Tar politikerne ansvar for mat på bordet?

Stortinget har ansvar for mat på bordet til 5,7 millioner nordmenn.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Klima blir våtere, tørrere, varmere og det blir flere branner. 

I tillegg er konsekvensene av Covid-19 at flere folk sulter i verden. 


Foreløpig er Norge forskånet for det mest ekstreme, men likevel utnytter ett av verdens rikeste land mer og mer av andre lands arealer for å brødfø egen befolkning.


Stortinget har ansvar for matsikkerheten til det norske folk. I dag kan dere forsørge rundt 34 prosent av innbyggerne. 


Hva står i partiprogrammet om mat på bordet til egen befolkning?

Portrett av mann

Geir Pollestad (Sp)

Senterpartiets program inneholder mye om matforsyning og beredskap i Norge.

Her er noen punkter fra programmet: 
– Styrke importvernet for å utvikle norsk jordbruksproduksjon. 
– Jobbe for bedre opprinnelsesmerking og produktinformasjon. 
– Sikre en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og sikre samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet.


– Arbeide for at framtidige WTO-avtaler og andre handelsavtaler må ivareta retten til egen matproduksjon.
– Arbeide for at norsk landbruk også i fremtiden skal ha dyrevelferd i verdenstoppen basert på kunnskap om dyras behov.


– Avgrense makta til dagligvarekjedene, styrke råvareprodusentenes stilling i varekjeden og begrense matkjedenes adgang til vertikal integrering i matmarkedet.
– Sikre effektiv innføring av lov om god handelsskikk, med et uavhengig tilsyn. Vi vil innføre konkrete tiltak for å sikre økt konkurranse på distribusjonsleddet og styrke kontrollen med EMV.


– Opprettholde forbudet mot forebyggende bruk av antibiotika og vekstfremmende midler i dyrefôr. 
– At råvareprisene økes. Bevilgningen over statsbudsjettet må brukes målrettet til de jordbrukspolitiske mål som markedsprisene ikke greier å oppfylle.
– Sørge for inntektsøkning for små og mellomstore bruk for å sikre bosetting i hele landet.


– Styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer, kan økes.
– Dekke etterspørselen etter økologiske jordbruksvarer gjennom norsk produksjon.
– Satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning.
– Øke norsk kornproduksjon og bedre kornøkonomien.
– Gjeninnføre beredskapslagring av korn gjennom styrket gårdslagring og styrket nasjonal silokapasitet.


– Øke midlene til landbruksforskning og ruste opp utdanningstilbudet i biologiske fag innenfor høyskole og universitetsutdanning i landbruk.
– Innføre et statlig nydyrkingstilskudd.
– Øke tilskudd til grøfting.
– Sørge for at erstatningsordninger for avlingsskader i landbruket tilpasses klimaendringene.


– Sørge for økte midler i Innovasjon Norge for å kunne gi tilstrekkelig støtte til utbygging på små og mellomstore bruk.
– Sikre at beitemark er i bruk og stimulere til økt beiting som et virkemiddel for bevaring av kulturlandskap, setring og biologisk mangfold. Beitetilskudd, setertilskudd og husdyrtilskudd må økes.
– Ivareta ressursgrunnlaget til næringa gjennom større beskatning på hjortevilt, villsvin og gås.


– Ivareta det bynære landbruket.
– Arbeide for at andelen norskprodusert mat økes i offentlig virksomhet.

Portrett av mann

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Nils Kristen Sandtrøen (Ap)

Svarte ikke.

Guro Angell Gimse (H)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Sivert Bjørnstad (FrP)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Steinar Reiten (KrF)

På grunn av svært stort arbeidspress og en situasjon der jeg blir uten rådgiver de neste ukene, har jeg dessverre ikke tid til å følge opp med svar til Heimkunnskap i tiden som kommer.

Jeg beklager dette.

Portrett av mann

André N. Skjelstad (V)

Svarte ikke.

Portrett av mann

Harald Moskvil (MDG)

Svarte ikke.

Marie Sneve Martinussen (R)

Rødts arbeidsprogram slår fast at landbruket må sikres vilkår som gjør at vi ikke bare har mat i dag, men også har et rikt og variert landbruk i Norge i en framtid med klimaendringer og mulige globale kriser.

Vi vil øke den norske matproduksjonen og graden av selvforsyning med grunnlag i egne arealressurser. Vi vil at sjølforsyningsgraden korrigert for importerte kraftfôrråvarer skal være minst 50 prosent innen 2025 og 60 prosent innen 2030.

Dette når vi blant annet gjennom toll på importert soya til kraftfôrbruk, ved å øke målprisen på korn og redusere prisnedskrvinga av korn til kraftfôr og å innføre et toprissystem på kraftfôr der nødvendig kraftfôr har en rimelig pris, mens toppforbruk basert på en fôrseddel per husdyrslag og bruk har en høyere pris.

Da må vi også ha en vesentlig økning i bruken av utmarksbeite og seterdrift gjennom økte tilskudd til dette, og til konfliktdempende tiltak mot tap av husdyr til rovdyr.

For å sikre matsikkerheten må vi også sikre at vi har bønder i Norge i framtida. Da må vi sikre inntekta i jordbruket – den skal være likestilt innen næringa og med sammenlignbare grupper, målt etter arbeidsforbruk.

Dette vil vi blant annet gjøre gjennom å forskyve makta i matvarekjedene – det er helt horribelt at dagligvarebaronene på toppen kan håve inn milliarder, mens bonden står igjen med småpenger.

Owe Ingemann Walterzøe (INP)

Om kriseberedskap: «Norge skal ha beredskapslagre for essensielle matvarer tilsvarende 3 måneders normalt forbruk».

Vi har omfattende om landbruk i partiprogrammet. Det tar for seg politikk som fremmer bærekraftig, lokal produksjon.

Vi vil styrke et lønnsomt og bærekraftig landbruk, kontrollere makten til dagligvarekjedene, og fremme norske sesongvarer.


Vi får også matforsyning fra havet. INP vil gi fiskere gode forutsetninger. Vi skal kunne drive et bærekraftig fiske, både for miljøet og for lokalsamfunn.

Fisken skal pakkes og/eller videreforedles lokalt. Fiskeoppdrett må utvikles til å bli mer miljø- (og fiske!-)vennlig, samtidig som det ikke må resultere i at næringen flyttes til land med lavere krav.

Per Ivar Våje ( Sentrum)

Svarte ikke.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Har du fått med deg disse?

Hver mandag kl. 9:

Takk for Maten!

Hva skal du spise denne uka?

Ukas råvarer

Før du forlater meg....Få Heimkunnskap rett i innboksen hver mandag kl 9

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon.