Ut å stjæle poteter

Mens industri, Arcus og Staten dro inn 1,2 milliarder kroner på akevittsalget i fjor, ble bøndene, som produserer potetråstoffet, avspist med 0,5 promille av summen. For å dekke etterspørselen etter akevitt, må industrien ut å stjæle enda flere poteter fra bønda i år.

Dato: 9. august 2021

Tekst: Mariann Tveter

Aldri før har Vinmonopolet solgt mer akevitt enn i 2020. Salgstallene på 1,9 millioner liter bekrefter det. På bekostning av norske potetdyrkere kan Arcus, Staten, Hoff og Polet le hele veien til banken.

Den populære kultur-drikken, som en gang var et biprodukt av norsk potetproduksjon, skuffer i dag inn milliarder av kroner. For én liter flytende potet på flaske må du ut med rundt 640 kroner.

Selv om norsk akevittproduksjon står og faller med norske potetdyrkere, blir de likevel avspist med kun 33 øre per liter.

Det store potet-ranet

-Bærekraftig sirkulærøkonomi, kaller administrerende direktør Ingeborg Flønes i Hoff Industrier, akevittproduksjon. At norsk potet er et skoleeksempel på råvare, som er som skapt for sirkulærøkonomi, er det lite tvil om.

Alle forstår at søppel både er kostbart og miljøfiendtlig å bli kvitt. Men svinn av potet satt i system, hvor eneste hensikt er å skaffe seg gratis råvarer, kan aldri bli bærekraftig.

Et eksempel på manglende bærekraft er liter’n med akevitt som koster 640 kroner på Vinmonopolet. Av det forsyner Staten seg med 324 kroner i alkoholavgift.

Dyrkerne, som produserer 3,3 kilo potet per liter, får 33 øre.

De resterende 315,67 kronene fordeles mellom spritprodusenter og utsalg.

Akevitt – lønnsomt søppel

I fjor solgte Vinmonopolet 1,9 millioner liter akevitt til den nette sum av 1,2 milliarder kroner. I avgift dro Staten inn over 600 millioner kroner.

Som takk for råvarene satt de norske potetdyrkerne igjen med til sammen 628 000 kroner.

Ironisk nok utgjør dette ca. 0,5 promille i fortjeneste av salget. 

Ingeborg Flønes, som også er styremedlem i Arcus, gjemmer seg bak avrensordningen. En ordning mellom Staten, potetdyrkerne og Hoff Industrier. Dengang akevittproduksjon var basert på et biprodukt.

Hele formålet med ordningen var å utnytte de potetene som var uegnet som matpotet til biprodukter. Blant annet til å produsere akevitt.

Sitter igjen med svarteper

I dag betaler Staten 50 øre per kilo potet som industrien definerer som avrens. Fratrukket transport sitter potetdyrkerne igjen med rundt 10 øre per kilo.

Og når vi vet at Staten drar inn 600 millioner kroner årlig i alkoholavgift bare på salg av akevitt til det norske folk, blir utbetalingen for avrens bare som lommerusk å regne. 

Hoff Industrier har investert 100 millioner kroner for å foredle sprit av poteter. Den enkelte  potetbonden har investert rundt 10 millioner kroner for å produsere mat på bordet til det norske folk.

At alle parter forstår at bærekraft betyr at avkastning på investert kapital er nødvendig gjennom hele verdikjeden burde vært en selvfølge.

Skyter seg selv i foten

Norsk akevittproduksjon frarøvet norske potetdyrkere rundt 38 millioner kroner i inntekt i 2020. Når Staten forsyner seg med en avgift som tilsvarer over halve salgsummen per liter, blir Staten en direkte trussel for matberedskapen til det norske folk.

Ringvirkningene av grådigheten i norsk akevittproduksjon betyr at distriktskommuner også mister friske, nødvendige skattekroner i kommunekassene årlig.  

Tre prosent fortjeneste til potetdyrkerne per liter akevitt, noe som tilsvarer 20 kroner, kunne skapt norsk akevittproduksjon bærekraftig.

