Potet-krigen: Grue 21.09.17 Einar
Potet-krigen: Grue 21.09.17 Einar

To av fem poteter blir skrota!

Hver høst må potetdyrker Einar Borg regne med at 40 prosent av avlinga ikke blir klassifisert som matpoteter. For Solør-bonden betyr det et inntektstap på godt over én million kroner.

Dato: 6. desember 2021

Tekst: Mariann Tveter

Tor Lindseth

De 40 prosent av potetene som blir utsortert på pakkeriet er fullt spiselige. Men de faller utenfor idealstørrelsen eller har skurv i skallet. Noen har også små utvekster som gjør at de havner i kassa for frasorterte poteter. For disse potetene får Einar betalt null og niks. 

Klassifisert som søppel

To av fem poteter som Einar dyrker blir definert som «søppel». Det betyr at rundt 40 prosent av avlinga blir skrota.

10 prosent svinn per 100 dekar innebærer 150 000 kroner i tapt fortjeneste. Med andre ord utgjør 40 prosent svinn et årlig tap på 600 000 kroner. Nå dyrker Einar poteter på 200 dekar. Han forliser med andre ord 1,2 millioner kroner totalt.

Det skal sies at du aldri vil klare å unngå svinn i potetdyrkinga, men å se fullt brukbare poteter forsvinne ned i kverna, bør opprøre flere enn bare Einar i en verden som sulter. 

For knapper og glansbilder

Ikke nok med at Einar mister 40 prosent av avlinga i svinn på pakkeriet. Før han sender fra seg potetene, må han også sortere fra alle små-potetene.

Sjøl om forbrukerne etterspør små delikatessepoteter i hopetall, får ikke Einar levert de små pimpernell-potetene sine.

Uansett om du og jeg er villig til å betale over 60 kroner kiloen i butikk, må Einar ta til takke med 60 øre per kilo. De gjenoppstår som juleakevitt til godt over 600 kroner flaska. 

Send redaktøren i potetåkeren!

Når redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen tror at norske potetdyrkere ikke produserer små, delikate poteter, som kan konkurrere med de franske amadine-potetene, bør hun bytte ut Akersgata med et besøk hos en norsk potetdyrker – om enn bare for én dag.

I stedet for å beskylde potetdyrkerne i Norge for å leve en beskyttet tilværelse, kunne hun tatt turen til Einar Borg på Søndre Borg gård i Åsnes kommune og opplevd hva Norges største potetdistrikt har å by på.

Der hadde Eilertsen fort blitt overrasket over utvalget av både potetsorter og størrelser på potetene. Denne kunnskapen kunne hun delt på lederplass og dermed bidratt til å sikre framtidig mat på bordet.  

Prisgitt mellomleddet

Det er på tide å stikke finger’n i langt nedi jorda og la alvoret synke inn. Det finnes kun 1100 potetdyrkere igjen i Norge som kan mette 5,7 millioner innbyggere.

Potetdyrkere som Einar Borg fra Åsnes vokser ikke på trær. Mat på bordet er derfor ingen selvfølge. Maten du og jeg trenger for å leve detter ikke ned i butikkhylla. Noen må produsere den.

Men i Norge må matprodusenter stå med lua i hånda og ta til takke med det de mellom bonde og bord finner for godt å selge. 

Straffet på potetpungen

Men det stopper ikke der. Salgsleddet står for ytterligere trekk på avregninga til potetdyrkerne.

Einar må derfor betale 2,73 prosent av omsetningen sin i markedsføringsbidrag. En årlig avgift på 80 000 kroner for å produsere potet på middagsbordet til det norske folk.

Svinnet må ned

I Norges største potetdistrikt Solør, som er kommunene Grue, Åsnes og Våler, produserer 128 dyrkere potet på 26 179 dekar.

Slippes flere poteter gjennom nåløyet og svinnet til Einar reduseres med 20 prosent, vil det bety økte inntekter på 600 000 kroner. Totalt kan inntektene for dyrkere i disse kommunene øke med mellom 30-50 millioner kroner dersom svinnet halveres.

I tillegg kommer alle ringvirkningene dette ville skape i området. Summen kunne blitt enda høyere hvis vi hadde tatt med salg av småpoteter og latt markedsføringsbidraget fra de 128 dyrkerne blitt igjen i distriktet. 

Det er helt ubegripelig at bonden som produserer maten også skal betale for markedsføring!

© Copyright Heimkunnskap

De 40 prosent av potetene som blir utsortert på pakkeriet er fullt spiselige. Men de faller utenfor idealstørrelsen eller har skurv i skallet. Noen har også små utvekster som gjør at de havner i kassa for frasorterte poteter. For disse potetene får Einar betalt null og niks. 

Klassifisert som søppel

To av fem poteter som Einar dyrker blir definert som «søppel». Det betyr at rundt 40 prosent av avlinga blir skrota.

10 prosent svinn per 100 dekar innebærer 150 000 kroner i tapt fortjeneste. Med andre ord utgjør 40 prosent svinn et årlig tap på 600 000 kroner. Nå dyrker Einar poteter på 200 dekar. Han forliser med andre ord 1,2 millioner kroner totalt.

Det skal sies at du aldri vil klare å unngå svinn i potetdyrkinga, men å se fullt brukbare poteter forsvinne ned i kverna, bør opprøre flere enn bare Einar i en verden som sulter. 

For knapper og glansbilder

Ikke nok med at Einar mister 40 prosent av avlinga i svinn på pakkeriet. Før han sender fra seg potetene, må han også sortere fra alle små-potetene.

Sjøl om forbrukerne etterspør små delikatessepoteter i hopetall, får ikke Einar levert de små pimpernell-potetene sine.

Uansett om du og jeg er villig til å betale over 60 kroner kiloen i butikk, må Einar ta til takke med 60 øre per kilo. De gjenoppstår som juleakevitt til godt over 600 kroner flaska. 

Send redaktøren i potetåkeren!

Når redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen tror at norske potetdyrkere ikke produserer små, delikate poteter, som kan konkurrere med de franske amadine-potetene, bør hun bytte ut Akersgata med et besøk hos en norsk potetdyrker – om enn bare for én dag.

I stedet for å beskylde potetdyrkerne i Norge for å leve en beskyttet tilværelse, kunne hun tatt turen til Einar Borg på Søndre Borg gård i Åsnes kommune og opplevd hva Norges største potetdistrikt har å by på.

Der hadde Eilertsen fort blitt overrasket over utvalget av både potetsorter og størrelser på potetene. Denne kunnskapen kunne hun delt på lederplass og dermed bidratt til å sikre framtidig mat på bordet.  

Prisgitt mellomleddet

Det er på tide å stikke finger’n i langt nedi jorda og la alvoret synke inn. Det finnes kun 1100 potetdyrkere igjen i Norge som kan mette 5,7 millioner innbyggere.

Potetdyrkere som Einar Borg fra Åsnes vokser ikke på trær. Mat på bordet er derfor ingen selvfølge. Maten du og jeg trenger for å leve detter ikke ned i butikkhylla. Noen må produsere den.

Men i Norge må matprodusenter stå med lua i hånda og ta til takke med det de mellom bonde og bord finner for godt å selge. 

Straffet på potetpungen

Men det stopper ikke der. Salgsleddet står for ytterligere trekk på avregninga til potetdyrkerne.

Einar må derfor betale 2,73 prosent av omsetningen sin i markedsføringsbidrag. En årlig avgift på 80 000 kroner for å produsere potet på middagsbordet til det norske folk.

Svinnet må ned

I Norges største potetdistrikt Solør, som er kommunene Grue, Åsnes og Våler, produserer 128 dyrkere potet på 26 179 dekar.

Slippes flere poteter gjennom nåløyet og svinnet til Einar reduseres med 20 prosent, vil det bety økte inntekter på 600 000 kroner. Totalt kan inntektene for dyrkere i disse kommunene øke med mellom 30-50 millioner kroner dersom svinnet halveres.

I tillegg kommer alle ringvirkningene dette ville skape i området. Summen kunne blitt enda høyere hvis vi hadde tatt med salg av småpoteter og latt markedsføringsbidraget fra de 128 dyrkerne blitt igjen i distriktet. 

Det er helt ubegripelig at bonden som produserer maten også skal betale for markedsføring!

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer