Redder vi bonden eller blårussen?

Skal vi slutte å produsere norsk mat bare fordi økonomene og politikerne sier det er inflasjonsdrivende og truer med høyere rente? Det lover ikke godt for folk og fe.

Dato: 28. mars 2022

Tekst: Mariann Tveter

Mens verdens mektigste ledere er alvorlig bekymret for hungersnød, er våre politikere mest redd for «rentespøkelset». Dersom vanlig folk skal sikres mat på bordet, er det stor fare for at renta øker.

Derfor advarer landbrukspolitisk talsmann fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, om bonde-bonanza i årets jordbruksoppgjør.

Under en politisk debatt om norsk matproduksjon i regi av Norges Bondelag forklarte Kjølmoen at handlingsrommet for å bruke offentlige penger ikke har vært svakere på mange år. Samtidig må Kjølmoen innrømme at AS Norge går så det suser.

Da han får spørsmål om matsikkerheten til det norske folk er god nok, svarer han: Overhodet ikke!  

Pest eller kolera

Så selv om penga ruller inn til kongeriket Norge, er det for risikabelt at staten skal dekke de dramatiske kostnadene bonden har fått i fanget. Ukontrollert bruk av offentlige midler er inflasjonsdrivende. Virkemiddelet for å hindre dette er høyere rente.

Det betyr at politikerne i ett av verdens rikeste land er mest opptatt av at den norske bonden ikke skal forårsake ytterligere renteøkninger ved å forlange for mye penger i årets forhandlinger.

Kjølmoen forteller at det er bonden selv som kommer til å bli hardest rammet. Nettopp fordi bønda har høy gjeldsgrad. Har du hørt på makan!

Satset på bondens samvittighet

Det politiske spillet funket for to år siden, men det virker neppe en gang til. Da pandemien feide inn over landet vårt for to år siden, var politikerne livredde for konsekvensene av stengte grenser.

Den norske bonden stilte selvfølgelig opp på dugnad. Produserte det remmer, og tøy kunne holde. Befolkningen i deres land skulle selvfølgelig føle seg trygge på at det ble nok norsk mat på bordet.

Noen få ører, som takk for hjelpen, var det politikerne slang etter dem.

Kampen for tilværelsen

Derfor nytter det ikke å mane bonden til nok en dugnad. Uansett trussel.

Det er en vesentlig forskjell på pandemien og de krisene vi nå møter. Den gang kunne vi importere mat. Kun én måned etter at Norge stengte ned, måtte vi importere storfe fra Tyskland. Deretter gikk det slag i slag. Svin, sau og mjølkepulver var bare noe av det vi måtte spe på med i tillegg til alt annet vi importerer fra før.

Konsekvensene av krigen i Ukraina, energikrise og mangel på gjødsel kan fort bli at vi ikke får kjøpt mat fra andre land. Det kommer til å bli kamp om maten. 

Foto: U.S. Army / Getty

Politikere uten en plan

Ingen skal fortelle oss at vi ikke ble advart, dersom vi møter tomme butikkhyller. Samtidig som øverste sjef i Yara varsler om matkrise, er Frankrikes president Macron alvorlig bekymret for hungersnød.

Tyskland, som kan forsørge 90 prosent av befolkningen sin, har allerede begynt å gjennomføre en sekspunktsplan som skal øke matproduksjonen. De er i gang med å dyrke opp 10 millioner dekar for å kunne sikre folka sine mat. Arealet er like stort som Norges totale jordbruksareal. 

Politikerne i Norge har dessverre ingen plan. Da hadde de innkalt til en storstilt dugnad hvor dagligvarekjedene, et topptungt norsk landbruk, staten og forbrukerne delte på regninga for å sikre at bøndene i det hele tatt var i stand til å produsere mat. Nå kan stortingspolitikerne lene seg på at det er energikrise i Europa. Det betyr at vi kan selge olje og gass i bytte mot mat til Norges befolkning.

Skammen over at vi ikke har beredskap blir ubehagelig. Følelsen av å måtte ta maten ut av munnen på folk som har lite fra før bør bli bitter. At vi kunne produsert maten selv er verre!  

Men da vil jo renta øke! 

© Copyright Heimkunnskap

Mens verdens mektigste ledere er alvorlig bekymret for hungersnød, er våre politikere mest redd for «rentespøkelset». Dersom vanlig folk skal sikres mat på bordet, er det stor fare for at renta øker.

Derfor advarer landbrukspolitisk talsmann fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, om bonde-bonanza i årets jordbruksoppgjør.

Under en politisk debatt om norsk matproduksjon i regi av Norges Bondelag forklarte Kjølmoen at handlingsrommet for å bruke offentlige penger ikke har vært svakere på mange år. Samtidig må Kjølmoen innrømme at AS Norge går så det suser.

Da han får spørsmål om matsikkerheten til det norske folk er god nok, svarer han: Overhodet ikke!  

Pest eller kolera

Så selv om penga ruller inn til kongeriket Norge, er det for risikabelt at staten skal dekke de dramatiske kostnadene bonden har fått i fanget. Ukontrollert bruk av offentlige midler er inflasjonsdrivende. Virkemiddelet for å hindre dette er høyere rente.

Det betyr at politikerne i ett av verdens rikeste land er mest opptatt av at den norske bonden ikke skal forårsake ytterligere renteøkninger ved å forlange for mye penger i årets forhandlinger.

Kjølmoen forteller at det er bonden selv som kommer til å bli hardest rammet. Nettopp fordi bønda har høy gjeldsgrad. Har du hørt på makan!

Satset på bondens samvittighet

Det politiske spillet funket for to år siden, men det virker neppe en gang til. Da pandemien feide inn over landet vårt for to år siden, var politikerne livredde for konsekvensene av stengte grenser.

Den norske bonden stilte selvfølgelig opp på dugnad. Produserte det remmer, og tøy kunne holde. Befolkningen i deres land skulle selvfølgelig føle seg trygge på at det ble nok norsk mat på bordet.

Noen få ører, som takk for hjelpen, var det politikerne slang etter dem.

Kampen for tilværelsen

Derfor nytter det ikke å mane bonden til nok en dugnad. Uansett trussel.

Det er en vesentlig forskjell på pandemien og de krisene vi nå møter. Den gang kunne vi importere mat. Kun én måned etter at Norge stengte ned, måtte vi importere storfe fra Tyskland. Deretter gikk det slag i slag. Svin, sau og mjølkepulver var bare noe av det vi måtte spe på med i tillegg til alt annet vi importerer fra før.

Konsekvensene av krigen i Ukraina, energikrise og mangel på gjødsel kan fort bli at vi ikke får kjøpt mat fra andre land. Det kommer til å bli kamp om maten. 

Foto: U.S. Army / Getty

Politikere uten en plan

Ingen skal fortelle oss at vi ikke ble advart, dersom vi møter tomme butikkhyller. Samtidig som øverste sjef i Yara varsler om matkrise, er Frankrikes president Macron alvorlig bekymret for hungersnød.

Tyskland, som kan forsørge 90 prosent av befolkningen sin, har allerede begynt å gjennomføre en sekspunktsplan som skal øke matproduksjonen. De er i gang med å dyrke opp 10 millioner dekar for å kunne sikre folka sine mat. Arealet er like stort som Norges totale jordbruksareal. 

Politikerne i Norge har dessverre ingen plan. Da hadde de innkalt til en storstilt dugnad hvor dagligvarekjedene, et topptungt norsk landbruk, staten og forbrukerne delte på regninga for å sikre at bøndene i det hele tatt var i stand til å produsere mat. Nå kan stortingspolitikerne lene seg på at det er energikrise i Europa. Det betyr at vi kan selge olje og gass i bytte mot mat til Norges befolkning.

Skammen over at vi ikke har beredskap blir ubehagelig. Følelsen av å måtte ta maten ut av munnen på folk som har lite fra før bør bli bitter. At vi kunne produsert maten selv er verre!  

Men da vil jo renta øke! 

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer