Sauen blir syndebukk for sludder!

Selv om sauen kom til Norge for over 5000 år siden, har den mista rollen som landskapspleier og klesleverandør. Den robuste landebyggeren er blitt klimaversting og lokketilbud for matmakta.

Dato: 29. august 2022

Tekst: Mariann Tveter

Liten, men hardfør har det vesle dyret med den verdifulle ulla bygd landet vårt. Det eksklusive fordøyelsessystemet har åpnet landskapet for bosetting mellom bakker og berg. I tusenvis av år var det ulla som var livsnødvendig. I den kalde steinrøysa langt mot nord var kjøttet kun et biprodukt.

Den tid er forbi!

Lam i lomma på matbaronene

Fra å være en livsnødvendig hjørnestein for distrikt-Norge er den nyttige, robuste landskapspleieren i dag en del av et krympende, norsk landbruk.

Mens Norge sakte, men sikkert gror igjen, har den slitesterke ulla nesten null verdi. Det proteinrike kjøttet, som har fått merkelappen klimafiendtlig, ender opp som lokketilbud i kjølediskene hos matbaronene i en svært begrenset periode hver høst.

En kjedemakt som bestemmer hva vi til enhver tid skal spise og til hvilken pris. Produksjon av lam fra fjell til fjøl har måtte innrette seg etter dem som tilbyr en kjøledisk. I tillegg tar de seg godt betalt for hylleplassen. 

Dropp å leke Gud!

Småfeet kjemper ikke bare om plass i butikkhyllene. Til alt overmål har politikere og forskere også plassert de små ulldottene øverst på lista over klimaverstinger sammen med kyr.

De raper nemlig metan. Fiser gjør de også!

At utmarksbeite som blir holdt i hevd binder mer CO2 enn om beite står urørt forteller klimaregnskapet deres ingenting om. Selv om vi troner  øverst i dyreriket, er det livsfarlig å tro at vi mennesker kan redde klima ved å overstyre naturen.

Fotosyntesen er kommet for å bli. Hierarkiet i dyreriket likeså. 

Har du hørt om løk-carré?

Drøvtyggere kan omgjøre gras til effektive proteiner for oss mennesker. 100 gram lammekjøtt inneholder rundt 21 gram protein. Skal vi følge MDG sitt råd om å konverterer fra lam til løk, må vi spise rundt to kilo løk for samme mengde protein som i 100 gram lammekjøtt.

Det er til å grine av!

Hva med de utrydningstruede biene, som pollinerer 30 prosent av matplantene? Tror vi at menneskeskapte blomsterenger kan redde dem også?

Selvfølgelig ikke. Blomstene og biene er en naturlig del av drøvtyggeres komplekse verdikjede. 

Risiko for at hjernen krymper

Det er et paradoks at det forskere mener er klimafiendtlig, er det Norge er skapt for å produsere av mat. Spis mindre kjøtt er blitt deres mantra.

Ikke hvor store mengder det er snakk om eller hvilke kjøttslag.

Hvem er mottakerne av dette budskapet? Hvilke kunnskaper har mottakerne av budskapet om hva kroppen trenger av ernæring?

At unge mennesker har behov for næringsstoffene i kjøtt for å utvikle hjernen går under radaren til de fleste. 

Ull like slitesterk som gull

FN sin alvorstunge klimarapport, som kom i august i fjor, er krystallklar. Konsekvensene av klimaendringer er sult. Nå må vi slutte å prate, men begynne å handle.

Vi må si opp eldgamle handelsavtaler mellom Norge, Island og New Zealand. Det finnes ikke logikk i at vi skal importere lam fra andre siden av jordkloden til graslandet Norge. Mat vi kan produsere selv.

Norsk ull må igjen på dagsorden. Vi skal forbruke mindre og det vi bruker skal vare lenger. Ingenting er bedre enn den slitesterke, norske ulla til mellom- og ytterplagg. 

Ofres på mammons alter

Skal vi overleve krisene må myndighetene tørre å regulere makta til dagligvarekjedene. Grådigheten deres kjenner ingen grenser.

De tar heller ikke noe samfunnsansvar. Kunnskap om bærekraft er totalt fraværende. Uforstyrret har matmakta kunnet drive rovdrift på den norske bonden og norsk natur de siste 30 årene.

Matproduksjon på naturens premisser er for kostbart. Det er billigere å produsere kjøtt fra drøvtyggere på kraftfôr. Det betyr at bonden, dyra og naturen skal tekkes matvarekjedene sitt krav om inntjening.

Fotosyntesen og dyrerikets kompleksitet ofres for at to familier skal tjene seg søkkrike på alle andre sin bekostning.

De er rett og slett blitt en trussel for matsikkerheten til det norske folk. 

Skal vi ruste oss for ikke å sulte og fryse kan den menneskeskapte, klimafiendtlig sauen muligens bli redningen vår. Sauer er ålreite dyr! Uten sauen blir Norge fattigere!

© Copyright Heimkunnskap

Liten, men hardfør har det vesle dyret med den verdifulle ulla bygd landet vårt. Det eksklusive fordøyelsessystemet har åpnet landskapet for bosetting mellom bakker og berg. I tusenvis av år var det ulla som var livsnødvendig. I den kalde steinrøysa langt mot nord var kjøttet kun et biprodukt.

Den tid er forbi!

Lam i lomma på matbaronene

Fra å være en livsnødvendig hjørnestein for distrikt-Norge er den nyttige, robuste landskapspleieren i dag en del av et krympende, norsk landbruk.

Mens Norge sakte, men sikkert gror igjen, har den slitesterke ulla nesten null verdi. Det proteinrike kjøttet, som har fått merkelappen klimafiendtlig, ender opp som lokketilbud i kjølediskene hos matbaronene i en svært begrenset periode hver høst.

En kjedemakt som bestemmer hva vi til enhver tid skal spise og til hvilken pris. Produksjon av lam fra fjell til fjøl har måtte innrette seg etter dem som tilbyr en kjøledisk. I tillegg tar de seg godt betalt for hylleplassen. 

Dropp å leke Gud!

Småfeet kjemper ikke bare om plass i butikkhyllene. Til alt overmål har politikere og forskere også plassert de små ulldottene øverst på lista over klimaverstinger sammen med kyr.

De raper nemlig metan. Fiser gjør de også!

At utmarksbeite som blir holdt i hevd binder mer CO2 enn om beite står urørt forteller klimaregnskapet deres ingenting om. Selv om vi troner  øverst i dyreriket, er det livsfarlig å tro at vi mennesker kan redde klima ved å overstyre naturen.

Fotosyntesen er kommet for å bli. Hierarkiet i dyreriket likeså. 

Har du hørt om løk-carré?

Drøvtyggere kan omgjøre gras til effektive proteiner for oss mennesker. 100 gram lammekjøtt inneholder rundt 21 gram protein. Skal vi følge MDG sitt råd om å konverterer fra lam til løk, må vi spise rundt to kilo løk for samme mengde protein som i 100 gram lammekjøtt.

Det er til å grine av!

Hva med de utrydningstruede biene, som pollinerer 30 prosent av matplantene? Tror vi at menneskeskapte blomsterenger kan redde dem også?

Selvfølgelig ikke. Blomstene og biene er en naturlig del av drøvtyggeres komplekse verdikjede. 

Risiko for at hjernen krymper

Det er et paradoks at det forskere mener er klimafiendtlig, er det Norge er skapt for å produsere av mat. Spis mindre kjøtt er blitt deres mantra.

Ikke hvor store mengder det er snakk om eller hvilke kjøttslag.

Hvem er mottakerne av dette budskapet? Hvilke kunnskaper har mottakerne av budskapet om hva kroppen trenger av ernæring?

At unge mennesker har behov for næringsstoffene i kjøtt for å utvikle hjernen går under radaren til de fleste. 

Ull like slitesterk som gull

FN sin alvorstunge klimarapport, som kom i august i fjor, er krystallklar. Konsekvensene av klimaendringer er sult. Nå må vi slutte å prate, men begynne å handle.

Vi må si opp eldgamle handelsavtaler mellom Norge, Island og New Zealand. Det finnes ikke logikk i at vi skal importere lam fra andre siden av jordkloden til graslandet Norge. Mat vi kan produsere selv.

Norsk ull må igjen på dagsorden. Vi skal forbruke mindre og det vi bruker skal vare lenger. Ingenting er bedre enn den slitesterke, norske ulla til mellom- og ytterplagg. 

Ofres på mammons alter

Skal vi overleve krisene må myndighetene tørre å regulere makta til dagligvarekjedene. Grådigheten deres kjenner ingen grenser.

De tar heller ikke noe samfunnsansvar. Kunnskap om bærekraft er totalt fraværende. Uforstyrret har matmakta kunnet drive rovdrift på den norske bonden og norsk natur de siste 30 årene.

Matproduksjon på naturens premisser er for kostbart. Det er billigere å produsere kjøtt fra drøvtyggere på kraftfôr. Det betyr at bonden, dyra og naturen skal tekkes matvarekjedene sitt krav om inntjening.

Fotosyntesen og dyrerikets kompleksitet ofres for at to familier skal tjene seg søkkrike på alle andre sin bekostning.

De er rett og slett blitt en trussel for matsikkerheten til det norske folk. 

Skal vi ruste oss for ikke å sulte og fryse kan den menneskeskapte, klimafiendtlig sauen muligens bli redningen vår. Sauer er ålreite dyr! Uten sauen blir Norge fattigere!

© Copyright Heimkunnskap

22 kommentarer

  1. Arnt Klausmark på 29. august 2022 kl 08:36

    Hei: en meget god beskrivelse av galskapen som er skapt av matbaroner og politikere. Det samme skjer med fisk eks. laks som i dag domineres av oppdrett. Villaks er eller blir utryddet om noen år med god hjelp av oppdrett . Her er det griskheten og pengene som styrer.

  2. Martinus Løvik på 29. august 2022 kl 08:45

    Canadiske forskarar ved Guelph University meiner gras som rotnar på rot set fri like om lag like mykje metan som gras som går gjennom drøvtyggaren sin mage og tarm. Om dette er rett, betyr det at sauer og kyr på utmarksbeite er tilnærma nøytrale med omsyn til utslepp av metan. Om sauen et graset som uansett ville gro, eller graset får rotne på rot, blir utsleppet av metan om lag det same. Det er derfor med omsyn til metan viktig å skilje mellom dyr på naturleg utmarksbeite, og dyr som blir oppfora med dyrka fôr.

    • Mariann Tveter på 29. august 2022 kl 11:00

      Utrolig interessant. Har du en link til forskningen? Spennende kunnskap.

      • Jan Luneborg på 30. august 2022 kl 12:11

        Det du selv ikke tok med i regnskapet var at den animalske produksjonen beslaglegger over 90% av all dyrkbar jord i Norge, samt 550 000 dekar i utlandet. Heller ikke at sauenæringa er årsaken til at alle de store rovdyrene i Norge er sterkt eller kritisk utrydningstruet, i en tid hvor det ikke bare er klimakrise men også naturkrise.

        Enorme kornarealer i Norge er lagt om til gras. Ifølge NIBIO/Skog og landskap kan vi ikke øke selvforsyningen i Norge uten å ta tilbake kornarealene som er lagt om til dyrefôr.

        Et kilo sauekjøtt er subsidiert med 145 kroner i snitt. 70% av inntekten i sauenæringa er subsidier, og bare 30% fra markedet, altså verdien av sauen. Det er noe som er riv ruskende galt.

        • Leif Christian Torsøe på 3. september 2022 kl 10:41

          Det er slik at subsidieringen til sauenæringen er for at du skal slippe å betale den faktiske prisen for produktet du kjøper fra jordbruksproduksjon. Og det skal vi være glad for. Det er så merkelig at det alltid snakkes om subsidiene til jordbruket, eller bøndene som det alltid skrives. Men ingen snakker eller skriver om subsidiering av kollektivtrafikken, kulturlivet eller barnehagene f.eks.

      • Leiv-Otto Marstrander på 30. august 2022 kl 20:24

        En del logiske brister i resonnementene her. Dersom folk eter mindre kjøtt og det slippes færre sau på beite, vil mer beitemark gro igjen – men ikke med gras, beitemarkene vil bli gjort om til skog, trær, digre stammer og greiner og enorme rotsystemer, og da snakker vi om naturlig karbonfangst i en helt annen størrelsesorden enn om beitedyr holder beitemarker i hevd.

        • Arne på 1. september 2022 kl 20:03

          Javel. Det høres jo fint ut, men hvor skal du få maten fra? For ensidig korn og grønnsakdyrking slik som er vanlig i moderne jordbruk utarmer jorda. Du blei kanskje ikke så imponert av det, men det betyr at humusinnholdet i jorda reduseres med det resultatet at store mengder Co2 frigjøres. Ellers så er dine fantasier om store trær og greiner som holder på Co2 mye bedre en skogs og fjellenger nettop det. Fantasier med ingen rot i virkeligheten.

    • Arne Kvinge på 29. august 2022 kl 19:49

      Det er sef. ein del av sauene som er vinterfora i fjøs. Med høsta gras.

      • Anonym på 5. oktober 2022 kl 14:43

        sef

  3. Anonym på 29. august 2022 kl 09:39

    Sannheten har trange kår når politikere brukes som mikrofon stativ for markedskreftene.
    En godt skrevet artikkel.

    • Anonym på 5. oktober 2022 kl 14:44

      lol

  4. Steinar Nymo på 29. august 2022 kl 10:01

    Forvitneleg!

  5. Nissern på 29. august 2022 kl 10:54

    Hør med instititutt for husdyrbruk ved NMBU. De melder at Universitetet i Oxford har forsket på dette og kommet til at husdyr ikke påvirker klima.

  6. Kristin Jordfald på 29. august 2022 kl 11:01

    Makta rår! Det er fullstendig galskap slik matpolitikken drives i Norge nå 😱 De viktigste næringslevrandørene våre er bøndene. Når næringsgrunnlaget sakte men sikkert fjernes, og nasjonal selvberging ikke tas på alvor, går det raskt mot stupet. De sterkeste vinner, slik er det dessverre alltid. Flott og viktig at det protesteres høylydt med svært bærekraftige, kloke og forståelige argumenter…👌🎉🥁

  7. Stein på 29. august 2022 kl 12:48

    Tullprat om markedskrefter og matbaroner!
    Alternativet ble testet ut av bl.a. Stalin. Vi vet hvordan det gikk.

    Ellers mange gode poeng her om hva sauen har betydd for oss. Gode spark mot dem som ikke ser helheten i spørsmål om miljø og klima.

    • Erik på 30. august 2022 kl 08:20

      No kan eg ikkje sjå at artikkelen argumenterer for tvangskollektiviseringen og statleg eigarskap til all jord, så Stalin-referansen din framstår som litt underleg. Samstundes les eg andre stader at fleire bjøllekyr i finansmiljøet no meiner at marknaden på fleire felt har slutta å fungere. Når eit verkemiddel ikkje verkar, er det ikkje ekstremt å vurdere alternativ. Det ekstreme ville vere å opphøge verkemiddelet til eit mål i seg sjølv.

    • Vidar Mathisen på 31. august 2022 kl 02:49

      «Tullprat om markedskrefter og matbaroner»? Hvem er det av bidragsyterne her du refser? Du er kanskje selv en av baronene du forsvarer?

    • Vidar Mathisen på 31. august 2022 kl 02:53

      Du bør lese den første setningen om igjen. Vet du hva du har skrevet? Hvem er det som prater tull?

  8. Jan Olsen på 29. august 2022 kl 16:46

    At hjernen krymper uten kjøtt er jo allerede bevist!!! Det skinner jo gjennom alle idiotien som disse vegetanske mijøvernerne fremfører!!!

  9. Arne på 1. september 2022 kl 20:07

    Ellers så er det greit å minne om at metan fra sauen omregnes til Co2 ekvivalenter. Dermed får metan som har en gjennomsnittlig nedbrytelsetid på 12,5 år evig liv. Evig liv i denne sammenhengen er 1000 år. Det er bare FNs klimapanel styres av politkere som ikke ønsker å gjøre noe med de kolosale utslippene av CO2 fra forbrenning av fossile brensel. Da passer det fint med sauen som syndebukk.

  10. Anne på 2. september 2022 kl 14:00

    Er det ikke sånn at blåbær i marka trives best om sau beiter der? Så er det også sånn at f eks blåbær og bier/humler er avhengige av hverandre. Da må vel sauen regnes som miljøvennlig. 🤔🫐

  11. Magne Rønning på 6. september 2022 kl 11:57

    Når artsmangfaldet har vori på full retur dei siste 40 til 50 åra, så er det pga. den politikken som har vori ført. Så når heller ikkje slike politikarar ønsker å endre den til slik den vart ført med langt betre agronomi, som ein hadde på 30 talet, så har det måtta gå slik det har gått. For poenget er utan husdyra så ville matkrisa bli enorm, fordi det er så alt for lite fosfat tilgjengeleg, til å takle ein matproduskjon utan husdyr. Så når det blir vist til store forskings-institusjonar som seier at dette går i null, så er vel dette meir korrekt enn visse av dei synspunkta som her blir framsett.

Legg igjen et svar Avbryt svar




Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer