Ulv i fåreklær!

Kan vi laste rovdyra for at det bare er to millioner sau på beite i den norske fjellheimen? Den store, stygge ulven er vel dagligvarekjedene - godt hjulpet av en utdatert landbruksmodell.

Dato: 27. september 2021

Tekst: Mariann Tveter

Torbjørn Martinsen

To millioner småfe, de aller fleste sau, er på vei hjem fra beite. Selv om sauesanking kalles høstens vakreste eventyr, er det ingen idyll å produsere Norges nasjonalrett nummer én – fårikål.

Rundt 14 000 gårdsbruk i Norge produserer lam. Men hvor ender lammene opp etter at de kommer hjem fra et liv på fjellet hvor de har produsert kjøtt og ull av gratis, fornybare og naturgitte ressurser?

De ender opp som lokketilbud i matvarebutikkene, eller må friste tilværelsen på et fryselager. 

Kort visitt i kjøledisken

Like sikkert som at vi skriver september, like sikkert tikker tilbudene på årets fårikålkjøtt inn fra de ulike matvarekjedene.

Det er bare det at perioden lammekjøttet befinner seg i kjøledisken blir kortere for hvert år. Når vi som forbrukere ikke har tilgang til kjøttet, synker etterspørselen og inntekten til bonden reduseres per kilo produsert kjøtt.

Konsekvensen er færre bønder og et Norge som gror igjen. 

Selger bonden til spottpris

Det er et paradoks at det Norge er skapt for å produsere av mat, er det vi spiser minst av. Produksjon av lam fra fjell til fjøl har innrettet seg etter dem som selger varene.

Dagligvarekjedene.

Det som vi med et annet ord kan kalle ulv i fåreklær. En maktkonsentrasjon som bestemmer hva vi til enhver tid skal spise og til hvilken pris.

Grådigheten deres kjenner ingen grenser.

For å tjene en krone her og en krone der har de i 30 år drevet rovdrift på den norske bonden. Utslitte bønder er resultatet.

Et spill for galleriet

Parallellen til det som skjedde i valgkampen er åpenbar. Da grep noen politikere med høy utestemme etter halmstrået som FN sin alvorstunge klimarapport var.

Men det er dessverre ingen som tar konsekvensene av klimaendringene innover seg: Sult. Det er det FN er mest bekymret for.

Derfor har de i mange år sendt rapporter til norske myndigheter. Rapporter, som i detalj beskriver hvorfor alle land må produsere mer mat til egne innbyggere. 

Moden for dynga

Men Norge tar ikke faresignalene på alvor. Hadde myndighetene vært sultne, hadde de forstått konsekvensene.

Da hadde de røsket opp den norske landbruksmodellen med rota. Hva vi skal produsere hadde blitt erstattet med hvordan skal vi produsere maten vår.

Mat på bordet tre ganger per dag til 5,7 millioner nordmenn hadde stått som prioritet nummer én hos enhver politiker. Det betyr at premissene for hva vi bør spise, er det Norge har forutsetning for å produsere mer av.

Med den norske bonden sin kunnskap, som er ervervet gjennom generasjoner, kommer ikke dette til å by på nevneverdige problemer. 

Dobbel så stor saueflokk

Når vi får politikere som ikke lenger utnytter gutterommet, men som legger til rette for utnyttelse av 500 millioner ubenyttede fôrenheter i utmarka, ja da kan vi ønske fire millioner sauer velkomne hjem fra beite om høsten! 

Først da tar vi klimaendringene på alvor!

© Copyright Heimkunnskap

To millioner småfe, de aller fleste sau, er på vei hjem fra beite. Selv om sauesanking kalles høstens vakreste eventyr, er det ingen idyll å produsere Norges nasjonalrett nummer én – fårikål.

Rundt 14 000 gårdsbruk i Norge produserer lam. Men hvor ender lammene opp etter at de kommer hjem fra et liv på fjellet hvor de har produsert kjøtt og ull av gratis, fornybare og naturgitte ressurser?

De ender opp som lokketilbud i matvarebutikkene, eller må friste tilværelsen på et fryselager. 

Kort visitt i kjøledisken

Like sikkert som at vi skriver september, like sikkert tikker tilbudene på årets fårikålkjøtt inn fra de ulike matvarekjedene.

Det er bare det at perioden lammekjøttet befinner seg i kjøledisken blir kortere for hvert år. Når vi som forbrukere ikke har tilgang til kjøttet, synker etterspørselen og inntekten til bonden reduseres per kilo produsert kjøtt.

Konsekvensen er færre bønder og et Norge som gror igjen. 

Selger bonden til spottpris

Det er et paradoks at det Norge er skapt for å produsere av mat, er det vi spiser minst av. Produksjon av lam fra fjell til fjøl har innrettet seg etter dem som selger varene.

Dagligvarekjedene.

Det som vi med et annet ord kan kalle ulv i fåreklær. En maktkonsentrasjon som bestemmer hva vi til enhver tid skal spise og til hvilken pris.

Grådigheten deres kjenner ingen grenser.

For å tjene en krone her og en krone der har de i 30 år drevet rovdrift på den norske bonden. Utslitte bønder er resultatet.

Et spill for galleriet

Parallellen til det som skjedde i valgkampen er åpenbar. Da grep noen politikere med høy utestemme etter halmstrået som FN sin alvorstunge klimarapport var.

Men det er dessverre ingen som tar konsekvensene av klimaendringene innover seg: Sult. Det er det FN er mest bekymret for.

Derfor har de i mange år sendt rapporter til norske myndigheter. Rapporter, som i detalj beskriver hvorfor alle land må produsere mer mat til egne innbyggere. 

Moden for dynga

Men Norge tar ikke faresignalene på alvor. Hadde myndighetene vært sultne, hadde de forstått konsekvensene.

Da hadde de røsket opp den norske landbruksmodellen med rota. Hva vi skal produsere hadde blitt erstattet med hvordan skal vi produsere maten vår.

Mat på bordet tre ganger per dag til 5,7 millioner nordmenn hadde stått som prioritet nummer én hos enhver politiker. Det betyr at premissene for hva vi bør spise, er det Norge har forutsetning for å produsere mer av.

Med den norske bonden sin kunnskap, som er ervervet gjennom generasjoner, kommer ikke dette til å by på nevneverdige problemer. 

Dobbel så stor saueflokk

Når vi får politikere som ikke lenger utnytter gutterommet, men som legger til rette for utnyttelse av 500 millioner ubenyttede fôrenheter i utmarka, ja da kan vi ønske fire millioner sauer velkomne hjem fra beite om høsten! 

Først da tar vi klimaendringene på alvor!

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer