Norges største meieriselskap har den siste tiden måtte ta noen svært krevende beslutninger. Skulle de velge bonden eller frossenpizza’n?

Med respekt for grandiosa valgte selvfølgelig TINE killer’n i kartong. Pizza’n fra Stranda, som har 50 prosent markedsandel, med 28 millioner årlig salg.  

Pizza styrer mjølkeproduksjon?

Styrelederen i TINE, Marit Haugen, forteller til Nationen at det bondeeide selskapet har strukket seg langt når de foreslår en økning på 36 øre per liter mjølk til råvareprodusenten.

At det er milevis unna å dekke de galopperende kostnadene mjølkebonden har fått i fanget, er hun fullstendig klar over. Men om deres egne eiere skal kunne leve av å produsere mjølk, vil Jarlsbergosten som TINE produserer til Grandis bli for dyr.

Da kan nemlig den tyske frossenpizza-produsenten Dr. Oetker komme til å stjele markedsandeler fra Grandiosa i frysediskene hos matbaronene.

Legger kubonden i respirator

Innspillet fra TINE på 36 øre i økning i mjølkeprisen virker jo helt latterlig. Det er skremmende å tenke på at meieriselskapet skyver Orklas flaggskip Grandiosa foran seg når de skal argumentere for skambudet til bøndene.

Spesielt når deres egne eiere ikke har behov for ører, men flere kroner i økte inntekter per liter mjølk for å få endene til å møtes. 

Vi forstår at TINE ikke anstrenger seg for å innfri kravet fra sine egne eiere. Dette fordi Haugen sier at flere må bidra med å tette gapet.

Hvem er flere, Haugen? Er det staten? Sender TINE regninga på milliarder av kroner bare videre til oss?

Resultatet blir jo som det pleier: Noen nye, gjerrige tilskudd fra politikerne som klatter litt her og litt der i forsøket på å holde mjølkebonden kunstig i livet i en jordbruksmodell som for lengst er gått ut på dato. 

Kunne høvla importen

Statistikken lyver ikke. Den er brutal. Siden år 2000 har 20 000 mjølkeprodusenter kastet inn håndkle.

Mens TINE ser på at Norge gror igjen, importerer vi ost tilsvarende 150 millioner liter mjølk årlig. Verdier som kunne blitt skapt her hjemme.

Levende bygder, vakre kulturlandskap, matsikkerhet og beredskap hadde vi fått med på kjøpet. 

TINE legger ikke to pinner i kors for å framsnakke norsk ost. Selv deres egen Alpeost, som vant bronse i VM i ost i 2018, har de færreste hørt om.

De trenger ikke møte konkurransen fra importosten. Hvorfor skal meieriselskapet ta seg bryet med å fortelle kundene sine om mjølkebonden sine fortrinn? Kunnskap som kunne økt salget av norsk ost.

Styreleder Haugen har svart på hvorfor TINE ikke er «sultne». TINE betaler nemlig ikke regninga si sjøl. Det er det du og jeg som gjør.  

Skusler bort arvesølvet

Forretningsmodellen til TINE kan aldri bli bærekraftig. Når ikke styrelederen i bondens eget selskap forstår at den eneste grunnen til at meieriselskapet kan skape verdier skyldes mjølkebondens fortjeneste, kan vi ikke forvente at politikerne skjønner konsekvensene av mangel på lønnsomhet.

I dag har vi bare 7 000 mjølkebønder igjen. De tjener dessverre ikke nok til livets opphold.

Historien etter oss kommer til å bli hogd i stein: 36 øre og én frossenpizza var begynnelsen på slutten for «kanskje verdens fineste mjølk»! 

Det eneste du og jeg kan gjøre er å nyte åttepotterømmedressing på Lørdagspizza’n med ekte kjærlighet, mens vi nynner «Respekt for Grandiosa» som lå åtte uker på topp på VG-lista i 2006.  

Den korte tida det varer!