-Jeg nekter for at Hedmark skal bestemme over Nord-Norge, sier Bård Ludvig Thorheim, som er leder for Høyres internasjonale utvalg. Han mener Innlandet fylke fratar kyst-Norge tusenvis av arbeidsplasser.

Er Regjeringens Brexit-forhandlinger i ferd med å skape kannibalisme mellom distriktsnæringer? Ku spiser fisk, liksom.

-Jeg vil i utgangspunktet ikke sette sjømat og landbruk opp mot hverandre, forteller Thorheim. Konflikten handler om toll på import av landbruksprodukter, som Thorheim mener står i veien for de nasjonale sjømat-interessene.

Kravet til Storbritannia er er at Norge aksepterer mer tollfri import av landbruksvarer i bytte for fisk. Blir det ikke litt for lettvint å skylde på Norges største jordbruksfylke, Innlandet?

Vil velgerne til Høyre spise mer kjøtt fra Storbritannia?

Samtidig som vi står midt i en pandemi hvor Regjeringen har hatt portforbud ute på høring, legger myndighetene helsa vår på bordet i forhandlinger.

I 2018 brukte norske svinebønder 3,5 mg antibiotika per produsert kilo svinekjøtt. Britiske svinebønder brukte til sammenligning 110 mg.

Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjering i helsespørsmål, sier at opptil 10 millioner mennesker årlig kan dø på verdensbasis om ikke antibiotikaforbruket reduseres.

Journalist og forfatter Erik Martiniussen, som har skrevet boka «Krigen mot bakteriene», besøkte én av grisebøndene som bruker aller minst antibiotika i Storbritannia.

Svinebonden tar med forfatteren til mølla, der antibiotika blandes inn i dyrefôret. Smågrisene blir tatt fra moren sin etter fire uker. Tarmene til grisungene er ikke forberedt på vann og tørrfôr etter så kort tid.

For å hindre at dyra blir syke får de rutinemessig tilførsel av antibiotika i drikkevannet.

Vi vet at all bruk av antibiotika fører til resistens. Bakteriene smitter fra menneske til menneske og mellom dyr og mennesker. Selv om både norsk landbruk og norske sykehus er restriktive i bruk av legemiddelet, øker importen av resistente bakterier.

Verdens største helsetrussel banker på døra vår. Men norske myndigheter er villig til å åpne døra på vidt gap for å få solgt fisk. Da må de også ta høyde for å bytte ut respiratorer med isolat, som er forskjellen mellom pandemien Covid-19 og resistente bakterier.

Selvfølgelig er handelsavtaler vanskelig for myndighetene i Norge. Naturlig rikt på fornybare ressurser andre land bare kan drømme; Fisk, utmarksbeite og vannkraft.

De eneste som ikke skal nyttiggjøre seg ressursene er landets egne innbyggere. Olja, som har gjort oss steinrike, får vi hverken lov å fyre med for å holde varmen og aller helst heller ikke helle på tanken.

Fisk fra verdens lengste kystlinje eksporteres. Vi tar til takke med skittfisk fra Færøyene og Kapteins fylte, som er flydd jorda rundt før den produseres i Polen.

Selv om Norge er det eneste land i verden, som bekjemper MRSA-bakterier i svineproduksjon til fordel for folkehelsa, skal bacon fra Storbritannia frese i panna før skituren på søndag.

Fornybar norsk fisk, fra kalde klare farvann bør være en svært ettertraktet vare å selge til verdens syv milliarder mennesker. Om politikerne mener at egen befolkning skal være nødt til å spise seg syke inn i en ny pandemi, for at de skal få solgt fisk, bør de muligens finne seg nye jaktmarkeder.

30 prosent av alle norske velgere sjekker opprinnelsesland på varene i kjøledisken!