Ofrer TINE korona-kua?

Kuene som berget oss gjennom pandemien bøter sannsynligvis med livet takket være et markedsreguleringssystem uten ansvar for matberedskap. TINE kunne lett omskapt overskuddsmelka til nye produkter, men det gamle meieri-monopolet evner ikke endringene markedet krever.

Dato: 7. november 2022

Tekst: Mariann Tveter

Igjen varsler TINE at det kan bli kutt i melkekvotene. På nytt drikker du og jeg mindre melk. Pandemien er avblåst. Grensene åpnet. Krig i Europa hindrer ikke at korona-kuene slaktes.

Slik fungerer verktøykassa til TINE. Meieriselskapet som har ansvaret for å regulere markedet for melk i Norge. I praksis betyr det også matsikkerheten til det norske folk.

Mens TINE fortsetter å styre selskapet etter et gammeldags markedsreguleringssystem ved å redusere melkeproduksjonen, blir resultatet for folk og forsvar manglende matberedskap. Det er ikke TINE sitt ansvar.    

Tilbake til fortiden

I stedet for å kanalisere overskudds-melka til nye produkter i møte med et marked i stadig endring, bruker TINE kuer for å regulere etterspørselen.

Absolutt alle parter taper. Også selskapet selv. Selv om forbruket av melk i kartong synker, spiser vi desto mer ost.

Ost, som importeres!

Til ku-landet Norge, som produserer kanskje verdens fineste melk, importerer vi årlig melkeprodukter tilsvarende 150 millioner liter.

Hvorfor møter ikke TINE konkurransen fra importen?

TINE, som sitter fast i en struktur og en modell fra forrige århundre, greier ikke omstillingen. Nettopp fordi markedsmodellen er fraværende i det ledende meieriselskapet. Det kan virke som om TINE fortsatt henger igjen i monopol-drifta den gangen selskapet trodde de kunne spare seg til lønnsomhet.

Et konkurransemarked krever at virksomheten må tilpasse seg kundens endrede behov bedre enn konkurrentene. Det betyr økt produksjon av ost. Noe norske forbrukere bekrefter at de etterspør. Fra 2010 har import av ost økt med flere hundre prosent. 

Melka er som poteta

Resultatet av TINE sin produksjonsmodell og manglende evne til endring er krystallklar. Fra år 2000 har 20 000 melkebønder stengt fjøsdøra for godt.

Bondens kunnskap om forsvinnende lite forbruk av antibiotika, som hadde rustet folkehelsa i møte med neste pandemi, er borte for alltid.

Hvor mange bygder kunne ikke vært blomstrende lokalsamfunn med fortsatt årlig produksjon av 150 millioner liter melk? Og når vi vet at for å produsere én kilo ost kreves rundt 10 kilo melk, er svaret enkelt.

Det finnes knapt en bedre råvare enn melk i Norge for å skape beredskap som forbereder oss på det uforutsigbare. I krisetider kan melken fra osten kanaliseres til kartong om nødvendig. 

Faller mellom to stoler

Det er bare det at beredskap ikke er TINE sitt ansvar. Det er de folkevalgte på Stortinget som til enhver tid har ansvaret for at du og jeg sikres mat på bordet. En ansvarsfordeling som er umulig å gjennomføre i praksis.

Det beste eksempelet er dette:

Du og jeg drikker mindre melk. Da vil TINE regulere markedet for melk ved å å redusere melkeproduksjonen. Da blir Stortinget nødt til å overstyre TINE sin beslutning om matberedskap til egen befolkning skal opprettholdes.

Skal Stortinget investere i egne fjøs?

Slik at de folkevalgte kan produsere ost for å ruste folket for kriser og trusler vi ikke vet omfanget av.

Hvordan skal Stortinget markedsføre og selge osten?

Konsekvensene av dagens fordeling mellom TINE sitt ansvar som markedsregulator og Stortinget sitt ansvar for matberedskap er katastrofalt for den norske befolkning i krisetider.

Pulverisering av ansvaret er én av årsakene til at Norge er et av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter. Dette bekrefter at regulering og beredskap går hånd i hånd. Med andre ord fordrer det ene ansvaret også det andre.

De fem dødssyndene

Det mangler ikke på unnskyldninger når de siste 20 årenes begredelige resultater i norsk meierisektor skal forklares.

Skylda blir som regel tillagt fem syndebukker.

Grådige dagligvarekjeder, forbrukere som bare vil ha billig mat, utdatert tollvern, politikere som ikke forstår norsk landbruk eller WTO-regelverket.

Hvorfor TINE sine eiere produserer «kanskje verdens fineste melk» greier ikke selskapet å formidle videre til sine egne kunder – det norske folk!  

Det krever nemlig evnen til å tørre å stå opp for norsk melkeproduksjon ved å ta opp konkurransen med importen.

Det umulige er mulig

VM i ost i Wales, som akkurat er avsluttet, bekrefter at Norge er konkurransedyktig på nettopp ost. Prisene drysset over norsk håndverk. Medaljene skaper stolthet for norsk matkultur langt utenfor landets grenser.

Gratulerer til alle, fra Heimkunnskap!

Mens TINE ikke har evne til omstilling for å øke omsetningen av «kanskje verdens fineste melk», har ikke vi råd til å miste en eneste bonde til. Det er på tide å la alvoret synke inn. Skal du og jeg sikre oss mat på bordet må vi ta bevisste valg.

Velg norsk håndverk-ost!

© Copyright Heimkunnskap

Igjen varsler TINE at det kan bli kutt i melkekvotene. På nytt drikker du og jeg mindre melk. Pandemien er avblåst. Grensene åpnet. Krig i Europa hindrer ikke at korona-kuene slaktes.

Slik fungerer verktøykassa til TINE. Meieriselskapet som har ansvaret for å regulere markedet for melk i Norge. I praksis betyr det også matsikkerheten til det norske folk.

Mens TINE fortsetter å styre selskapet etter et gammeldags markedsreguleringssystem ved å redusere melkeproduksjonen, blir resultatet for folk og forsvar manglende matberedskap. Det er ikke TINE sitt ansvar.    

Tilbake til fortiden

I stedet for å kanalisere overskudds-melka til nye produkter i møte med et marked i stadig endring, bruker TINE kuer for å regulere etterspørselen.

Absolutt alle parter taper. Også selskapet selv. Selv om forbruket av melk i kartong synker, spiser vi desto mer ost.

Ost, som importeres!

Til ku-landet Norge, som produserer kanskje verdens fineste melk, importerer vi årlig melkeprodukter tilsvarende 150 millioner liter.

Hvorfor møter ikke TINE konkurransen fra importen?

TINE, som sitter fast i en struktur og en modell fra forrige århundre, greier ikke omstillingen. Nettopp fordi markedsmodellen er fraværende i det ledende meieriselskapet. Det kan virke som om TINE fortsatt henger igjen i monopol-drifta den gangen selskapet trodde de kunne spare seg til lønnsomhet.

Et konkurransemarked krever at virksomheten må tilpasse seg kundens endrede behov bedre enn konkurrentene. Det betyr økt produksjon av ost. Noe norske forbrukere bekrefter at de etterspør. Fra 2010 har import av ost økt med flere hundre prosent. 

Melka er som poteta

Resultatet av TINE sin produksjonsmodell og manglende evne til endring er krystallklar. Fra år 2000 har 20 000 melkebønder stengt fjøsdøra for godt.

Bondens kunnskap om forsvinnende lite forbruk av antibiotika, som hadde rustet folkehelsa i møte med neste pandemi, er borte for alltid.

Hvor mange bygder kunne ikke vært blomstrende lokalsamfunn med fortsatt årlig produksjon av 150 millioner liter melk? Og når vi vet at for å produsere én kilo ost kreves rundt 10 kilo melk, er svaret enkelt.

Det finnes knapt en bedre råvare enn melk i Norge for å skape beredskap som forbereder oss på det uforutsigbare. I krisetider kan melken fra osten kanaliseres til kartong om nødvendig. 

Faller mellom to stoler

Det er bare det at beredskap ikke er TINE sitt ansvar. Det er de folkevalgte på Stortinget som til enhver tid har ansvaret for at du og jeg sikres mat på bordet. En ansvarsfordeling som er umulig å gjennomføre i praksis.

Det beste eksempelet er dette:

Du og jeg drikker mindre melk. Da vil TINE regulere markedet for melk ved å å redusere melkeproduksjonen. Da blir Stortinget nødt til å overstyre TINE sin beslutning om matberedskap til egen befolkning skal opprettholdes.

Skal Stortinget investere i egne fjøs?

Slik at de folkevalgte kan produsere ost for å ruste folket for kriser og trusler vi ikke vet omfanget av.

Hvordan skal Stortinget markedsføre og selge osten?

Konsekvensene av dagens fordeling mellom TINE sitt ansvar som markedsregulator og Stortinget sitt ansvar for matberedskap er katastrofalt for den norske befolkning i krisetider.

Pulverisering av ansvaret er én av årsakene til at Norge er et av de landene i verden med lavest selvforsyning av landbruksprodukter. Dette bekrefter at regulering og beredskap går hånd i hånd. Med andre ord fordrer det ene ansvaret også det andre.

De fem dødssyndene

Det mangler ikke på unnskyldninger når de siste 20 årenes begredelige resultater i norsk meierisektor skal forklares.

Skylda blir som regel tillagt fem syndebukker.

Grådige dagligvarekjeder, forbrukere som bare vil ha billig mat, utdatert tollvern, politikere som ikke forstår norsk landbruk eller WTO-regelverket.

Hvorfor TINE sine eiere produserer «kanskje verdens fineste melk» greier ikke selskapet å formidle videre til sine egne kunder – det norske folk!  

Det krever nemlig evnen til å tørre å stå opp for norsk melkeproduksjon ved å ta opp konkurransen med importen.

