Butikk er politikk

JensStoltenberg

Butikk er politikk,

sa generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, på NHO sin årskonferanse i 2023.

– Det er ikke lenge siden mange mente at det å kjøpe gass fra Russland utelukkende var et kommersielt spørsmål. Virkeligheten er at det er et politisk spørsmål, fastslo generalsekretæren.

Stoltenberg fortsatte med å forklare hvorfor vi blir sårbare om vi gjør oss avhengig av enkeltprodukter eller råvarer fra autoritære regimer.

Spesielt fra Kina.

– Vi ruster ikke lenger ned. Vi ruster opp. Autoritære regimer er på frammarsj. Demokratiet er på vikende front. Optimismen fra den kalde krigen er definitivt over. Globaliseringen er på retur, konstaterte generalsekretæren.

– Verden er farligere, understreket Stoltenberg.

I en tale i Berlin torsdag 9. mai 2024, refset generalsekretæren Kina for å støtte krigen i Ukraina.

– Kina må ta et valg mellom et godt forhold til Vesten, og fortsatt støtte til den største væpnede konflikten i Europa siden andre verdenskrig, sa Stoltenberg. Kina kan ikke få begge deler.

LIVSVIKTIGE MEDISINER

- kommersielt eller politisk spørsmål?

Selv om norske myndigheter har blitt varslet om sårbarheten for svikt i den globale legemiddelproduksjonen i mange år, kan det virke som om myndighetene fremdeles tenker at dette utelukkende er et kommersielt spørsmål.

På Dagsnytt 18 den 25. april 2024 bekreftet direktoratet for medisinske produkter at vi fremdeles er tomt for en rekke legemidler. Smalspektret penicillin - spesielt til barn - er ett av dem.

Folkehelsa sitt unike fortrinn

Antibiotikaresistente bakterier er utpekt som verdens største helsetrussel Bakteriene truer alle, i alle aldre, og i alle land.

Bakteriene smitter fra menneske til menneske, og mellom dyr og mennesker. Dyr kan utvikle resistente bakterier som smitter mennesker gjennom mat.

Konsekvensen av resistente bakterier er at vanlige infeksjoner igjen kan bli dødelige. Kreftbehandling og avansert kirurgi blir vanskeligere å gjennomføre uten virksomme antibiotika.

Restriktiv bruk av antibiotika i humanmedisin og matproduksjon har gitt den norske folkehelsa et unikt fortrinn i møte med helsetrusselen. Smalspektret penicillin, som virker målrettet på et begrenset antall bakterier, er det unike fortrinnet. Til forskjell fra bredspektret antibiotika, som er mer resistensdrivende.

Dette verdifulle fortrinnet deler vi nordmenn kun med folk i Norden og Nederland.

Hvis Norge er tomt for smalspektret penicillin til barn, er det bredspektret antibiotika som blir foreskrevet?

Legemiddel, som er mer resistensdrivende!

Livsviktige medisiner er et politisk spørsmål.

Norge har gjort seg fullstenidig avhengig av at Kina og India prioriterer å produsere smalspektret penicillin til det ubetydelige nord-Europeiske markedet med bare 45,5 millioner innbyggere.

Kina er verdens ledende produsent av farmasøytiske ingredienser, som brukes for å fremstille antibiotika. India er verdens ledende produsent av antibiotika. Under pandemien førte nedstenging av fabrikkene i Kina til legemiddelmangel fra India.

Fortsatt mangler Norge smalspektret penicillin.

Akkurat som Stoltenberg advarte mot.

Det blir et spørsmål om beredskap og nasjonal sikkerhet når vi i dag er 100 prosent avhengig av import av livsviktige legemidler fra Kina og India.

Manglende forsyningssikkerhet av smalspektret penicillin kan redusere den norske folkehelsa sitt unike fortrinn.

 

Finnes det politisk vilje?

 

Det er 30 år siden det siste nye antibiotikum kom på markedet. I mellomtiden har forekomsten av resistente bakterier eksplodert. Alle legemiddelfirmaer har redusert eller avviklet forskning og utvikling av nye antibiotika.

Det er svært kostnadskrevende for industrien å forske frem nye preparater. Når avkastning på investert kapital kommer i første rekke, er det ingen legemiddelfirma som vil satse på medikamenter vi skal bruke minst mulig.

Foruten de menneskelige lidelsene resistente bakterier kan medføre, vil det samfunnsøkonomisk være særdeles lønnsomt å gjennomføre tiltak. Den eneste løsningen er derfor å flytte produksjonen av legemiddelet antibiotika hjem. Et nordisk samarbeid kan være et alternativ da investeringene sannsynligvis må finansieres av myndighetene.

Lønnsomt å gjennomføre tiltak.

I 2017 fremla Verdensbanken en grundig utredning «Drug-Resistant Infections. A Threat to Our Economic Future».

10 millioner mennesker er beregnet å kunne dø årlig i 2050 på grunn av resistente bakterier. Foruten de menneskelige lidelsene har Verdensbanken regnet på de økonomiske konsekvensene av resistens.

I et scenario med en økning til 10 millioner mennesker, som årlig dør i 2050, vil verden oppleve en økonomisk resesjon av større omfang enn finanskrisen i 2008-2009.

Dette tilsvarer en reduksjon i verdens samlede bruttonasjonalprodukt på 3,1 til 5,6 prosent. Verdensbanken snakker om årlige kostnader på mellom 1.000 og 3.400 milliarder dollar fra 2030.

Selv om Verdensbanken sine tall naturligvis ikke kan tas bokstavelig, indikerer de at det vil være særdeles lønnsomt for norske myndigheter å gjennomføre nødvendige tiltak.

Hvorfor er gonoré en tikkende bombe

Bakterietrusselen - NRK

gris og berild

Vil du vite hva du kan gjøre for å unngå resistente bakterier?

Les mer