Månedens Meninger

I en farligere verden hvor vi ikke lenger ruster ned, men opp, mener Bondelaget at det beste er å mure oss inne med tollvern. 

Det er sikkert lurt å sitte venneløse uten sikkerhetsnett, i en kald steinrøys langt mot nord, med bare tre prosent dyrket mark, når autoritære regimer er på frammarsj. 

Mulig det er tilfeldig at Norges Bondelag har festet grepet om poteten, og fått innført prosenttoll på den verdifulle råvaren.

Med matsikkerhet til det norske folk i sin hule hånd kan det være lett å tro at sugerøret kan forlenges og posisjonene sikres.

Mures inne

Hensikten med tollvern er å kvitte seg med brysom konkurranse fra import, prestasjonsangst og merkevarebygging.

Regninga sender Norges Bondelag videre til oss. Maten blir dyrere og utvalget dårligere. 

Men det er ikke en hvilken som helst råvare de tukler med. Potet er en av de viktigste beredskapsråvarene landbruket kan produsere. 

Hva om potetavlingene svikter av ulike årsaker? 

Finnes det et spot-marked for potet? 

Nei. 

Russisk rulett

Potet er kontraktsproduksjon, og dagligvarekjedene sine globale potetkontrakter ble vingeklippet da Bondelaget fikk innført prosenttoll.  

Med fjøsbrillene på spiller Norges Bondelag russisk rulett med sikkerhet for mat på bordet til det norske folk. 

Folk hamstret poteter da pandemien feide inn over landet vårt i mars 2020.

Hvilken beredskap skal Bondelaget tilby det norske folk om krisen inntreffer og grensene stenges i morgen?

Restene etter Beate fra i fjor. En kvart potet til hver. 

Faller muren

-Vi har begynt å boikotte Hoff Industrier, fortalte noen potetdyrkere meg på nyåret.  

Slår korthuset til Norges Bondelag og potet-samvirket sprekker, bare noen måneder etter at de fikk innført prosenttollen? 

Selv om verdikjeden potet lider under restene av den gammelkommunistiske jordbruksmodellen, var det kanskje for sent å inkludere potetdyrkere i et dysfunksjonelt system fra gamle Sovjetunionen.  

Konkurransedyktige potetdyrkere har produsert på kontrakt til et marked i for mange år. 

Potetdyrkere har aldri klaget på brysom konkurranse fra import. De har heller ingen prestasjonsangst for om kvaliteten på potetene deres kan konkurrere med importen.

Boikott av Hoff Industrier bekrefter at norske dyrkere av matpotet begynner å bli mektig lei av sugerøret i potetbingene sine.

Svinn satt i system

Det er klart at tapt fortjeneste på 40 prosent av produksjonen svir for potetdyrkerne. Spesielt når svinnet er forretningsmodellen til andre.

Akevitt er skoleeksempelet på restene av den gammelkommunistiske jordbruksmodellen Norges Bondelag sverger til. 

Hoff Industrier, som brenner potetspriten, har utviklet en genial forretningsmodell. Økt salg av akevitt er økt svinn av potet, som igjen utløser økt tilskudd fra skattebetalerne.  

Salget av 1,5 millioner liter akevitt koster norske potetdyrkere 15 millioner kroner. Årlig tap. Bare i produksjonskostnad.

Til konsum har potetene en verdi på 39 millioner kroner.

Gammelkommunisme på sitt beste

Innføring av prosenttoll på potet handler ikke om å sikre mat på bordet til det norske folk i usikre tider.

Det handler om å opprettholde topptunge posisjoner i norsk landbruk, som sikrer sugerøret i lommeboka til skattebetalere og forbrukere, på bekostning av dyrkere av matpotet.  

Bondelaget står maktesløs om norske potetavlinger svikter og grensene stenges.

De viser med dette en skremmende mangel på kunnskap om den komplekse verdikjeden potet. 

Det norske folk må derfor lene seg på dagligvarekjedene sine evner til å snu seg rundt for å skaffe oss mat på bordet om krisen inntreffer.

Heldigvis har vi venner i NATO!