonden sine penger er det mye enklere å opplyse om hva du skal spise og ikke hvorfor du skal spise det!
I dag er det valgdag. Velg norsk mat til valgsendingene!
Vel bekomme!
© Copyright Heimkunnskap
Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9
