Unnskyld at jeg spør!

Unnskyld at jeg spør!

Alt som ikke er lønnsomt kan subsidieres med én krone her og én krone der. 

Skal vi subsidiere pommes frites fra Findus og potetgull fra Maarud og Orkla over skatteseddelen?

Når dyrkere av industripotet ikke greier å skape lønnsomhet i produksjonen sin, er eneste løsning for norsk landbruk, toll eller nye tilskudd.

Saken er den at Orkla, Maarud og Findus, som foredler industripoteter til potetgull og pommes frites, ikke vil betale 50 øre mer per kilo for norske industripoteter. 

Det er mer lønnsomt for industrien å importere potetene.

Sugerøret aktiveres

Alarmen går i norsk landbruk, når det er mer lønnsomt å importere råvarer.

Tenkesettet sugerør aktiveres.

Norges Bondelag kvitter seg effektivt med brysom konkurranse fra import med tollmur for industrien eller tilskudd til bonden.

Regninga sender Bondelaget elegant videre.

Tilskudd belastes skattebetalerne, mens forbrukerne tar regninga for toll på import over kassalappen. 

Etter iherdig lobbyvirksomhet med myndighetene fikk Norges Bondelag innført prosenttoll på potet fra 1. september 2024. 

Bondelaget sin målsetting med tollen var å tvinge industribedriftene Orkla, Maarud og Findus til å kjøpe norske industripoteter til en høyere kilospris.

Deretter lempes den økte kostnaden for lørdagskosen over på forbrukerne. 

Maten blir dyrere.   

Hva skjedde?

-Årets prisforhandlinger med industrien viser at innføring av prosenttoll på potet ikke har hatt noen positiv effekt på industriens betalingsvilje for råvarene, skriver Norges Bondelag i kravet sitt til staten i vårens jordbruksforhandlinger. 

Innføring av prosenttoll funket ikke. Norges Bondelag feilet. Industrien lot seg ikke tvinge til å betale en høyere pris. 

Dyrkere av industripotet, som aldri har bygget merkevare, har ingen kort på hånda i kontraktsforhandlinger med industrien som kjøper og foredler potetene de produserer. 

Forbrukere i butikk velger ikke potetgull basert på hvor potetene kommer fra. Nettopp fordi norsk landbruk aldri har sett verdien av å snakke med kundene sine.  

Hadde dyrkere av industripotet forstått betydningen av egen merkevarebygging kunne de muligens tatt ut en høyere pris i markedet for å øke sin egen lønnsomhet.

Den muligheten har bøndene skuslet bort. 

Nytt sugerør

Selv om strategien til Norges Bondelag med prosenttoll feilet, har de flere sugerør på hånda.  

Når industrien ikke lar seg tvinge, er det skattebetalerne som skal til pers. 

I årets jordbruksoppgjør krever Bondelaget derfor 50 øre i tilskudd per kilo til industripotet. Totalt 66 millioner kroner årlig. 

66 millioner?

Skal vi sponse gatekjøkkenmat og lørdagskos hvert år med 66 millioner kroner?

Norges Bondelag mener det er fornuftig forvaltning av skattepengene våre. 

Norsk landbruk, som aldri har forsøkt å skape lønnsomhet ved å konkurrere, tapper her norsk økonomi i stedet for å tilføre verdier. 

Alle vet at subsidier ikke stimulerer til noe annet enn økte subsidier. Det betyr bare mer av det som ikke funker. 

Hva skal vi subsidiere lørdagskosen med neste år? 

Det dobbelte. 

132 millioner kroner?