Resistente bakterier

– Antibiotikaresistente bakterier truer alle, i alle aldre, og i alle land,

sier lege og professor, Dag Berild.

Dag Berild NYEST

Bakteriene smitter fra menneske til menneske, og mellom dyr og mennesker. Dyr kan utvikle resistente bakterier som smitter mennesker gjennom mat.

Dag Berild har vært overlege ved Oslo universitetssykehus, og er professor i infeksjonssykdommer. Han er regnet som en av landets fremste eksperter på antibiotikaresistens. Berild har forsket på bruk av antibiotika og resistente bakterier i mer enn 30 år, og samtidig arbeidet klinisk med infeksjonspasienter.

Dag Berild kjemper for at vi skal tenke globalt og handle lokalt, og det som haster er å redusere forbruket av antibiotika.

– All antibiotikabruk fører til resistens, og det meste av dagens bruk er overflødig eller feil, understreker Berild.

Antibiotika funker ikke på virus

– Antibiotika er også virkningsløs mot forkjølelse eller influensa forårsaket av virus, og mange bakterielle infeksjoner går over av seg selv. Unødvendig bruk av antibiotika kan være direkte skadelig. Fordi bakteriene vi trenger for å beskytte oss, også blir drept, opplyser Berild.

Advarte mot overforbruk

Det vidunderlige legemidlet penicillin har reddet millioner av liv. Stoffet som utskilles fra en muggsopp, ble ved en tilfeldighet oppdaget av Alexander Fleming i 1928.

Den livsfarlige sykdommen lungebetennelse, som den gangen hadde en dødsrate opp mot 70 prosent, er det i dag oftest sterkt svekkede mennesker som dør av.

Allerede da Fleming mottok Nobelprisen i 1945, advarte han mot et overforbruk. Konsekvensen ville bli resistente bakterier, og i 1967 ble de første penicillinresistente pneumokokkbakterier oppdaget.

Disse bakteriene kan forårsake lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse som blir vanskeligere å behandle hvis bakteriene er resistente.

– Kjønnsykdommen gonorè er en tikkende bombe, forteller Berild. Bakteriene som forårsaker sykdommen er blitt resistente, og kan vanskelig behandles med antibiotika. Det er antagelig over 80 millioner tilfeller av gonorè globalt hvert år. Om vi ikke kan behandle akutt gonorè, kan infeksjonen bli kronisk. Noe som øker sannsynligheten for smitte av virussykdommer som HIV og Hepatitt B, som igjen kan forårsake kreft, fastslår Berild.

Kan dø av en enkel infeksjon

Antibiotikaresistens kan i nær fremtid føre til at mennesker kan bli alvorlig syke og dø av et gnagsår eller et kutt i fingeren. Uten virksomme antibiotika kan kreftbehandling og avansert kirurgi vanskelig gjennomføres.

Det er 30 år siden det siste nye antibiotikum kom på markedet. I mellomtiden har forekomsten av resistente bakterier eksplodert. Alle legemiddelfirmaer har redusert eller avviklet forskning og utvikling av nye antibiotika.

Det er svært kostnadskrevende for industrien å forske frem nye preparater. Når avkastning på investert kapital kommer i første rekke, er det ingen legemiddelfirma som vil satse på medikamenter vi skal bruke minst mulig.

Særdeles lønnsomt å gjennomføre tiltak

I 2017 fremla Verdensbanken en grundig utredning «Drug-Resistant Infections. A Threat to Our Economic Future».

10 millioner mennesker er beregnet å kunne dø årlig i 2050 på grunn av resistente bakterier. Foruten de menneskelige lidelsene har Verdensbanken regnet på de økonomiske konsekvensene av resistens.

I et scenario med en økning til 10 millioner mennesker, som årlig dør i 2050, vil verden oppleve en økonomisk resesjon av større omfang enn finanskrisen i 2008-2009.

Dette tilsvarer en reduksjon i verdens samlede bruttonasjonalprodukt på 3,1 til 5,6 prosent. Verdensbanken snakker om årlige kostnader på mellom 1.000 og 3.400 milliarder dollar fra 2030.

Selv om Verdensbanken sine tall naturligvis ikke kan tas bokstavelig, indikerer de at det vil være særdeles lønnsomt for norske myndigheter å gjennomføre nødvendige tiltak.

NRK BRENNBUNKT

bakterietrusselen

Dag Berild medvirket i NRK BRENNPUNKT sitt program «Bakterietrusselen» i 2016. I programmet forklarer Berild blant annet om hvorfor en pasient måtte amputere foten etter åtte måneder på isolat på grunn av multiresistente tarmbakterier.

Pasienten i programmet forteller at hun gikk barbeint ved bassenget på en feriereise til Hellas. Flisene rundt bassenget var mørke og svært varme. Hun brant seg på flisene og fikk en vannblemme under foten som det gikk infeksjon i.

– Enten har pasienten blitt smittet av de resistente bakteriene i utlandet, eller så har bakteriene blitt dyrket frem av pasienten selv på grunn av antibiotisk behandling, eller så er pasienten blitt smittet av bakteriene på sykehus. Det er vanskelig å si, forklarer Berild.

Det er lurt å være forberedt!