I stedet velger Hoff Industrier, Arcus og Staten sakte, men sikkert å skjære av gullgreina de selv sitter på. 

Men før de faller, skal de ut å stjæle enda flere poteter!

Foto: Tor Lindseth

© Copyright Heimkunnskap

Aldri før har Vinmonopolet solgt mer akevitt enn i 2020. Salgstallene på 1,9 millioner liter bekrefter det. På bekostning av norske potetdyrkere kan Arcus, Staten, Hoff og Polet le hele veien til banken.

Den populære kultur-drikken, som en gang var et biprodukt av norsk potetproduksjon, skuffer i dag inn milliarder av kroner. For én liter flytende potet på flaske må du ut med rundt 640 kroner.

Selv om norsk akevittproduksjon står og faller med norske potetdyrkere, blir de likevel avspist med kun 33 øre per liter.

Det store potet-ranet

-Bærekraftig sirkulærøkonomi, kaller administrerende direktør Ingeborg Flønes i Hoff Industrier, akevittproduksjon. At norsk potet er et skoleeksempel på råvare, som er som skapt for sirkulærøkonomi, er det lite tvil om.

Alle forstår at søppel både er kostbart og miljøfiendtlig å bli kvitt. Men svinn av potet satt i system, hvor eneste hensikt er å skaffe seg gratis råvarer, kan aldri bli bærekraftig.

Et eksempel på manglende bærekraft er liter’n med akevitt som koster 640 kroner på Vinmonopolet. Av det forsyner Staten seg med 324 kroner i alkoholavgift.

Dyrkerne, som produserer 3,3 kilo potet per liter, får 33 øre.

De resterende 315,67 kronene fordeles mellom spritprodusenter og utsalg.

Akevitt – lønnsomt søppel

I fjor solgte Vinmonopolet 1,9 millioner liter akevitt til den nette sum av 1,2 milliarder kroner. I avgift dro Staten inn over 600 millioner kroner.

Som takk for råvarene satt de norske potetdyrkerne igjen med til sammen 628 000 kroner.

Ironisk nok utgjør dette ca. 0,5 promille i fortjeneste av salget. 

Ingeborg Flønes, som også er styremedlem i Arcus, gjemmer seg bak avrensordningen. En ordning mellom Staten, potetdyrkerne og Hoff Industrier. Dengang akevittproduksjon var basert på et biprodukt.

Hele formålet med ordningen var å utnytte de potetene som var uegnet som matpotet til biprodukter. Blant annet til å produsere akevitt.

Sitter igjen med svarteper

I dag betaler Staten 50 øre per kilo potet som industrien definerer som avrens. Fratrukket transport sitter potetdyrkerne igjen med rundt 10 øre per kilo.

Og når vi vet at Staten drar inn 600 millioner kroner årlig i alkoholavgift bare på salg av akevitt til det norske folk, blir utbetalingen for avrens bare som lommerusk å regne. 

Hoff Industrier har investert 100 millioner kroner for å foredle sprit av poteter. Den enkelte  potetbonden har investert rundt 10 millioner kroner for å produsere mat på bordet til det norske folk.

At alle parter forstår at bærekraft betyr at avkastning på investert kapital er nødvendig gjennom hele verdikjeden burde vært en selvfølge.

Skyter seg selv i foten

Norsk akevittproduksjon frarøvet norske potetdyrkere rundt 38 millioner kroner i inntekt i 2020. Når Staten forsyner seg med en avgift som tilsvarer over halve salgsummen per liter, blir Staten en direkte trussel for matberedskapen til det norske folk.

Ringvirkningene av grådigheten i norsk akevittproduksjon betyr at distriktskommuner også mister friske, nødvendige skattekroner i kommunekassene årlig.  

Tre prosent fortjeneste til potetdyrkerne per liter akevitt, noe som tilsvarer 20 kroner, kunne skapt norsk akevittproduksjon bærekraftig.

I stedet velger Hoff Industrier, Arcus og Staten sakte, men sikkert å skjære av gullgreina de selv sitter på. 

Men før de faller, skal de ut å stjæle enda flere poteter!

Foto: Tor Lindseth

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer