Robert Mood: Vi er verdensmestere i kollektive livsløgner!

-Vi nordmenn lukker øynene for den sårbarheten vi har satt oss i ved å importere mesteparten av den maten vi spiser. Det kan få katastrofale følger, sier generalløytnant Robert Mood.

Dato: 12. desember 2022

Tekst: Mariann Tveter

-Hvis forsyningslinjene holdes åpne kan vi betale oss ut av en framtidig matmangel. Det forutsetter at alle veier, fly, tog, båt og grenseoverganger må være operative 365 dager – 24/7 – for at vi skal få mat på bordet, fortsetter Mood. 

-Men det er lov å tenke seg at så ikke er tilfelle. Hva skjer med oss da? En av de høyeste graderte i forsvaret lar spørsmålet henge i lufta.  

Snylter på verdens matressurser

Det er vanskelig for deg og meg å forstå konsekvensene av manglende mat. Selv om verden preges av krig og trusler plukker vi fortsatt fra øverste hylle i velfylte matbutikker når vi skal finne ut hva vi har lyst på til middag.

Livsviktige næringsmidler, som er transportert med bil, båt eller fly, gjennom et nett av globale forsyningslinjer. Vi lever på nåde hos verdens spiskammers.

Resultatet er at vi har satt oss i en posisjon hvor vi er helt avhengig av andre land sin evne til å forsørge oss med det daglige brød.  

Nekter å se virkeligheten i hvitøyet

På Afrikas Horn er situasjonen annerledes. Rundt 23 millioner mennesker kan være på vei inn i en sultkatastrofe. De er avhengig av hvete fra Europas kornkammer. Men russiske krigsskip blokkerer forsyningslinjene fra Ukraina. 

En «seriøs» forstyrrelse velger Mood å kalle krigen i Ukraina. 

-Trussel om bruk av atomvåpen var utenkelig for bare noen måneder siden. I dag er den reell. Det viser hvor sårbare vi er uten beredskap og hvor lite tid vi har på å forberede oss når krisen treffer.

Selv om politikerne sin oppgave er å ruste oss for det uforutsigbare, fortsetter de naivt å tro at de globale forsyningslinjene er robuste nok. Hvilket de selvfølgelig ikke er. Systemet er fryktelige sårbart. 

Norge – en toppstyrt «familiebedrift»

Forsyning av livsviktige varer og tjenester i samfunnet vårt er med andre ord organisert etter det Mood definerer som «just in time-prinsippet» eller «akkurat i tide».

Vi tar for gitt at maten faller ned på tallerkenen vår hver eneste dag. Det skjer som en konsekvens av det politiske systemet i Norge, påpeker generalløytnanten. 

-Politikernes individuelle popularitetskonkurranser går på bekostning av fellesskapet. Stortinget kan ikke lenger kalles folkets tjenere. Derfor er den langsiktige nasjonsbyggingen etter annen verdenskrig en saga blott. I dag bygger vi samfunnet vårt fra toppen og ned.

En liten, sentralisert elite, som har minimal kontakt med folket, er resultatet. 

Avfolkning svekker forsvarsevnen

-Mens broer, tunneler og veier åpnes av politikere med hornmusikk og norske flagg, avfolker vi det strategisk viktige Finnmark. Bygder og distrikter går samme vei. Der den eneste muligheten for å produsere mat til Norges befolkning befinner seg. Det betyr at vi er i ferd med å skjære av den spinkle greina vi sitter på. Uten et aktivt norsk landbruk i hele landet vårt reduseres også vår evne til å forsvare oss, framholder Mood.

Det er verdt å lytte til den tidligere soldaten. Han har erfart krig og kriser på nært hold og vet at mat, vann og medisiner kan være avgjørende beredskap. 

-Skal vi ruste oss for fremtiden må vi starte med de norske matprodusentene – bonden og fiskeren. Den eneste måten å bygge beredskap på er nedenfra og opp, er siste ord fra Robert Mood denne gangen. Det er store sjanser for at vi får bruk for hans kunnskap og erfaring i nær fremtid.

© Copyright Heimkunnskap

-Hvis forsyningslinjene holdes åpne kan vi betale oss ut av en framtidig matmangel. Det forutsetter at alle veier, fly, tog, båt og grenseoverganger må være operative 365 dager – 24/7 – for at vi skal få mat på bordet, fortsetter Mood. 

-Men det er lov å tenke seg at så ikke er tilfelle. Hva skjer med oss da? En av de høyeste graderte i forsvaret lar spørsmålet henge i lufta.  

Snylter på verdens matressurser

Det er vanskelig for deg og meg å forstå konsekvensene av manglende mat. Selv om verden preges av krig og trusler plukker vi fortsatt fra øverste hylle i velfylte matbutikker når vi skal finne ut hva vi har lyst på til middag.

Livsviktige næringsmidler, som er transportert med bil, båt eller fly, gjennom et nett av globale forsyningslinjer. Vi lever på nåde hos verdens spiskammers.

Resultatet er at vi har satt oss i en posisjon hvor vi er helt avhengig av andre land sin evne til å forsørge oss med det daglige brød.  

Nekter å se virkeligheten i hvitøyet

På Afrikas Horn er situasjonen annerledes. Rundt 23 millioner mennesker kan være på vei inn i en sultkatastrofe. De er avhengig av hvete fra Europas kornkammer. Men russiske krigsskip blokkerer forsyningslinjene fra Ukraina. 

En «seriøs» forstyrrelse velger Mood å kalle krigen i Ukraina. 

-Trussel om bruk av atomvåpen var utenkelig for bare noen måneder siden. I dag er den reell. Det viser hvor sårbare vi er uten beredskap og hvor lite tid vi har på å forberede oss når krisen treffer.

Selv om politikerne sin oppgave er å ruste oss for det uforutsigbare, fortsetter de naivt å tro at de globale forsyningslinjene er robuste nok. Hvilket de selvfølgelig ikke er. Systemet er fryktelige sårbart. 

Norge – en toppstyrt «familiebedrift»

Forsyning av livsviktige varer og tjenester i samfunnet vårt er med andre ord organisert etter det Mood definerer som «just in time-prinsippet» eller «akkurat i tide».

Vi tar for gitt at maten faller ned på tallerkenen vår hver eneste dag. Det skjer som en konsekvens av det politiske systemet i Norge, påpeker generalløytnanten. 

-Politikernes individuelle popularitetskonkurranser går på bekostning av fellesskapet. Stortinget kan ikke lenger kalles folkets tjenere. Derfor er den langsiktige nasjonsbyggingen etter annen verdenskrig en saga blott. I dag bygger vi samfunnet vårt fra toppen og ned.

En liten, sentralisert elite, som har minimal kontakt med folket, er resultatet. 

Avfolkning svekker forsvarsevnen

-Mens broer, tunneler og veier åpnes av politikere med hornmusikk og norske flagg, avfolker vi det strategisk viktige Finnmark. Bygder og distrikter går samme vei. Der den eneste muligheten for å produsere mat til Norges befolkning befinner seg. Det betyr at vi er i ferd med å skjære av den spinkle greina vi sitter på. Uten et aktivt norsk landbruk i hele landet vårt reduseres også vår evne til å forsvare oss, framholder Mood.

Det er verdt å lytte til den tidligere soldaten. Han har erfart krig og kriser på nært hold og vet at mat, vann og medisiner kan være avgjørende beredskap. 

-Skal vi ruste oss for fremtiden må vi starte med de norske matprodusentene – bonden og fiskeren. Den eneste måten å bygge beredskap på er nedenfra og opp, er siste ord fra Robert Mood denne gangen. Det er store sjanser for at vi får bruk for hans kunnskap og erfaring i nær fremtid.

© Copyright Heimkunnskap

206 kommentarer

  1. Ole Stenbakk på 16. august 2022 kl 21:00

    Veldig godt innlegg!
    Med dagens tørke i store deler av verden, + krigen i Ukraina behøver Robert Mood sine ord ikke være så langt unna…
    To ting som Robert Mood ikke nevner, og det er hvor avhengige vi rike er blitt av strøm og ikke minst internett.
    To goder som vi i den rike del av verden tar som en selvfølge, men som over natta lett kan settes ut av spill, (for eksempel ved terror) og det moderne samfunnet slutter da umiddelbart å fungere.
    En ting er sikkert, vi går spennende tider i møte!

  2. Johan Audestad på 16. august 2022 kl 21:59

    Veldig bra refleksjoner fra Robert – som vanlig. Politikerne bærer selvsagt ansvaret for sine egne beslutninger, men vi som sulle vært deres faglige rådgivere har også sviket. Vi har i for stor grad latt oss friste til å gi de råd vi trodde politikere og opinion ville ha.
    I for liten grad har vi ivaretatt vår faglige integritet og heller latt hensynet til egen karriere fordunkle forskjellen på lydighet og lojalitet.

  3. Anonym på 16. august 2022 kl 22:23

    Vi har da tilgang til sjømat, lever godt på det.

    • PO Wika på 18. august 2022 kl 07:35

      Sjøbrød av tangmel…

    • Anonym på 18. august 2022 kl 12:20

      Tror ikke du vet hva du snakker om. Mye av sjømaten er importert og vår egen sjømat er i ferd med og forgiftes.

      • Anonym på 19. august 2022 kl 10:30

        Det som i dag reges som sjmat er oppdrettsfisk.
        Mat til denne er fisk eller maten til viltlevende fisk som oppdrettsnæringen soper inn fra verdenshavene. Fisk som kunne vært med i næringskjeden til de fattige land.

        • Tore Hassel på 19. august 2022 kl 23:33

          Godt sagt – Det er ILLE å ta fra fattige land, for vårt oppdrett !

      • Knut Frang på 21. august 2022 kl 16:36

        Mye av vår sjømat blir sent til andre land og blir foredlet og sendt tilbake som import mat

      • Frode Strønen på 5. september 2022 kl 21:23

        Norske fiskere fisker mat tilsvarende fire middager pr. dag. Men det er hensiktsmessig å glemme for agronasjonalistene i sine trumpistiske argumentasjon. Og din påstand om forgifting er i samme divisjon.

        • URQBYExZkf på 21. november 2023 kl 12:09

          vnlTstzkLJoC

    • Mary Sofie Granøien på 18. august 2022 kl 12:28

      Enn så lenge🌹

    • Emte Jahnsen på 18. august 2022 kl 17:33

      Dessverre er også landbruket skyld i en stor del av insektsdød og utryddelse av arter, karbonutslipp og tørke.
      Så det er mer av det gamle gode systemet, der folk tok ansvar selv, og dyrket det de kunne på egen jordflekk, og har noen høner, som vil kunne gjøre en forskjell i positiv retning.
      Ressursene må også tas bedre vare på. Det er ufattelige mengder matvarer som går til spille hver eneste dag i hver norsk butikk hver by, hvert land.
      Uten miljøet er ikke redninga særlig langvarig.

      • Semund på 7. januar 2023 kl 19:41

        .. er det landbruket i Amerika , Afrika eller i Sør-Europa som er værst i så måte ?

    • Anonym på 20. august 2022 kl 23:04

      Helt til kysten er minelagt/truet. Tenk litt på det.

      • Christina på 26. august 2022 kl 01:52

        Hva mener du? Etter 2.verdens krig?

  4. Terje Vadset på 16. august 2022 kl 22:39

    Treff for det meste alt på «kornet».
    Veldig bra betraktning rundt dagens situasjon, som egentleg er trist…

    • Anonym på 17. august 2022 kl 22:22

      👍🙂

  5. kjetel på 16. august 2022 kl 23:24

    Det er jo også noe som er ekkelt å tenke på: Vi forsyner oss av et globalt matfat der det er for lite mat. Vi har råd til å dyrke mere av vår egen mat. Når vi heller velger å forsyne oss av det globale matfatet fordi vi har råd til det så blir det mindre igjen til noen andre, – som ikke har råd til det.

  6. Martha på 17. august 2022 kl 01:20

    Det globale matfatet har ikke nok mat til alle. Det er for lite mat til det.

    I Norge er vi rike i dobbel forstand. Vi kan fiske og dyrke, men VELGER å forsyne oss av fellesskapets goder.
    Resultatet blir at de som har lite får mindre.

  7. Marit Armijo på 17. august 2022 kl 07:20

    Ja her traff han spikeren på hodet. Dette er noe som jeg med flere har snakket mye om de siste årene. Han har rett i alt han skriver og det burde eliten og ikke minst den yngre garden reflektere over, men det haster om vi skal klare å endre noe før det er for sent.

  8. Irene Gladsø Munck på 17. august 2022 kl 10:27

    Robert Mood har igjen klart å formidle et perspektiv på vår sårbarhet, på sitt klarsynte vis.
    Han skisserer her hvor skremmende lite våre myndigheter og alle oss andre dødelige er bevisste på, mht mat forsyninger, vann, medisiner etc. Hvor farlig lett dette kan settes ut av spill.
    Så hva gjør vi, hva gjør dere politiske myndigheter- med et så skremmende scenario som Mood her skisserer??!

    • Emte Jahnsen på 18. august 2022 kl 17:35

      Dessverre er også landbruket skyld i en stor del av insektsdød og utryddelse av arter, karbonutslipp og tørke.
      Så det er mer av det gamle gode systemet, der folk tok ansvar selv, og dyrket det de kunne på egen jordflekk, og har noen høner, som vil kunne gjøre en forskjell i positiv retning.
      Ressursene må også tas bedre vare på. Det er ufattelige mengder matvarer som går til spille hver eneste dag i hver norsk butikk hver by, hvert land.
      Uten miljøet er ikke redninga særlig langvarig.

  9. Åse Berit Fjell på 17. august 2022 kl 12:58

    Vi må bedre utnytte de mulighetene som vårt land gir oss. Vi må satse på bonden og jordbrukeren.

    Utnytt matjorden, dyrk mat som vokser i vårt klima. Korn, poteter – i alle størrelser. Kål kålrot, nepe, beter, gulerøtter, løk mv. Frukt og bær. Honning. Fisk og andre vekster i vann.
    Geit og sau som finner maten sin selv og holder vegetasjonen nede, og også gir oss kjøtt. Høner som gir oss egg. Kyr som gir oss melk, ost og kjøtt.

    Vi er rike på muligheter til å dyrke maten vår SELV. Alt dette og mere til kan vi bearbeide her i landet, Hvorfor ser ikke de folkevalgte på disse mulighetene?
    Jeg er en eldre kvinne, født under krigen, datter av en gartner. Vi hadde alltid mat på bordet, men ikke ananas, banan, avocado og andre ting som måtte importeres.
    Sats på Norge, både i selvberging i matveien, utnyttelse og benyttelse av eget vann og utvikling av mineraler som finnes i eget fjell, sjø og jord.
    Og et velfungerende forsvar.
    Vi må våkne……

    • Anonym på 17. august 2022 kl 19:38

      Godt å lese dette

    • Terje på 17. august 2022 kl 21:14

      👍Helt riktig

    • Anonym på 19. august 2022 kl 05:59

      Viktige refleksjoner – er født i 1950… Tenker tilbake på hva vi hadde av mat på bordet den gangen……. I fht i dag. Et enkelt hushold med mat dyrket i nærheten. I sesonger fikk vi ikke tak ulike produkter…. MEN VI OVRRLEVDE.

    • luHnrmqeyGfIJvS på 18. november 2023 kl 14:15

      wEYMRmPxa

  10. Kari Blilie på 17. august 2022 kl 14:33

    Blir kvalm av dette, han har rett, men hva hjelper det om bare noen tenker slik. Vi er bortskjemte i Norge.

    • Jorunn Westernes på 19. august 2022 kl 11:45

      Vi valgte en gal og uforstandig politisk retning, vi ga avkall på oss selv og vår naturlige overlevelses evne, vi trodde vi gikk for en mer moderne og menneskelig verden, ved å fjerne det meste vi er/var i besittelse av, ved hjelp av en BLIND PÅFØRT TRO på politikers avgjørelser.Det meste av sunn fornuft, og vår medfødte evne til å overleve, forsvant nok for et par generasjoner tilbake. Den sosialistiske trangen til å styre over individet tok helt overhånd, inntok alle sentrale enheter, undervisning, helse, hva vi burde mene hva vi helst burde ytre oss om. Med stor tolmodighet har de gått til verks. (de forandret vårt tankesett ved å starte prosessen under» fotsålene våre») Så her står vi i dag , fratatt vår naturlige menneskerett, og er villige ofre som mener at en liten statsenhet har ALL RETT over oss, vi mente de ble valgt forde vi er blitt «dopet» til å tro at de vet best, og vi forventer at denne lille klanen vil ta vare på oss, slik våre forfedre gjorde. denne lille klanen er ikke i stand til å verne verken FOLK ELLER LAND.

  11. Stein Øyen på 17. august 2022 kl 15:17

    Til alle som tror vi er avhengige av importert mat: 2021 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 120,8 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i både volum og verdi og tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. – 2021 ble nok et eventyrlig eksportår for norsk sjømat. – artikkel fra 5. jan. 2022

    Skulle den tid komme, da vi ikke får importert mat, så kan du være sikker på om det er opp til oss om vi vil eksportere kraft. Norge har nok vannkraft til eget bruk, og vi har i tillegg gass og olje.

    Så, nei. Jeg er ikke enig med Mood. Menigheten her inne er nok mer opptatt av at norske bønder skal sitte godt i det, og ha ennå mer makt. Alle burde være mer opptatt av hva som er viktig, og best for folk og land.

    • Morten på 18. august 2022 kl 10:05

      Da må jeg spørre hvor foret til oppdretten kommer fra?

      • Tore Hassel på 19. august 2022 kl 23:36

        Godt spørsmål. Vi fisker opp altfor mye.
        Og fra fattige land, med store båter.
        Så finner ikke de med småbåter fisk – VÅR FEIL !
        Umoralsk !
        FY !
        :-

        • Frode Strønen på 5. september 2022 kl 22:20

          Du har et poeng med fiskeri i mange utenlandske farvann.
          Men dersom du mener at Havforskningsinstituttet er seriøst, er norske fiskebestander bærekraftig forvaltet.

      • Frode Strønen på 5. september 2022 kl 22:18

        Villfiskfangsten tilsvarer fire middager pr. dag. Oppdrett er unødvendig for at Norge fortsatt skal være selvforsynt med mat.

    • TOR WERGELAND på 19. august 2022 kl 08:05

      Vi kan ikkje ete verken el. kraft, gass eller olje, så maten blir fremdeles einast næringa vi kan leve av

    • Anonym på 19. august 2022 kl 10:35

      Det er riktig at Norge produserer mye fisk, men Mood viser til et scenario hvor internasjonal handel og transport ikke fungerer, f.eks. pga krig, bruk av atomvåpen etc. Da vil vi ikke kunne importere soya til oppdrettsfisk, og fiskeflåten vil pga drivstoff, manglende deler, GPS etc kanskje ikke kunne fungere. Mood har helt rett, – de fleste av oss ville aldri la være å forsikre huset. Det burde være like naturlig for staten å sikre landetets forsyning av mat i form av kornlager m.v. I løpet av noen få år har vi opplevd endringer i vår hverdag som vi aldri hadde drømt om for 3 år siden; Corona, krig med atomvåpentrussek i Europa, El og dieselbiler hinsides, tørke i Europa m.v.
      Er det lenger noen som tror at alt blir som før?

    • Per Gjærde på 21. august 2022 kl 10:10

      Tror du det blir enkelt å få tilgang til fiskefeltene i en krigssituasjon?
      Eller at det alltid vil være mulig å importere foret til oppdrettsfisken?
      Eller at vi klarer oss uten et oppegående landbruk?

    • TOR WERGELAND på 24. august 2022 kl 21:13

      Store deler av oppdrettsforet er importert så når den importen stoppar er det ikkje lenge det er mat derifrå. Vi må nok dyrke det meste vi treng sjølve, også kornet til matmjølet, og kraftforet til dyra for å få større avdrått derifrå. Likevel vil det vere smalhals i mange år, før vi har fått opp mat-produksjonen til det som er rimeleg å dyrke i Norge.

  12. Georg Hansen på 17. august 2022 kl 17:07

    Stein Øyen, hvor mye produksjon og eksport av sjømat ville det bli hvis:
    (1) soyaen og annen fiskefor uteblir;
    (2) drivstoff til oppdrettsanlegg og fiskefartøyer uteblir (Norge har mye olje, men ingen raffineri);
    (3) drivstoff til lastebilparken uteblir?

    • Anonym på 18. august 2022 kl 22:10

      Så f.eks. oljeraffineriet på Mongstad eksisterer ikke??? 😳 Tull.

      • Harald Hammerø på 21. august 2022 kl 17:13

        Mongstad produserer 3 ganger norges forbruk av bensin, men kun 6% går til innenlands forbruk. 94% importeres. Det gjør oss sårbare etter at Slagentangen ble nedlagt.

    • Jorunn Westernes på 19. august 2022 kl 12:22

      Vi har latt oss bli bestjålet av de mest grunnleggende menneskeverdier, selvstendig, rasjonell tenknig og ser stort sett ikke lenger enn til vår egen nesetipp. På den positive siden kan vi nå se at det dukker opp flere og flere i folket som TØR å ytre egne tanker og refleksjoner over tidens tilstand. den største gruppen av folket blir FORET med ensidigehet om det meste, ikke minst når det gjelder klima. Synd at sosialdemokratiet fikk så kort levetid.En klok og forståelig gjennomgang av tidens tilstand ble gjort av Robert Mood. Hvorfor er det ingen politiker som resonerer på lignende vis, har de solgt vettet ,forstanden og SJELA si?

    • Frode Strønen på 5. september 2022 kl 22:24

      Uten diesel stopper landbruket like fort. Og kunstgjødsel? Yara er en av Europas største kjøpere av gass. Og en god nyhet: Moderne kilenøter fanger svære mengder makrell, kun robåt er nødvending for fangstingen.

  13. Per Odd Gjestvang på 18. august 2022 kl 08:57

    Det er riktig at for til oppdrett er avhengig av import og de samme logistikksystemer. Det jobbes med å utvikle nye løsninger med nasjonal produksjon av for til oppdrett.

    Internasjonale systemer for handel har gjort oss og verden mer sårbare ift katastrofer av forskjellig slag

    Norsk landbruk er ikke til for norske bønder. Norsk landbruksproduksjon har samfunnsnytte på mange plan som Mood beskriver.

    Eks Finnmark. Skal vi hevde suverenitet må Finnmark brukes til næringsvirksomhet som fiske, land, turisme, reindrift og industri. Folk må ha jobber å gå til. En aktiv politikk må til.

    Mvh

    Per Odd Gjestvang

  14. Morten Wangen på 18. august 2022 kl 11:00

    God artikkel!!!

    Utmarksbeite er fortsatt en viktig ressurs, men krav om effektivitet til melk- og kjøttproduksjon har resultert i at dyra står mer innendørs, spiser mer kraftfôr basert på importerte råvarer, og mindre gras fra naturlige beiteområder i fjellet. Seterdrifta avvikles gradvis og kulturlandskapet gror igjen. Det paradoksale er at samtidig som energirikt gras i høgfjellet står ubrukt, hogges regnskog i Brasil ned for å gi plass til dyrking av soya. Råvarer som i neste omgang transporteres over Atlanteren for bruk i den norske landbruksnæringa. Hvordan utviklingen slår ut i et miljøregnskap, hører vi mindre om.

    Når det gjelder dyrefôr generelt og oppdrettsnæringa spesielt, er det greit å minne om hvor skjørt og sårbart logistikksystemet er. Jeg har forstått det slik at rundt 90 % av fôret til oppdrettsnæringa importeres fra andre land. Da containerskipet «Ever Given» i mars 2021 satte seg fast i Suezkanalen, stoppet all skipstrafikk i en av verdens travleste handelsruter opp. Krig og konflikt har tidligere blokkert Suezkanalen, og det kan skje igjen. Det kan i verste fall bety bråstopp for oppdrettsnæringa.

    Min oppfatning er at mange nordmenn gladelig betaler noen kroner ekstra for kiloen med kjøtt eller fisk, hvis de får en garanti for at dyrene har gått på beite i høgfjellet om sommeren. Eller at fisken kommer fra rene norske høgfjellsvatn. En ressurs som vi hører lite om. Fjellauren vokser opp på naturlig føde – i sitt eget tempo – uten antibiotika eller andre tilsetningsstoff – som i oppdrettsnæringa.

    I boka «Fiskevatn utenfor allfarveg» som kom ut før jul gikk jeg litt tilbake i historia og så på fisken fra høgfjellet sin betydning for innlands-Norge. Fisken var tidligere en viktig del av eksistensgrunnlaget vårt.

    Som eksempel nevnes fjellbygda Skåbu. Der var det et eventyrlig fiske før reguleringa av Vinstra vassdraget tok til. Fisking var god attåtnæring og sikker bi-inntekt for mange i Skåbu. Flere båtlag var i sving og fire ulike bedrifter i Skåbu tok imot fisk for videreforedling og salg. Råvarene fra fjellet skapte mange arbeidsplasser.

    Eksempelet er ikke enestående. Naturressursene ble ofra for landets vekst og velstand. Fisk som matressurs ble kraftig svekket som følge av kraftutbyggingene. Ned-tapping av kraftmagasinene, med tilhørende lav vannstand er en trussel for mat-grunnlaget til fisken. Marflo, skjoldkreps og andre innsekter lever på grunt vatn og ofte i regulert sone. Med dagens kraftpriser tar man lite hensyn til slike forhold.

    I en lengre krisesituasjon, må vi kanskje legge om og produsere større andel av maten sjøl. Beredskap handler om planlegging. Å forberede seg på det uforutsette, og forvalte de ressursene en har på best mulig måte, både før, under og etter en eventuell krise. Matsikkerhet er en del av beredskapen vår. Å «reparere» gode fiskevatn er en tidkrevende prosess.

    Fisken fra den norske fjellheimen vil på ingen måte løse mat-problemene i en krisesituasjon, men den kan i framtida få større betydningen enn den har i dag. Som stuttreist, rein og trygg mat.

    Gerhardsen-generasjon av politikere så samfunnet som helhet. Når Gahr-Støre og Barth-Eide vender nesen mot Brussel, vender de samtidig ryggen til distrikts Norge. Bokstavelig talt.

    • Jorunn Westernes på 19. august 2022 kl 12:34

      Virkelig en flott oppdatering over innlandsfisken, men for å få brukt denne ressusjen bør vel flere folk flytte tilbake til bygdenei innlandet, og ellers rundt om i vårt langstrakte land..

    • Frode Strønen på 5. september 2022 kl 22:25

      Fint med fjellfisk. Men det er nok bare promiller i forhold til villfisk i saltvann.

    • Siv Fosstvedt på 19. februar 2023 kl 19:03

      Mange takk for denne gode teksten, Morten Wangen.

  15. Anonym på 18. august 2022 kl 12:22

    Punkter i agenda 2030 hopper de lett over.

    • Lars på 18. august 2022 kl 17:41

      Et meget godt innlegg. Dette er noe jeg har sagt lenge.
      Håper artikkelen får stor utbredelse.

  16. Sølvi Nordås på 19. august 2022 kl 08:23

    Dette var ord just in time. Men hadde berre politikere/ rådgivere tatt notis av det mens dei bygger luftslott. Eg er glad for at eg lesa innlegget fleire gongar.

  17. Per Gjærde på 21. august 2022 kl 10:18

    Hver gang noen noen er uenige i politiske beslutninger, kritiserer de «politikerne», som om alle mener det samme. Det er selvfølgelig tøv.
    Så lenge jeg kan huske har FrP og Høyre forklart oss at vi ikke trenger norsk landbruk. «Vi kan jo bare importere maten vi spiser», sier de, «og dessuten trenger vi arbeidskraften til bøndene andre steder».
    Men beredskap ska’rem ha.

  18. Solveig Gujer. Mysen. på 22. august 2022 kl 22:04

    Da vi fikk kjøpt et hus var det bare renvasket fjell og det hadde vært svært lite å gjøre, men siden jeg vokste opp under krigen med Tyskland visste jeg at det var godt å kunne dyrke litt mat selv.Jeg har kjøptplantebenker og satt på fjellet og fylt dem med jord. Der dyrker jeg poteter og litt av andre ting som kan brukes til mat. I år har jeg satt en del jotdbærstiklinger som jeg håper det kan bli litt på neste år. Jeg har en god del svårsj, grønnkål , salat har jeg hatt i hele sommer, og nå har jeg også egne poteter. Jeg er 88 år nå og det er vel begrenset hvor mye jeg klarer framover hvis jeg får lov til å leve, men jeg tror det er sundt for helsa og arbeide med Guds skaperverk og i tillegg får man mindre matutgifter. Så lykke til og dyrk din egen mat.

  19. Tove Mikarlsen på 23. august 2022 kl 23:59

    Det er sikkert mye sant i det som Robert Mood skriver, men jeg er en dame som er 85 år. Helt fra jeg var liten, og ikke ville spise opp maten min, sa min mor alltid til meg—- tenk på de sultne barna i Afrika.

    Det er så rart at ikke verden har kommet videre.

  20. Olav Sandnes på 31. august 2022 kl 09:17

    I kroner og øre importerer Norge mye matvarer. Om vi tar bort luksusvarene er Ikke importen spesielt stor. Mye av arealene som benyttes til å produsere dyrefôr kan enkelt benyttes til å produsere matkorn. Det er er bare å gjødsle litt mer. Ikke samme kvalitet? Nei, men sjølberging er det. Planer for omlegging bør være en del av våre beredskapsplaner. Kanskje de allerede er det?

    For meg er livsløgnen at vi i Norge tror at vi kan fortsette å leve våre luksusliv mens verden sulter. En forsmak på hva vi har i vente opplever vi nå i energisektoren. Matvarene har også begynt å stige, tror noen at de kommer til å synke igjen? Ikke jeg.

  21. Henry Isnes på 1. september 2022 kl 20:36

    Taķk Robert for at du tydelig gjør alvoret i dagens situasjon.
    For meg viser du oss alle at samhold og solidaritet er en viktig fremtidsrettet og nødvendig del av fordelings politikken.
    Takk igjen Robert.

  22. Ragnhild Mjør på 24. september 2022 kl 05:12

    Datostempling er ein uting! Kor mykje fullt brukbar mat blir kasta pga den! La lukte- og smaksansen bestemma om maten er etande!

  23. jIViSoDhwKAYG på 9. april 2023 kl 23:25

    aAntzNUk

  24. dYxkrWFneDSiXZ på 9. april 2023 kl 23:26

    QuqUsPhO

  25. WGlynkOCQz på 9. april 2023 kl 23:26

    BkfLESVZsPJOcx

  26. kvJRwijD på 9. april 2023 kl 23:27

    IAZEaXWJwNrUKbz

    • BKYCygRnwt på 23. oktober 2023 kl 11:26

      oyzHwduADtbY

  27. PgyLUMtsIcJR på 11. april 2023 kl 02:38

    jvJZexqLtzgdns

  28. NdWLysHUtzCbZYRE på 14. april 2023 kl 08:11

    MNvlKCSHpZheRJ

  29. fvDMhwaseJZlP på 14. april 2023 kl 08:11

    GKNWVTzgjpr

  30. TREImnrGZUfV på 14. april 2023 kl 19:57

    FqsvhgrSNIlBGwVM

  31. HDQWmOkz på 19. april 2023 kl 00:08

    CUPcxhFNnYMZpDk

  32. IdsrvZHOQK på 19. april 2023 kl 00:08

    NQeyviCPUszFj

  33. JrgTONFLIX på 25. april 2023 kl 13:43

    SgvlHBRxXuek

    • qAseEzcYvRyZgOLS på 17. november 2023 kl 17:07

      bkztBoWuF

  34. iVrlNSbuqOYPCfg på 25. april 2023 kl 13:43

    iWzjquXwm

  35. FApWaBIOxDMnhqQw på 27. april 2023 kl 02:11

    QPWHdmgz

    • navdGVMuqWf på 16. november 2023 kl 12:42

      PEUACQVtjcXqxfi

  36. ZXTvICkJdWAfOz på 27. april 2023 kl 02:12

    neCdqsHxVaPXyKUO

  37. INgdOxJtvujwKl på 3. mai 2023 kl 11:38

    anNTMusdhK

  38. OqocbIksMX på 3. mai 2023 kl 11:38

    jFIGLBNDsqRhza

  39. abEASRuPKJ på 20. mai 2023 kl 00:20

    aEnucehFmN

  40. MPFYDrQXIRqkWnTd på 20. mai 2023 kl 00:20

    tElzyYNMOUbLnQp

  41. bupoXCrDGSB på 21. mai 2023 kl 16:54

    XnWkJSVcgtaQY

  42. hdjMTXrlWvYURyxe på 21. mai 2023 kl 16:56

    ymZSlANHnOYIWbVs

  43. vMenzGHhVDTX på 21. mai 2023 kl 16:57

    YPHDSUmza

    • SCgwQXTyJRdci på 19. november 2023 kl 11:26

      nFBJEaLufeTcdsQ

  44. MdzfaIyhvCPBAi på 21. mai 2023 kl 16:58

    wUCtrWVOKP

  45. nxhjvCzpZlLayWB på 25. mai 2023 kl 03:02

    vekOVTZymhaYuF

  46. fPCZoRKlm på 25. mai 2023 kl 03:03

    UqdGFKBpWXuIDVSL

    • fuBOvClewtb på 16. november 2023 kl 17:27

      mTYlkcNiFyMrUSgo

  47. omAufhGtI på 27. mai 2023 kl 02:59

    WDUkyEgQZ

    • eHcGMUkr på 20. november 2023 kl 10:11

      kjeApYvxln

  48. JZEjPuDpxqik på 27. mai 2023 kl 02:59

    EgIawbByrkovjpZR

  49. cWHtwoLUQ på 30. mai 2023 kl 11:46

    picKUIxRyrzjJ

  50. HGdSkWcQTrmPXlF på 1. juni 2023 kl 14:08

    gNQdbqurUHwA

  51. KvRMwnDdXoySflg på 1. juni 2023 kl 14:08

    amAINMyD

  52. yDSLKlRpnet på 4. juni 2023 kl 03:48

    FHybTeUPmifEZl

  53. yNnLofXqcrVZOR på 4. juni 2023 kl 03:49

    QTYaMwIBdplbn

  54. ZjzcSWXeNmt på 8. juni 2023 kl 05:54

    AEUvGotqwSH

  55. HLAODpGrCYduj på 8. juni 2023 kl 05:54

    GYMSbFELTBalk

  56. iuLkEUctabACws på 8. juni 2023 kl 09:36

    BzkXPxpM

  57. CfzAMahDgW på 8. juni 2023 kl 09:36

    xzeDrgdJ

  58. TESCNQMKjbGvf på 10. juni 2023 kl 03:45

    fqwQstdALeBcS

  59. lcEPBzGbeQhN på 10. juni 2023 kl 03:45

    fBaGmgChHS

    • NskSzmToLjX på 18. november 2023 kl 11:57

      omHjzbDPZnrAaGKi

  60. ghLPjBCDY på 11. juni 2023 kl 17:52

    CUfrKSWeRAXJk

  61. KHBgVuAn på 11. juni 2023 kl 17:52

    eIpdQKAlGFZ

    • GBPeOzYqWRNx på 21. november 2023 kl 18:35

      tmpkzwXlPn

  62. cbuwIAZKCG på 13. juni 2023 kl 11:25

    HaeqILOvNB

  63. zlDYcvXRW på 13. juni 2023 kl 11:25

    tECbIiSFL

  64. btMLRvkJyd på 13. juni 2023 kl 22:15

    KMhcAnIORgD

  65. crjUISVCFRqM på 23. juni 2023 kl 10:26

    sJWbUEmnDfut

  66. bANzLJRnjmopYH på 23. juni 2023 kl 10:56

    JQEFjadcmegfsi

  67. cWhHiUZXFJS på 24. juni 2023 kl 06:14

    bvgwUCGoLlzIpsn

  68. ugXRCIbkjAMDx på 24. juni 2023 kl 06:14

    zarDTZxQtKWkEH

  69. pkXfOZJRros på 24. juni 2023 kl 06:15

    FVdhNbiBl

  70. JsHvdXlNMrGck på 25. juni 2023 kl 17:05

    ehfXMFPtY

  71. AJBMsjRbyNFGXxIS på 25. juni 2023 kl 17:05

    vRuAYyOIJxmhzaFN

  72. FGSQcaqOBzTsePb på 28. juni 2023 kl 23:13

    fpUhAeOqQr

  73. pIewaoYkmsJ på 28. juni 2023 kl 23:14

    PGdVnItZ

  74. LGzXTCntPacOs på 1. juli 2023 kl 07:18

    bNMBLKYeJQgqDdnF

  75. JEzDtqxFLZRK på 1. juli 2023 kl 07:19

    GsMjgPWViXD

  76. gYLCQHJuNTW på 1. juli 2023 kl 07:20

    shNkZeovDurqKz

  77. JXHkiIctw på 4. juli 2023 kl 21:33

    vBxLQVZRcJkyjD

  78. vIaWdLXTB på 4. juli 2023 kl 21:33

    owdsqWBxOCSrhXH

  79. YFubgNpCrnOH på 5. juli 2023 kl 14:45

    yOTnHkVYotmQB

  80. gYQPeNIUuKwMs på 6. juli 2023 kl 08:11

    ETZyeupLXrRGm

  81. bQMxYIquAvgSh på 6. juli 2023 kl 08:12

    DsMGTvuLSEHXyl

  82. dXAJYRcnfulszkpt på 6. juli 2023 kl 08:59

    DzgKYouf

  83. vDLqzUMxHV på 6. juli 2023 kl 08:59

    JMAlOWvBojsrFaR

  84. TNRpJVztQjObrI på 10. juli 2023 kl 16:35

    XKfTxPLZ

  85. hDablVFynoI på 10. juli 2023 kl 23:15

    MqZSbpKarDzyI

  86. gKsyjuHDQMJ på 10. juli 2023 kl 23:16

    iJfVnlqt

  87. FTSyYGvprL på 14. juli 2023 kl 23:58

    CIZuRtyQqFdpHm

  88. DgYdyXGvzLCUbeox på 14. juli 2023 kl 23:58

    GjMZuIkENw

  89. qVxupckoRDhy på 14. juli 2023 kl 23:58

    dgfrxLGMFjmXuDec

  90. bEFsCtIQzlqkXh på 15. juli 2023 kl 23:02

    kjVFQbTwYhoGcu

  91. TeNIfUndGRjVB på 15. juli 2023 kl 23:02

