Unnskyld at jeg spør!

Unnskyld at jeg spør!

Et av argumentene fra Norges Bondelag for å innføre prosenttoll på potet var økt lønnsomhet for norske potetdyrkere.   

Hvordan kan prosenttoll på potet øke lønnsomheten, når det er svinn satt i system som er problemet?

All produksjon av potet foregår på kontrakt, unntatt akevitt, som baserer produksjonen sin på svinn av potet og subsidier fra skattebetalerne.

Ut å stjæle poteter

Akevitt var en gang et biprodukt av norsk potetproduksjon. 

Det er lenge siden. 

Vinmonopolet omsetter årlig rundt 1,5 millioner liter akevitt til en verdi av 750 millioner kroner. 

Forretningsmodellen til Hoff Industrier, som brenner potetspriten, er genial. 

Salg av akevitt er lik svinn av potet, som igjen utløser tilskudd fra skattebetalerne over jordbruksoppgjøret. 

Om salget av akevitt øker med 100 000 liter, må Hoff Industrier ut å stjæle 330 000 kilo poteter, som igjen utløser økt tilskudd fra skattebetalerne til nettopp Hoff Industrier på 1,3 millioner kroner. 

Søppel koster penger

Kjøper du én liter Gammel Opland på polet må du ut med den nette sum av 714,90 kroner.   

I tillegg betaler du også 13 kroner i tilskudd for den samme liter’n over skatteseddelen til poteter og brenning av sprit.

Spleiselag eller avrensordning kaller Norges Bondelag og Hoff Industrier den absurde forretningsmodellen. 

Sponsing fra skattebetalere og dyrkere av potet er mer korrekt.

Potetdyrkere sponser spriten med 3,3 kilo potet per liter. Tilskuddet fra skattebetalerne er på 1,67 kroner. 

Det dekker ikke engang transportkostnadene av potetene fra dyrkerne til Hoff Industrier. 

Taper 39 millioner kroner

-Vi har begynt å boikotte Hoff Industrier, forteller potetdyrkere.

Potetdyrkere, som hvert år taper 15 millioner kroner bare i produksjonskostnad av potet til den rådyre spriten, er mektig lei av sugerøret Hoff Industrier har plantet i potetbingene deres.

På middagstallerkenen er potetene verdt 39 millioner kroner. 

Boikott eller ikke. Hoff Industrier har flere sugerør.

Svinn satt i system

Det er kontraktene til norske potetdyrkere som gjør det mulig å tilpasse svinnet etter etterspørsel av akevitt. 

Ett-års kontrakter, som forplikter potetdyrkere til å produsere, men som ikke garanterer for avsetning av kontraktsfestet volum av potet, har satt svinn i system. 

Når pakkeriene sorterer ut millioner av kilo potet, er systemet rundt selvfølgelig rigget for mottak og foredling av gratis, verdifulle råvarer.

Fjern sugerørene

Fra å være et biprodukt, som utnyttet alle potetene, har akevitt blitt en milliardindustri.

Det kunne blitt et svært lønnsomt eventyr fra jord til bord.

I stedet sitter Norges Bondelag og Hoff Industrier og utnytter smutthullene i kontraktene til norske potetdyrkere. 

Svinn satt i system opprettholder topptunge posisjoner og sugerørene i skattebetalernes lommebok til blant andre Norges Bondelag, Hoff Industrier og Norsk Landbruksrådgivning. 

Konsekvensene er at konkurransedyktige potetdyrkere fortsetter å tape flere titalls millioner kroner hvert år, mens matsikkerheten til det norske folk står i alvorlig fare. 

Innføring av prosenttoll på potet kan aldri øke lønnsomheten hos potetdyrkere. 

Skal verdiskapningen sikres, må sugerørene fjernes.