Kristen-Bergehagen-småbruket-Vårnes-Lillehammer

Nå må bonden betale for matsvinn også!

Ikke nok med at den norske bonden produserer trygg og god mat til oss forbrukere. Bøndene blir i tillegg pålagt å betale en avgift for at vi skal lære å spise opp maten.

Dato: 8. november 2021

Tekst: Mariann Tveter

Hver dag løper bonden fortere og fortere for å produsere enda billigere, men like trygg mat til det norske folk. Det holder ikke. Bonden må også betale en omsetningsavgift. Deler av denne avgiften skal nå brukes til å lære deg og meg å spise opp maten vår.

Du og jeg kaster for mye av maten vi kjøper. Derfor er det vel bare rett og rimelig at de folka som knapt tjener penger på å produsere mat, også betaler for opplæring av voksne mennesker i et av verdens rikeste land? 

Bonden tar regninga

Jevnlig tikker det inn en faktura til bonden. Avsender er Omsetningsrådet. Beløpet på fakturaen avhenger av hvor mye kjøtt, mjølk eller egg bonden har produsert.

Pengene skal gå til effektiv regulering av bondens råvarer. Det betyr at for å få lov til å produsere livsviktig næringsmidler du og jeg har behov for tre ganger daglig, må bonden også betale for markedsføring av råvarene. 

Topptungt styre

Omsetningsrådet, som ble etablert av helt nødvendig grunner helt tilbake til 1936, ledes nå av en rektor fra Levanger.

I styret sitter også toppene i norsk landbruk. De samme som har ansvar for å forhandle med dagligvarekjedene og staten om pris på bondens råvarer; styrelederne fra samvirkebedriftene Nortura, TINE, Felleskjøpet og jordbruksoppgjør-forhandlerne i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Årlig forvalter disse menneskene i rådet mellom 800 og én milliard kroner – betalt av lommeboka til bonden. 

Kontorfellesskap er svaret

Selv om de aldri har delt kunnskap med oss forbrukere om hvorfor vi skal velge norsk mat, bevilger de årlig rundt 160 millioner kroner til det de mener er effektiv markedsføring av bondens råvarer. Det er kanskje derfor de har valgt opplysningskontorer til å utføre jobben?

Der i gården mangler det neimen ikke på idéer for hvordan bondens penger kan brukes! Samtidig er effekten av pengebruken umulig å måle.

Siste nytt derfra kan du lese på MatPrat sin hjemmeside. Her får du vite at alle opplysningskontorene i landbruket nå skal gå sammen om å bekjempe matsvinnet. De mener at et samarbeid på tvers av alle kontorene vil øke gjennomslagskraften i kampen mot søpla. 

Fire løk og en strømpe

Vi regner med at matsvinn-avtalen fra 2017, som ble utarbeidet etter forrige klimatoppmøte i Paris, ligger til grunn for arbeidet opplysningskontorene nå tar fatt på. Avtalen, som fikk internasjonal oppmerksomhet, har fastsatt konkrete mål for reduksjon av matsvinn fra bonde til bord.

Da kan vi kanskje bli kvitt den klimafiendtlig løkstrømpa en gang for alle? Fire løk som er ferdig emballert fra naturens side pakkes inn i det verden svømmer over av. I en strømpe av plast. Løkstrømpa er et godt eksempel på hvordan dagligvarekjedene forskyver svinnet over på oss forbrukere for å tjene mer penger.

Men det er kanskje ikke med i kampen mot matsvinn? For i styret til Oppslysningkontoret for frukt- og grønt sitter BAMA som tviholder på både plasten og penga. 

Egg møter vegg

Skal vi kaste mindre av naturens egen vitaminpille eller skal vi spise mer?

I 10 år har det vært overproduksjon av egg. Hverken Omsetningsrådet, som effektivt skal regulere bondens råvarer, eller 13 millioner årlig til opplysningsarbeid har hjulpet for å oppnå markedsbalanse. 

Moden for skraphaugen

De samme menneskene fra et topptungt norsk landbruk, går igjen i styrene i et tungrodd organisasjonssystem. Det er betimelig å spørre om de er i stand til å skille sine egne roller fra hverandre og til enhver tid ta på seg den riktige hatten? Matsikkerheten til det norske folk står på spill! 

Det er nå på høy tid at Stortinget, som har ansvaret for mat på bordet til deg og meg, evaluerer rådet som de etablerte i 1936. Den gang det var mangel på mat. I dag, 85 år seinere, mangler vi bønder. Det betyr at vi ikke har mer tid å miste! Vi må snu hver eneste stein slik at lønnsomheten for bonden øker. En begynnelse kunne vært å fjerne omsetningsavgiften. 

Ingen bonde – ikke mat på bordet!

© Copyright Heimkunnskap

Hver dag løper bonden fortere og fortere for å produsere enda billigere, men like trygg mat til det norske folk. Det holder ikke. Bonden må også betale en omsetningsavgift. Deler av denne avgiften skal nå brukes til å lære deg og meg å spise opp maten vår.

Du og jeg kaster for mye av maten vi kjøper. Derfor er det vel bare rett og rimelig at de folka som knapt tjener penger på å produsere mat, også betaler for opplæring av voksne mennesker i et av verdens rikeste land? 

Bonden tar regninga

Jevnlig tikker det inn en faktura til bonden. Avsender er Omsetningsrådet. Beløpet på fakturaen avhenger av hvor mye kjøtt, mjølk eller egg bonden har produsert.

Pengene skal gå til effektiv regulering av bondens råvarer. Det betyr at for å få lov til å produsere livsviktig næringsmidler du og jeg har behov for tre ganger daglig, må bonden også betale for markedsføring av råvarene. 

Topptungt styre

Omsetningsrådet, som ble etablert av helt nødvendig grunner helt tilbake til 1936, ledes nå av en rektor fra Levanger.

I styret sitter også toppene i norsk landbruk. De samme som har ansvar for å forhandle med dagligvarekjedene og staten om pris på bondens råvarer; styrelederne fra samvirkebedriftene Nortura, TINE, Felleskjøpet og jordbruksoppgjør-forhandlerne i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Årlig forvalter disse menneskene i rådet mellom 800 og én milliard kroner – betalt av lommeboka til bonden. 

Kontorfellesskap er svaret

Selv om de aldri har delt kunnskap med oss forbrukere om hvorfor vi skal velge norsk mat, bevilger de årlig rundt 160 millioner kroner til det de mener er effektiv markedsføring av bondens råvarer. Det er kanskje derfor de har valgt opplysningskontorer til å utføre jobben?

Der i gården mangler det neimen ikke på idéer for hvordan bondens penger kan brukes! Samtidig er effekten av pengebruken umulig å måle.

Siste nytt derfra kan du lese på MatPrat sin hjemmeside. Her får du vite at alle opplysningskontorene i landbruket nå skal gå sammen om å bekjempe matsvinnet. De mener at et samarbeid på tvers av alle kontorene vil øke gjennomslagskraften i kampen mot søpla. 

Fire løk og en strømpe

Vi regner med at matsvinn-avtalen fra 2017, som ble utarbeidet etter forrige klimatoppmøte i Paris, ligger til grunn for arbeidet opplysningskontorene nå tar fatt på. Avtalen, som fikk internasjonal oppmerksomhet, har fastsatt konkrete mål for reduksjon av matsvinn fra bonde til bord.

Da kan vi kanskje bli kvitt den klimafiendtlig løkstrømpa en gang for alle? Fire løk som er ferdig emballert fra naturens side pakkes inn i det verden svømmer over av. I en strømpe av plast. Løkstrømpa er et godt eksempel på hvordan dagligvarekjedene forskyver svinnet over på oss forbrukere for å tjene mer penger.

Men det er kanskje ikke med i kampen mot matsvinn? For i styret til Oppslysningkontoret for frukt- og grønt sitter BAMA som tviholder på både plasten og penga. 

Egg møter vegg

Skal vi kaste mindre av naturens egen vitaminpille eller skal vi spise mer?

I 10 år har det vært overproduksjon av egg. Hverken Omsetningsrådet, som effektivt skal regulere bondens råvarer, eller 13 millioner årlig til opplysningsarbeid har hjulpet for å oppnå markedsbalanse. 

Moden for skraphaugen

De samme menneskene fra et topptungt norsk landbruk, går igjen i styrene i et tungrodd organisasjonssystem. Det er betimelig å spørre om de er i stand til å skille sine egne roller fra hverandre og til enhver tid ta på seg den riktige hatten? Matsikkerheten til det norske folk står på spill! 

Det er nå på høy tid at Stortinget, som har ansvaret for mat på bordet til deg og meg, evaluerer rådet som de etablerte i 1936. Den gang det var mangel på mat. I dag, 85 år seinere, mangler vi bønder. Det betyr at vi ikke har mer tid å miste! Vi må snu hver eneste stein slik at lønnsomheten for bonden øker. En begynnelse kunne vært å fjerne omsetningsavgiften. 

Ingen bonde – ikke mat på bordet!

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer