Unnskyld at jeg spør!

Unnskyld at jeg spør!

Et av argumentene fra Norges Bondelag for å innføre prosenttoll på potet var økt lønnsomhet for norske potetdyrkere.   

Hvordan kan prosenttoll på potet øke lønnsomheten, når det er svinn satt i system som er problemet?

All produksjon av potet foregår på kontrakt, unntatt akevitt, som baserer produksjonen sin på svinn av potet og subsidier fra skattebetalerne.

Spleiselaget!

Akevitt var en gang et biprodukt av potetproduksjon. Det er lenge siden. 

Vinmonopolet omsetter årlig rundt 1,5 millioner liter akevitt til en verdi av 750 000 millioner kroner. 

Forretningsmodellen er genial. 

Salg av akevitt er lik svinn av potet, som igjen utløser tilskudd fra skattebetalerne over jordbruksoppgjøret. 

Øker salget av akevitt med 100 000 liter, koster det potetdyrkere én million kroner i økt svinn, mens skattebetalerne må ut med 1,3 millioner kroner i økt tilskudd.  

Norges Bondelag og Hoff Industrier, som brenner spriten, kaller forretningsmodellen for et spleiselag. 

Taper 39 millioner

Potetdyrkere som hvert år taper 15 millioner kroner bare i produksjonskostnader til den rådyre spriten har begynt å boikotte Hoff Industrier.  

Når potetene er verdt 39 millioner kroner på middagstallerkenen, forstår vi at potetdyrkere er lei av sugerørene i potetbingene sine.  

Ut å stjæle poteter

Det er kontraktene til norske potetdyrkere som gjør det mulig å tilpasse svinnet etter etterspørsel av akevitt. 

Ett-års kontrakter, som forplikter potetdyrkere til å produsere, men som ikke garanterer for avsetning av kontraktsfestet volum av potet, har satt svinn i system. 

Når pakkeriene sorterer ut millioner av kilo potet, er systemet rundt selvfølgelig rigget for mottak og foredling av gratis, verdifulle råvarer.

Vokter taburettene sine

For folk flest er det helt uforståelig at én liten Gammel Opland på polet, som koster forbrukerne 714,90 kroner, baserer forretningsmodellen sin på stjålne råvarer og skattebetalernes lommebok. 

Det er tenkesettet i norsk landbruk som gjør dette mulig.

De har aldri skapt lønnsomhet ved å konkurrere. Alt skal subsidieres med én krone her og én krone der. 

Derfor vokter de taburettene sine for og med hverandre. 

Det beste eksempelet er Norsk Landbruksrådgivning, som mottar 117 millioner kroner i tilskudd hvert år. Hensikten med  rådgivningen er å øke potetdyrkerne sin  lønnsomhet. 

Samvirket Hoff Industrier berger bunnlinja si med tilskudd av millioner av kroner fra skattebetalerne for brenning av potetsprit. 

Fjern sugerørene

Selv om konkurransedyktige potetdyrkere taper titals millioner av kroner under paraplyen av den gammelkommunistiske jordbruksmodellen, er det andre som nyter godt av det.

Svinn satt i system opprettholder topptunge posisjoner og sugerør til blant andre Norges Bondelag, Hoff Industrier og Norsk Landbruksrådgivning. 

Innføring av prosenttoll på potet kan aldri øke lønnsomheten hos potetdyrkere. 

Det er sugerørene norske potetdyrkere må fjerne for å sikre verdiskapningen.