Fra 1. februar øker dagligvarekjedene prisene. Igjen! Maten for vanlig folk blir enda dyrere. Det blir én krone her og noen kroner der. Men til sammen vil du merke det på lommeboka.

De tre gigantene, som selger livsviktige næringsmidler, forklarer de økte prisene med dramatisk økning i råvarepriser. Økte utgifter til gjødsel, transport og strøm gjør det selvfølgelig dyrere for bonden å produsere én liter melk, ett kilo kjøtt eller poteter.

Vi skulle da tro at dagligvarekjedene må betale mer for varene inn i butikk og du og jeg ut av butikk. Men den gang ei! Sannheten er at den norske bonden ikke får én øre mer for råvarene sine. 

De må pent ta de dramatiske kostnadsøkningene på egen kappe. 

Forbrukermakt flytter fjell

I over 30 år har vi latt oss forlede. Prislobotomerte som vi er, har vi gått i fella gang på gang og trodd at Norge ble billigere med motorsag eller en dau gullfisk som ble kalt Doffen.

Kynisk har kjedene fått lov til å fråtse i bonden sitt matfat, mens en topptung ledelse i norsk landbruk har stått igjen med lua i handa på perrongen når toget er gått.

Kjedemakta kunne sikkert fortsatt inn i evigheten hadde det ikke vært for pandemien. Men kunnskap er makt. Når 40 prosent av forbrukerne nå har begynt å sjekke opprinnelsesland, kan makta forskyves.

Forbrukermakt, som sjelden brukes av oss nordmenn, er faktisk det eneste som kan flytte fjell.

Hvem spiser av lasset?

Vi har vært naive. Svært naive. For når KIWI forteller oss at de aldri gir seg på pris, har vi aldri tenkt på hvem som betaler prisen.

At konsekvensene er at norske bønder løper fortere for hvert år og at to bønder kaster inn håndkleet hver dag, hører vi ingenting om.

På 80-tallet fikk bonden 73 prosent av butikkprisen per liter melk. I 2021 er prosentsatsen redusert til 25. Lammekjøttet følger samme trenden. Her har inntekten til bonden blitt redusert med over 50 prosent til fordel for foredling og dagligvarekjeder.

Vi kunne fortsatt med eksempler. Det samme gjelder nemlig for alle råvarer produsert av den norske bonden. 

Sitter igjen med svarteper

Mens håndskåret svinenakke fra Prima Jæren koster 186 kroner per kilo i butikk, får den norske svinebonden rundt 28 kroner for å produsere varen.

Verden vil bedras!

Blir ikke all gris håndskåret i Norge? Uansett om den kommer fra Jæren eller Trøndelag. Fra samme grisen må vi også betale 247 kroner kiloen for bacon.

For én kilo potet betaler vi 17,45 kroner. Potetdyrkeren sitter igjen med 5,40 kroner for samme mengde. Søndagsgryta med bog fra storfe koster den nette sum av 205 kroner per kilo. Storfebonden får det samme som prisen for én kaffe latte. Rundt 55 kroner.

Det samme gjelder for melk. Vi betaler kroner 19,50 per liter, mens bonden blir avspist med 5,29. Hverdagslam fra Gilde koster 247 kroner kiloen. Sauebonden mottar 45 kroner. 

Prisfest for hvem?

Tallenes tale er tydelig. Bonden og forbrukeren blir ikke bare rundlurt. De blir ranet. Vi betaler rundhåndet for den vanvittige prisfesten mellom bonde og bord.

Likevel er den eneste løsningen fra ledelsen i norsk landbruk at maten må bli enda dyrere om vi skal redde norske bønder.

Det er som musikk i ørene til dagligvarekjedene. De gnir seg i henda og ler enda høyere på vei til banken. Det enkle er ofte det beste. For dem, ja!

Som de selv sier: Vi gir oss aldri på pris. Funker hver eneste gang! Prisfesten fortsetter!