Butikk er politikk

Butikk er politikk,

sa generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, på NHO sin årskonferanse i Oslo Spektrum 2023.

– Det er ikke lenge siden mange mente at det å kjøpe gass fra Russland utelukkende var et kommersielt spørsmål. Virkeligheten er at det er et politisk spørsmål, fastslo generalsekretæren.

Stoltenberg fortsatte med å forklare hvordan vi undergraver vår egen sikkerhet om vi gjør oss avhengig av enkeltprodukter eller råvarer fra autoritære regimer.

Spesielt fra Kina

Videre belyste generalsekretæren fra NATO hvorfor verden er blitt farligere.

– Vi ruster ikke lenger ned. Vi ruster opp. Autoritære regimer er på frammarsj. Demokratiet er på vikende front. Optimismen fra den kalde krigen er definitivt over. Globaliseringen er på retur, understreket generalsekretæren.

LIVSVIKTIGE

medisiner

Politisk eller kommersielt spørsmål?

Legemiddelmangel er en global utfordring som får stadig større konsekvenser for både pasienter og apotek.

Ingrid Aas, overlege i Direktoratet for medisinske produkter, sier til NRK 19. juni 2024, at mangel på legemidler skyldes kommersielle prioriteringer fra legemiddelfirmaene.

-Det er rett og slett sånn at leverandøren har sagt at de ikke prioriterer å levere varer til det norske markedet, som er relativt lite. Andre markeder er større og mer interessante, sannsynligvis, sier Aas.

Videre forteller Aas at de ser på dette som en utfordring som er kommet for å bli, hvert fall på kort sikt.

Næringslivet tar kostnaden

En fersk rapport fra Apotekforeningen viser at legemiddelmangel koster apotekene 60 millioner kroner årlig i økte personalkostnader.

Alarmen bør gå hos direktoratet

Da det brøt ut skarlagensfeber i Møre og Romsdal i 2022 var det mangel på smalspektret penicillin til barn. Om legene må ty til mer bredspektret antibiotika kan det føre til økt antibiotikaresistens hos barn.

Mangel på livsviktige medisiner er ikke et kommersielt spørsmål.

Det er et politisk spørsmål

HELSE

trussel

Antibiotikaresistente bakterier er definert som verdens største helsetrussel. Resistente bakterier kan i nær fremtid føre til at mennesker kan bli alvorlig syke og dø av enkle infeksjoner.

Kreftbehandling og avansert kirurgi kan vanskelig gjennomføres uten virksomme antibiotika.

Men folkehelsa har et unikt fortrinn

Restriktiv bruk av antibiotika i humanmedisin og matproduksjon har bidratt til at den norske folkehelsa fremdeles har et unikt fortrinn. Det betyr at smalspektret penicillin, som kun rammer noen få typer bakterier, fortsatt er virkningsfullt.

Ifølge Helsedirektoratet gjelder dette fortrinnet nå bare for folk i Norden og Nederland.

Kina er verdens ledende produsent av farmasøytiske ingredienser, som brukes for å fremstille antibiotika. India er verdens ledende produsent av antibiotika. Under pandemien førte nedstenging av fabrikkene i Kina til legemiddelmangel fra India.

I LOMMA

på Kina

Norge har gjort seg fullstendig avhengig av at Kina og India prioriterer å produsere smalspektret penicillin til det ubetydelige nord-Europeiske markedet.

Bare 45,5 millioner mennesker

Når smalspektret penicillin kun er virkningsfull på 45,5 millioner av verdens innbyggere, sier det seg selv at markedet for å produsere legemidlene er helt ubetydelig.

Det blir et spørsmål om beredskap og nasjonal sikkerhet når vi i dag er 100 prosent avhengig av import av livsviktige legemidler fra Kina og India.

Manglende forsyningssikkerhet av legemiddelet smalspektret penicillin reduserer den norske folkehelsa sitt unike fortrinn med de konsekvensene resistens medfører.

FLYTT

hjem

Løsningen er derfor å flytte produksjonen av antibiotika hjem. Et nordisk samarbeid kan være aktuelt da myndighetene sannsynligvis må stille garanti for finansieringen.

Akkurat som Stoltenberg advarte mot undergraver vi vår egen sikkerhet. Norge har gjort seg helt avhengig av livsviktige enkeltprodukter fra Kina og India.

Produksjon og forsyningssikkerhet av antibiotika er ikke et kommersielt spørsmål. Det er et politisk spørsmål.