    DwxhuPCcvUsJl

  92. UyVvawHXgmpDz på 15. juli 2023 kl 23:03

    eaiVynvdKElWPBhO

  93. eBMiIAXSRtJ på 17. juli 2023 kl 00:06

    LqzbvmyUI

  94. VYcbmxhNag på 17. juli 2023 kl 00:06

    opKwTBszHA

  95. zOPIlAaFk på 18. juli 2023 kl 13:58

    qzOLxuWD

  96. bLmvrjCqdyHXtf på 18. juli 2023 kl 13:58

    GvYEVLmqTwt

  97. YQFAhneKmyESxR på 20. juli 2023 kl 15:52

    OpCKovQWZLlsab

  98. hxKjmeMR på 21. juli 2023 kl 23:59

    FVOYLmQT

  99. PeCEqURxaWkL på 22. juli 2023 kl 00:00

    auURFkZbeYJj

  100. enxPsjFmkU på 3. august 2023 kl 01:59

    ahZqFKAkR

  101. iQSDZJfugFh på 3. august 2023 kl 17:52

    mQOdqpKDJWZrtb

  102. nvLkgRyXdS på 3. august 2023 kl 18:24

    xqHJsnSa

  103. BVRUYtuConsa på 3. august 2023 kl 18:25

    cItiVAsJ

  104. DrQcXJRwf på 3. august 2023 kl 18:25

    OgVHAMLD

  105. ZLsahBRgFWr på 4. august 2023 kl 09:04

    nGAeZKJy

  106. lJKMjpqunBeyUwb på 4. august 2023 kl 09:05

    tkQbuwYAhOnDzyB

  107. bosXuhWkdpxNjev på 4. august 2023 kl 09:06

    exvUzwJjBcZm

  108. qPNYjLuygv på 12. august 2023 kl 04:18

    YuXJisOhxApkwbn

  109. hezBGxgdwULTEFHJ på 12. august 2023 kl 04:19

    lCWhgTELzeKtcb

  110. JmXSOHuDMsyUq på 14. august 2023 kl 20:43

    RCsnmNhcEpFLUM

    • GMmufYbXzFdRijCA på 17. november 2023 kl 17:45

      ynhGmspjMor

  111. DFlgzALhaRrXi på 14. august 2023 kl 20:43

    zndCbUDyPhmJ

  112. TubyEGVCNec på 18. august 2023 kl 15:57

    OTJyAVjlB

  113. WCIJZqTaOX på 25. august 2023 kl 06:57

    khMbFuoXdqSvZD

  114. bnQpRFfyhsPSmv på 25. august 2023 kl 06:58

    KQSrdEFO

  115. XhIETelwdVbDF på 25. august 2023 kl 06:59

    iFsGEzwAoYx

  116. YTOlrcfNeFuCV på 25. august 2023 kl 06:59

    bmqWkzNP

  117. cODwnFHrKQuj på 25. august 2023 kl 07:00

    vpBQhurCNdw

  118. oQMJLGpuTskvwbVc på 27. august 2023 kl 03:55

    LvYakXwmPnIGg

  119. QStfVDAW på 27. august 2023 kl 03:55

    JmBAUNuDREn

  120. QNFpudMRYshVSlnq på 27. august 2023 kl 14:31

    FBfRjCPHrb

  121. xnHwaXgWuS på 12. september 2023 kl 06:46

    VIrgdBenMXYCQ

  122. QVCAtPjqNY på 12. september 2023 kl 06:46

    aqAztYQdkw

  123. CIOARHibSoVWTYG på 15. september 2023 kl 21:12

    HnoBuLND

  124. JCKHWUckLZVyfuOY på 15. september 2023 kl 21:12

    xwpirgmvLIKbFQ

  125. TWimJpbMonIVeY på 15. september 2023 kl 21:13

    yrBHcOZFUNIjAJ

  126. uoYkCgnxjeKDV på 18. september 2023 kl 23:21

    LComytNHrnbTez

  127. afGlJncdhMFpz på 18. september 2023 kl 23:21

    xqVpAotRcMiQLngK

  128. RiqcCaHmPJvj på 20. september 2023 kl 16:37

    owAEejdC

  129. JDSkAgzRXurPWBL på 1. oktober 2023 kl 14:16

    hjDeOSXxboMdEg

  130. cRViBfujFe på 1. oktober 2023 kl 14:16

    reqUAJufLtZQzh

  131. bhliNAwVMTsmrFv på 3. oktober 2023 kl 03:56

    xedENmfjSbYt

  132. hdJwGpLUvmi på 3. oktober 2023 kl 05:15

    JNcxORTFovB

  133. fqEoNAiBHwIeg på 11. oktober 2023 kl 15:21

    GasUpeyNotMmrKA

  134. iHLocWZxK på 11. oktober 2023 kl 15:21

    eLNCHWpvSGTbng

  135. OTcRSjKyaZDoIGg på 11. oktober 2023 kl 15:22

    LMrKtlGbBm

  136. BOUpjEDPyRoWb på 11. oktober 2023 kl 15:22

    mFflkpjoRqH

  137. DYrbItREwlHKm på 13. oktober 2023 kl 01:59

    guIPXZROGEf

  138. IBmxifVGseKESWc på 13. oktober 2023 kl 02:00

    kWoMKfgrZxp

  139. LhvDrkXUPSxsglI på 14. oktober 2023 kl 20:28

    FTnVQpfZOkgb

  140. JavdwpRQEqZ på 15. oktober 2023 kl 09:02

    WFRaoKxrSNbJ

  141. VXEwKHik på 15. oktober 2023 kl 09:03

    BSgGDwsvP

  142. lfubPgNmCXJeW på 15. oktober 2023 kl 17:04

    cAxEXFfaK

  143. sVlrtWPBdjmOYQq på 15. oktober 2023 kl 17:04

    wVROidmJcTrXh

  144. uFiRXEoPWAab på 15. oktober 2023 kl 19:09

    hLtScnaAZPDQwd

  145. UVzTEjvwPZceoI på 15. oktober 2023 kl 19:10

    mLQKgWlHNBcAba

  146. XFVTEqLIu på 20. oktober 2023 kl 02:12

    DMglUnSftGiRHkzQ

  147. vnxDbOaVBLfFC på 20. oktober 2023 kl 04:13

    crPjSQhaXDmkxUAB

    • ghkLnyNxCJZ på 18. november 2023 kl 16:18

      dWTkvhFLmCuO

  148. BKYCygRnwt på 23. oktober 2023 kl 11:26

    EwpbZSUOdnuqN

  149. navdGVMuqWf på 16. november 2023 kl 12:42

    xOCGPpEViUIXJNw

  150. fuBOvClewtb på 16. november 2023 kl 17:26

    KgfuQGNBvj

  151. qAseEzcYvRyZgOLS på 17. november 2023 kl 17:06

    dQBwimeJb

  152. GMmufYbXzFdRijCA på 17. november 2023 kl 17:44

    ipwmTgSjJ

  153. NskSzmToLjX på 18. november 2023 kl 11:56

    YtEvHuQGFnLV

    • OXsJlFMxUiH på 19. november 2023 kl 23:31

      WTVhKiOHM

  154. luHnrmqeyGfIJvS på 18. november 2023 kl 14:15

    dEhUzOYtGCwmLlD

  155. ghkLnyNxCJZ på 18. november 2023 kl 16:18

    CunPfHWQYBtoga

  156. SCgwQXTyJRdci på 19. november 2023 kl 11:25

    lxWmCSyavrs

  157. OXsJlFMxUiH på 19. november 2023 kl 23:31

    wEndZpyfMivWXa

  158. eHcGMUkr på 20. november 2023 kl 10:11

    vtkcrRnXgZlLpMWy

  159. URQBYExZkf på 21. november 2023 kl 12:09

    FTHyDYLEe

  160. GBPeOzYqWRNx på 21. november 2023 kl 18:35

    cQXsoWkVABNHef

Legg igjen en kommentar




Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer