Avrensordningen er et spleiselag til det beste for miljøet og næringa, sier administrerende direktør Ingeborg Flønes i Hoff Industrier i Nationen den 3. desember.

I debattinnlegget «God bruk av alle poteter» forteller Flønes videre at hele næringa står sammen. Flønes forsvarer dermed at 30 prosent av all potet som kommer opp av norsk jord ikke kan benyttes til hverken mat- eller industripotet.

Potetene må avfallshåndteres. Én av tre poteter er med andre ord søppel. Det betyr at 50 millioner kilo potet eller 10 kilo per nordmann hvert år ikke kan spises.

Med andre ord produserer norske potetdyrkere rett og slett for dårlig kvalitet. Eller har de manglende kunnskap?

Bak avrens-spleisen av 50 millioner kilo potet står potetprodusenter, industrien, våre kunder, staten og Hoff, skriver Flønes.

Penger fra staten og dugnadsinnsats fra potetdyrkerne er vel en mer korrekt beskrivelse. Det er dyrkerne av potet som har investert i maskiner og utstyr for å kunne produsere mat på bordet til egne innbyggere som står for gilde.

De betaler for settepoteter om våren, gjødslet og pleid gjennom sommeren, før potetene tas opp og lagres for salg fra høst til vår. Staten stiller med tilskudd til Hoff og penger for avrens til bonden.

Hva har Hoff, industrien og Hoff sine kunder spleiset på?

Svinnet fra den årlige avlingen til potetdyrkerne kaller Flønes avrens. Av dette brenner Hoff 96 prosent potetsprit.

Spriten selger de til Arcus som produserer blant annet norsk akevitt. For å kunne skrive norsk akevitt på etiketten av de kostbare flaskene, må potetspriten være produsert i Norge. Samtidig må 95 prosent av potetene være norske.

Det betyr at den norske kulturdrikken er beskyttet på samme måte som Champagne fra Frankrike.

All potetproduksjon i Norge er kontraktbasert. Men Arcus, som er den største produsenten av akevitt i Norge, har ingen produksjonskontrakt med potetdyrkerne.

Bestiller du pommes frites på Burger King er potetene norske. Sorten heter Innovator og produseres på kontrakt av noen av Norges 1100 potetdyrkere.

Findus er mellomleddet mellom potetdyrkeren og Burger King. De har kontrakt med dyrkerne og foredler råvarene fra potet til pommes frites for fast-food-kjeden.

Lørdagskosen fra Maarud er fylt med potetsorten Lady Clair. Poteter som blir foredlet til potetgull dyrkes på kontrakt for Maarud. Til og med ferdigmat produsenten Fjordland har dyrkere som produserer på kontrakt.

Koker du potene selv er det BAMA eller Coop som forvalter kontraktene med dyrkerne av de ulike sortene matpotet.

Milliardkonsernet Arcus har derfor bygget forretningsmodellen sin på at 1100 norske potetdyrkere hvert år produserer nok søppel til å dekke økt etterspørsel etter akevitt.

Hoff som produserer spriten til Arcus er også avhengig av tilskudd fra staten. Da landbruksminister Jon Georg Dale fra FrP i 2017 ville fjerne dette tilskuddet på 18 millioner, som kompenserer prisforskjellen mellom matpotet og potet til industrien, rant muligens akevittglasset over for noen.

Den gang fortalte Flønes til Nationen at norsk spritproduksjon sto i fare for å bli flagget ut. Tilskuddet Dale ville fjerne utgjør 9,5 kroner per liter 96 prosent sprit Hoff produserer.

Det betyr at Hoff sto i fare for å miste tilskuddet for å foredle råvarer bonden knapt får betalt for. Da tidligere departemensråd og akevittkjenner Per Harald Grue slo alarm reverserte Dale beslutningen sin.

For råvareprodusentene sto ingenting i fare. Selv om Norges Bondelag har forhandlet med staten slik at de norske potetdyrkerne får 40 øre per kilo for avrens, dekker dette knapt nok transportkostnadene for bonden frem til flytende potet på flaske.

Ingeborg Flønes sitter i styret i Arcus hvor Hoff også eier 4,847 prosent av aksjene. Hoff har lenge jobbet for at avrensprisen til bonden skal økes. Fra 2021 økes avrensprisen fra 40 til 50 øre per kilo. Hvor mye øker transportbransjen sine priser med i 2021? Kanskje sitter bonden igjen med 10 eller 15 øre per kilo avrenspotet.

Hva skjer når omsetningen av akevitt øker?

Siden Arcus ikke har kontraktsproduksjon med potetdyrkere må svinnet av potet øke. Øker etterspørselen etter tre liter potetsprit hos Hoff og ni flasker akevitt hos Arcus, må svinnet av potet hos potetdyrkeren øke med 30 kilo.

I 2019 ble det solgt rundt 1,3 millioner liter akevitt på Polet. Om målet til Arcus i 2021 er salg av 1,5 millioner liter flasker, betyr det at den norske bonden må produserer 660 000 kilo mer søppel eller avrenspotet.

Flønes mener hele avrensordningen er bærekraftig ressursutnyttelse i en velutviklet sirkulærøkonomi. På Polet koster en liter Akevitt fra Arcus 640 kr. Om bonden hadde fått tre kr kiloen får råvarene sine hadde flasken kostet 650 kr. Da snakker vi bærekraft og en sund verdikjede fra bonde til bord.

Betyr økt salg av akevitt at svinnet på norske poteter også må øke?

En potetdyrker fortalte meg at for noen få år siden fikk han levert nærmere 80 prosent av avlingen sin. På få år er potetavlingen han nå får levert halvert.

Fem kroner kiloen på 40 prosent av avlinga er mye penger. Det kan bety være eller ikke være for en dyrker. Samtidig har akevittsalget skutt i været og i dag tilbyr Polet nærmere 300 flasker ulike akevitt-typer.

På tide å flagge ut norsk spritproduksjon?

Det er ikke avrensordningen som er problemet. Det er mengden svinn og hvem som definerer svinnet som er problemet.

Hoff og Arcus har satt svinn i system og skor seg på bekostning av norske potetdyrkere. Muligens hadde det beste vært å flagge ut norsk spritproduksjon?

Staten kommer til å spare 9,50 kr per liter Hoff produserer. Ved å redusere importen av matpotet, som i dag utgjør 35 prosent, kunne bonden fått solgt råvarene sine til fem kr kiloen. Det hadde også betydd klingende mynt i kassa hos kommunene i distriktene der potetene dyrkes. I dag utgjør norsk spritproduksjon med gratis råvarer en trussel for framtidig matsikkerhet til det norske folk.

Ingen potetdyrkere kan leve av øre. De lever som alle oss andre av kroner.

FB posten «Søppel koster penger» som jeg publiserte 24. november nådde 315 881 personer. En av følgerne mine kommenterte «Er det noen akevitt produsenter som faktisk betaler potetbonden?….slik at jeg vet hvilken akevitt jeg skal kjøpe til jul!»

Hun fikk 92 likes på kommentaren.