Morna Olaug – velkommen Sandra!

Selv om Bollestad har lykkes på sosiale medier, er det en næring i krise hun overlater den nye landbruksminister fra Lavangen i Troms. Når Borch nå tar fatt på den vanskelige snuoperasjonen kan hun få bruk for all sin erfaring som sauebonde.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Hadde Bollestad vært like god som landbruksminister, som hun er på sosiale medier, hadde kanskje ikke to bønder lagt ned gårdsbruket sitt hver eneste dag på hennes vakt.

Den nye landbruks- og matministeren Sandra Borch kommer ikke til å mangle utfordringer. Hun må forholde seg til et bondeopprør som ikke lenger lar seg avspise med noen tiøringer. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag venter på tilleggsforhandlinger etter brudd i vårens jordbruksoppgjør.

Selvforsyningsgrad av mat er på under 35 prosent og tre dagligvarekjeder setter i stor grad premissene for hva vi skal spise.

To bønder slukker lyset for godt i fjøset hver eneste dag. Fremtidens mat kommer ikke fra nedlagte fjøs.

Priser på 1990-nivå

I regjeringsplattformen vil de to regjeringspartiene øke produksjon av mat på norske ressurser. I tillegg skal graden av selvforsyning opp på 50 prosent, korrigert for import av fôrråvarer.

Allerede her må den nye landbruksministeren tenke nytt.

For det første må vi ha bønder som kan produsere 50 prosent av maten. Det forutsetter at nedleggelsen av gårdsbruk stanses.

Inntekten til bonden må opp. Regjeringen kan rett og slett ikke forvente at bønder skal produsere råvarer for samme prisen per kilo eller liter som de fikk på 90-tallet.

Når mer mat skal produseres av naturgitte, fornybare ressurser, som er økt bruk av utmarksbeite, må Sandra Borch også samarbeide med matvarebransjen. Det er ingen hensikt å produsere mer småfe om vi ikke får kjøpt lam i dagligvarekjedene mer enn én måned på høsten.

Den maten Norge er skapt for å produsere må med andre ord gjenspeile kjølediskene i matbutikkene. 

Det Norge er skapt for å produsere av mat, er det vi spiser minst av.

Er sentralisering svaret på alt?

Skal snuoperasjonen lykkes må hvordan vi skal produsere mat overta for hva vi produserer. Maten til dyra befinner seg i distriktene. Slakteri og foredling må i større grad tilpasses bonden og ikke dagligvarekjedene.

Norsk landbruk generelt, og de tre markedsregulerende bedriftene TINE, Felleskjøpet og Nortura spesielt, har danset etter pipa til de tre dagligvarekjedene etter å ha blitt presset på pris i snart 30 år.

Siste fra Nortura er å sentralisere all skjæring av gris i Tønsberg, som ligger i nær tilknytning til distribusjonslagrene til matgigantene. Konsekvensen er at flere hundre verdifulle arbeidsplasser forsvinner fra distriktene og kan bli irreversible. 

Selv om den nye landbruksministeren har vært ute en vinternatt før, blir det avgjørende at det er hun som har hånda på rattet.

Blanke ark og farjestifter tel

Om ikke makta til dagligvarekjedene reguleres kan snuoperasjonen i norsk landbruk bli vanskelig.

Mens Bollestad tar med seg rundt 100 000 følgere på Instagram og inntar plassen sin på Stortinget, må den tøffe, uredde dama fra et sauebruk i Nord-Norge gyve løs på oppgavene og forsøke å rette oppe alle feila fra i går. 

Lykke til Sandra!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Heimkunnskap

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon hver uke.  Den største trusselen for matsikkerheten er to norske bønder som legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.  Derfor deler vi kunnskap. Vil du ha norsk mat på bordet i fremtiden? Velg klokt. Velg riktig. Velg norsk i dag.

Har du fått med deg disse?

Hva skal du spise denne uka?

Ukas råvarer

Vi spør:

Hva mener politikerne?