Det umulige er mulig

VM i ost i Wales, som akkurat er avsluttet, bekrefter at Norge er konkurransedyktig på nettopp ost. Prisene drysset over norsk håndverk. Medaljene skaper stolthet for norsk matkultur langt utenfor landets grenser.

Gratulerer til alle, fra Heimkunnskap!

Mens TINE ikke har evne til omstilling for å øke omsetningen av «kanskje verdens fineste melk», har ikke vi råd til å miste en eneste bonde til. Det er på tide å la alvoret synke inn. Skal du og jeg sikre oss mat på bordet må vi ta bevisste valg.

Velg norsk håndverk-ost!

© Copyright Heimkunnskap

6 kommentarer

  1. Geir T på 7. november 2022 kl 12:10

    For en tøvete artikkel, det kunne kanskje ha vært et snev av «sannhet» i at bondesamvirket Tine er skyld i at det blir færre bønder i Norge. Men fakta er at nedgangen i andre land som ikke har sterke bondesamvirker er mye større.. Vi trenger ikke å gå lengre enn til våre naboland, Finland og Sverige, der er det nærmest ikke et gårdsbruk i nordlige deler av landet, mens vi i Norge fortsatt har bønder i hele landet. Fakta er at eneste måten bøndene kan forsvare seg mot matgigantene er organisering, men dessverre ser det ut som den kampen også er iferd å tapes, eks. kylling, hvor matgigantene har egne produsenter og tillater ikke andre. Resultat: Ingen kyllingprodusenter nord for Trondheim.

    • Bjørn. på 14. november 2022 kl 09:26

      Helt enig, flott svar!!

  2. Marit på 7. november 2022 kl 13:30

    Denne gongen trefte du meg ikkje med kommentaren din. Her kjem ingen tommel opp, eller hei-rop. Kvifor? Fordi analysen din mangler djup og kunnskapsbasert innsikt. Eg er mjølkebonde, eg leverer til TINE. Andre alternativ finst ikkje – for eg held til for langt frå marknaden til at private meieri er interessert i meg. TINE må hente, marknadsregulatoren har plikt til det. Det bidreg til at her i mi bygd mjølker vi framleis. Fleire av oss. Eg reduserer ikkje tal kyr når TINE reduserer mjølkekvoten dei tek frå meg. Eg justerer foring av dyra mine – då produserer dei mindre. Og tilpasser meg slik. Aukar trongen for mjølk justerer eg oppatt. Inntekta mi går ned eller opp, avhengig av dette.
    Eg sit berre att med spørsmål: forstår du TINE si rolle fullt og heilt. Forstår du samvirke og ideen med dei – og kva dei faktisk betyr for at det er muleg å tenkje matproduksjon i heile landet.
    Det dagsaktuelle:
    Når ein kjøpmann stenger butikken sin spring politikarane om kvar andre med kritikk av regjeringa sin politikk. Når 2 bønder avvikler garden sin kvar dag – høyrer vi ingen politisk kritikk. Det har vi aldri gjort. Du skriv godt og spissformulert – eg skulle ønskje du når det gjeld mjølk retta kritikken mot kjerna i problemet:
    Eit Storting som ikkje ønskjer matproduksjon i heile landet. Som ser med velvilje på den vertikale integrasjonen frå matmaktkjedene – eit virkemiddel som bidreg til sentralisering av matproduksjonen. Matmaktkjeder som ikkje heier fram norsk mjølkeproduksjon, men bidreg stort gjennom import av ost, yoghurt mm til å svekke norsk matproduksjon.
    Du er blitt ein stemme folk høyrer. Mi sterke oppmoding – ikkje bruk den til å svekke kanskje den viktigaste aktøren vi har å støtte oss på vi som driv med mjølk.
    TINE skal ha og skal tole kritikk, men ikke ta regulatoren då. Gå heller etter dei for prising og innspel dei gir til nasjonale mynde på prising av verdas beste mjølk. Det økonomiske grunnlaget for drifta vår smerter meir enn reguleringa.

    • Bjørn. på 14. november 2022 kl 09:29

      Flott svar, helt enig med deg også! Det er ikke TINE som er problemet, men den såkalte konkurransen som fører til at de private aktørene skummer «fløten» og stikker av med de mest lønnsomme produsentene i sentrale strøk!

  3. Thor Gunvald Hjørnevik på 7. november 2022 kl 14:20

    Geir og Marit: To flotte kommentarar som korrigerer marknadsliberalismens einsidige lovprising av mekanismer som er øydeleggjande for eit sterkt norsk landbruk.

  4. Pål S. på 19. november 2022 kl 11:02

    Artikkelen tar bare tak i symptomene, overhodet ikke i problemene. Stor takk til de som kommenterte innlegget. Balansert og fornuftig, ikke minst svært riktig.

Legg igjen en kommentar




Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Ukas norske råvarer i sesong

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Helt kål umulig å forstå?

Les mer