Nok er nok!

Opprøret måtte komme. Etter at bonden er blitt presset på pris i snart 30 år av en stadig mer maktkonsentrert og grådig dagligvarebransje, kom endelig bondeopprøret.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Bonden produserer hvert år mer mat for mindre penger. Selv om næringa er definert som samfunnskritisk, er det bonden selv som tar hele risikoen. Investeringer i driftsbygninger, maskiner og utstyr, som kreves for å produsere mat til egen befolkning, er ikke lenger lønnsomt.

Og når bondens representanter i de årlige jordbruksoppgjørene ikke greier å forhandle med staten om gode nok vilkår for næringa, renner begeret til slutt over – også for den sindige, norske bonden. 

Skyver Staten foran seg

-Det er ikke vanskelig å forstå at bønder som satser vil ha forutsigbarhet for at de skal kunne leve av det de produserer, sier Bård Gultvedt til Nationen den 28. april.

Gultvedt er ansvarlig for næringspolitikk og myndighetskontakt i NorgesGruppen.

Til forskjell fra norsk landbruk er selvfølgelig avkastning på investert kapital det Norges største dagligvarekjede styrer skuta etter. Ingenting annet er bærekraftig.

I fjor kunne Gultvedt og NorgesGruppen feire med en historisk omsetning på over 100 milliarder. Dette skjer på bekostning av den norske bonden, hevder mange. Men Gultvedt henviser til at bondens inntekt fastsettes av det årlige jordbruksoppgjøret.

Ulikt tenkesett

Selv om Gultvedt forstår at bonden må leve av det de produserer, viser kravet fra bondeorganisasjonene at de holder fast ved det tradisjonelle. Det ene tilskuddet overlappes av et nytt.

Det viser seg verken er lønnsomt eller bærekraftig.

Potetbonden lever av volum

I årets jordbruksoppgjør foreslår Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag å gjeninnføre et øvre tak på arealtilskudd som skal slå inn på 500 dekar poteter eller grønnsaker, 100 dekar frukt og 200 dekar bær.

I tillegg vil de innføre et økt tilskudd for de første fem dekarene med frukt, bær, grønnsaker og poteter. 

Hva betyr dette i praksis?

Norge har kun 1100 potetdyrkere igjen. De skal dekke potetbehovet til 5,7 millioner innbyggere. For potetbonden, som investerer rundt 12 millioner i maskiner og utstyr for å produsere potet og korn i vekstskifte, er volumproduksjon helt avgjørende for å få avkastning på investert kapital.

Ved å sette et tilskuddstak på areal på 500 dekar betyr det mindre lønnsomhet for nåværende dyrkere. Konsekvensen blir færre potetbønder i framtiden og mindre mat.

Du dyrker ikke epler i Kautokeino

Med forslaget til bondeorganisasjonene vil de fleste tro at frukt kan produseres i hele Norge.

Det er ikke mulig.

Det kreves et helt spesielt klima og jordsmonn med jevne temperaturer. Hardanger og Telemark har optimale naturgitte forutsetninger for fruktdyrking. Et arealtak for tilskudd på inntil 200 dekar hører derfor ingen steder hjemme. Vi må gjøre det stikk motsatte!

Vi må heller utvide arealene i disse områdene. 

Norges største fruktpakkeri, som ligger i Gvarv, har investert millioner i lagerløsninger som gjør at vi kan spise norske epler til langt over jul. Ultralav-oksygen-lagring (ULO) kalles teknologien. Ved å tilføre nitrogen og karbondioksid reduseres oksygennivået. Eplene går i «dvale» og nedbrytningsprosessen går saktere. 

Dette krever volum av epletrær som både gir effektiv produksjon og distribusjon.

Først da oppnår fruktdyrkeren avkastning på investert kapital.

Vi står ved et avgjørende veiskille!

I denne steinrøysa vi er bosatt i, og som topografisk er skapt for små og store bruk, må vi produsere den mat vi har forutsetninger for å avle fram.

Hvert eneste gårdsbruk i Norge er designet for å produsere det jorda tillater. Det må gjenspeiles i landbrukspolitikken og ikke minst i kjøledisken til NorgesGruppen og de andre matvarekjedene. 

I 30 år har tenkesettet salg og markedsandeler fra dagligvarebransjen herjet med tenkesettet produksjon og tilskudd fra norsk landbruk. I dag står vi midt i konsekvensene. 

Da holder det ikke å skape storm i et vannglass. Bondeopprøret må tørre å velte glasset. Først da vil bonden sikres avkastning på investert kapital og vi forbrukere matsikkerhet.

Takk for Maten!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Heimkunnskap

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon hver uke.  Den største trusselen for matsikkerheten er to norske bønder som legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.  Derfor deler vi kunnskap. Vil du ha norsk mat på bordet i fremtiden? Velg klokt. Velg riktig. Velg norsk i dag.

Har du fått med deg disse?

Hva skal du spise denne uka?

Ukas råvarer

Vi spør:

Hva mener politikerne?

Før du forlater meg....Få Heimkunnskap rett i innboksen hver mandag kl 9

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon.