Når kan du spise norske epler til mai?

Hos Norges mest avanserte fruktlager forlenges sesongen av epler med ny teknologi. Ved å forsinke nedbrytningsprosessen kan vi få ferske norske epler til langt over påske.

Dato: 3. oktober 2022

Tekst: Mariann Tveter

Foto: Ove Sandersen

Ultralav-oksygen-lagring (ULO) kalles teknologien. Ved å tilføre nitrogen og karbondioksid reduseres oksygennivået. Eplene går i «dvale» og nedbrytningsprosessen går saktere.

Det avanserte fruktlageret, som har investert 19 millioner kroner i ti celler med ny teknologi, ligger i Telemark. Målet for Norges nest største fruktfylke er å utvide eplesesongen med hele fem måneder innen 10 år. Fram mot 2023 ventes derfor en vekst i eplevolumet på 30 prosent.

Det betyr at vi kan spise norske epler til langt ut i mai. I første omgang er det eplesorten Rubinstep som det satses på. Etter hvert kommer også Rød Elstar i en forlenget sesong.

Lagringskapasiteten i hver av de ti cellene er 280 kasser. Til sammen 70-75 tonn epler.

Tysk teknologi-kompetanse

Eplesortene som egner seg godt til langtidslagring er Rød Aroma, Rubinstep og Elstar. I Tyskland er sortene blitt testet. Lavt oksygennivå er en teknologi som har vært benyttet i Europa i mer enn 50 år.

På et testlaboratorium i Hamburg fant representanter for det norske fruktlageret spesialkompetansen de trengte. Lastebillass med epler fra Telemark ble fraktet til Tyskland for å knekke lagringskoden til de ulike sortene.

I tre år forsket tyskerne for å finne riktig kombinasjon av temperatur, oksygennivå og karbondioksid slik at eplene holdt seg friske og sprø i månedsvis.

Lagringsteknologien består av to adskilte systemer. Nitrogen for å redusere oksygennivået og CO2 som kuldemedium.

Legger eplene i kunstig koma

Lagringsteknologien består av to adskilte systemer. Det ene systemet innebærer at nitrogen hentes fra lufta utenfra via en generator. Nitrogenet reduserer oksygennivået i cellene ned til fem prosent. Deretter forbruker eplene fire prosent av oksygenet for å gå inn i en slags «dvale».

Et styringssystem sørger for at cellene stabiliseres med den siste prosenten med oksygen. Dette er nødvendig for å holde liv i eplene. Det andre systemet er basert på kjøling.

Fruktlageret har tenkt bærekraft og miljø ved å bruke CO2 som kuldemedium. Det styrer temperaturen. Systemene overvåkes døgnkontinuerlig. Store verdier står på spill. 

Nåløyet er både trangt og smalt

Veien fra utvelgelse av eplesorter til salgsvare i butikk er lang og kronglete. Det første møtet  med den tsjekkiske sorten Rubinstep fant sted så langt tilbake som i 2006.

Det innledende forsøket er alltid testsmaking – uavhengig sort. Smaker eple godt?

Selv om det barske, norske klima krever robuste eplesorter, ønskes likevel store avlinger. Fra sortsforsøket ute i felt har smak, størrelse, kvalitet, avling, holdbarhet, sukker- og syrebalanse av Rubinstep blitt grundig analysert. 

Rubinstep passerte testene og i 2008 bestilte fruktfylket 30 000 trær. I 2013 startet utplantingen i Telemark. Først i 2015 kunne de første eplene av sorten Rubinstep høstes.

Fjorten år etter de første testene, kunne fruktpakkeriet tilby den norske forbrukeren 500 000 kilo Rubinstep i en lengre eplesesong. 

Det bugnet hos Coop Extra på Stathelle. Butikksjef, Heidi Warholm, utvidet sesongen av norske epler med glede.

Eplene fikk bein å gå på

Coop var den første dagligvarekjeden som ryddet plass i fruktdisken til de norske eplene i en utvidet sesong. Kundene var ikke vonde å be. Eplene forsvant fra hylla som dogg for sola. 

Nyheten spredte seg. De andre butikkene kom etter. Med andre ord en suksesshistorie. Suksesshistorien om Rubinstep er ett av de beste bevisene på at forbrukermakt funker i praksis.

Ved hjelp av blomster og bier, godt jordsmonn, lange lyse sommernetter, kunnskapsrike epledyrkere og et fruktpakkeri som har investert i avansert lagringsteknologi kan vi bare glede oss til å nyte naturens underverk i lengre sesong år for år.

© Copyright Heimkunnskap

Ultralav-oksygen-lagring (ULO) kalles teknologien. Ved å tilføre nitrogen og karbondioksid reduseres oksygennivået. Eplene går i «dvale» og nedbrytningsprosessen går saktere.

Det avanserte fruktlageret, som har investert 19 millioner kroner i ti celler med ny teknologi, ligger i Telemark. Målet for Norges nest største fruktfylke er å utvide eplesesongen med hele fem måneder innen 10 år. Fram mot 2023 ventes derfor en vekst i eplevolumet på 30 prosent.

Det betyr at vi kan spise norske epler til langt ut i mai. I første omgang er det eplesorten Rubinstep som det satses på. Etter hvert kommer også Rød Elstar i en forlenget sesong.

Lagringskapasiteten i hver av de ti cellene er 280 kasser. Til sammen 70-75 tonn epler.

Tysk teknologi-kompetanse

Eplesortene som egner seg godt til langtidslagring er Rød Aroma, Rubinstep og Elstar. I Tyskland er sortene blitt testet. Lavt oksygennivå er en teknologi som har vært benyttet i Europa i mer enn 50 år.

På et testlaboratorium i Hamburg fant representanter for det norske fruktlageret spesialkompetansen de trengte. Lastebillass med epler fra Telemark ble fraktet til Tyskland for å knekke lagringskoden til de ulike sortene.

I tre år forsket tyskerne for å finne riktig kombinasjon av temperatur, oksygennivå og karbondioksid slik at eplene holdt seg friske og sprø i månedsvis.

Lagringsteknologien består av to adskilte systemer. Nitrogen for å redusere oksygennivået og CO2 som kuldemedium.

Legger eplene i kunstig koma

Lagringsteknologien består av to adskilte systemer. Det ene systemet innebærer at nitrogen hentes fra lufta utenfra via en generator. Nitrogenet reduserer oksygennivået i cellene ned til fem prosent. Deretter forbruker eplene fire prosent av oksygenet for å gå inn i en slags «dvale».

Et styringssystem sørger for at cellene stabiliseres med den siste prosenten med oksygen. Dette er nødvendig for å holde liv i eplene. Det andre systemet er basert på kjøling.

Fruktlageret har tenkt bærekraft og miljø ved å bruke CO2 som kuldemedium. Det styrer temperaturen. Systemene overvåkes døgnkontinuerlig. Store verdier står på spill. 

Nåløyet er både trangt og smalt

Veien fra utvelgelse av eplesorter til salgsvare i butikk er lang og kronglete. Det første møtet  med den tsjekkiske sorten Rubinstep fant sted så langt tilbake som i 2006.

Det innledende forsøket er alltid testsmaking – uavhengig sort. Smaker eple godt?

Selv om det barske, norske klima krever robuste eplesorter, ønskes likevel store avlinger. Fra sortsforsøket ute i felt har smak, størrelse, kvalitet, avling, holdbarhet, sukker- og syrebalanse av Rubinstep blitt grundig analysert. 

Rubinstep passerte testene og i 2008 bestilte fruktfylket 30 000 trær. I 2013 startet utplantingen i Telemark. Først i 2015 kunne de første eplene av sorten Rubinstep høstes.

Fjorten år etter de første testene, kunne fruktpakkeriet tilby den norske forbrukeren 500 000 kilo Rubinstep i en lengre eplesesong. 

Det bugnet hos Coop Extra på Stathelle. Butikksjef, Heidi Warholm, utvidet sesongen av norske epler med glede.

Eplene fikk bein å gå på

Coop var den første dagligvarekjeden som ryddet plass i fruktdisken til de norske eplene i en utvidet sesong. Kundene var ikke vonde å be. Eplene forsvant fra hylla som dogg for sola. 

Nyheten spredte seg. De andre butikkene kom etter. Med andre ord en suksesshistorie. Suksesshistorien om Rubinstep er ett av de beste bevisene på at forbrukermakt funker i praksis.

Ved hjelp av blomster og bier, godt jordsmonn, lange lyse sommernetter, kunnskapsrike epledyrkere og et fruktpakkeri som har investert i avansert lagringsteknologi kan vi bare glede oss til å nyte naturens underverk i lengre sesong år for år.

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Ukas norske råvarer i sesong

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer