PernilleTreBilder

Hvorfor spiser ikke Pernille mer fisk?

Hvis Pernille legger mer sjømat på tallerkenen, står gevinstene i kø. Men hvor er fisken?

Dato: 6. mai 2024

Tekst: Mariann Tveter

Foto: Anne Andersen

Mens eksporten av fersk sjømat i verdensklasse har utviklet seg til et industrieventyr, er virkeligheten for Pernille et frossent tilbud. Råvarer, som er tint, fryst, tint og fryst igjen på en foredlingsreise jorda rundt, havner til slutt på middagsbordet i de tusen hjem.

I takt med manglende tilgjengelighet forvitrer også kunnskapen om sjømaten sin betydning for kosthold, klima og beredskap. Frosne, halvfabrikerte råvarer, som aldri kan skape sjømatglede, er blitt oppvekstvilkårene i verdens niende største fiskerinasjon.

Likevel lurer myndighetene og næringen selv på hvorfor Pernille spiser mindre og mindre fisk.

Helsegevinstene for Pernille er udiskutable. Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er av den grunn krystallklare. Mer fisk på tallerkenen kan gi Pernille omega-3, vitamin D, B12 og Selen i én og samme middagsporsjon. Det hvite gullet kunne i tillegg avverget den alarmerende jodmangelen i befolkningen.

Her kan det stå en setning i skriveskrift

Hvordan kan Helsedirektoratet forvente motivasjon til handling, når fiskerinasjonen Norge tilbyr morgendagens verdiskapere Kapteins fylte eller fiskepinner fra en frysedisk?

Klimagevinstene fra «blått» kosthold er vanskelig å få frem i den polariserte debatten om «hva vi skal spise». Pernille, som har fått klimatrusselen inn med morsmelka, har utviklet sitt eget personlige miljøregnskap. To til tre middager i uka med fersk hyse, brosme, lyr, lysing, steinbit, sei, makrell eller laks kunne skapt et betydelig mindre fotavtrykk i regnskapet hennes. Vårt samlede utslipp avhenger av hva hver og en av oss velger å legge på tallerkenen.

Pernille, som har lite kunnskap om fiskerinasjonen Norge, kan vanskelig hente ut klimagevinstene. Kraften bak endringer er alltid kunnskap. Hva høster vi fra verdens nest lengste kystlinje? En god start for fremtidens arbeidskraft.

Beredskapsgevinsten av eksporteventyret er forsyningssikkerhet for mat på bordet i usikre tider. Selv om Pernille vokser opp i et trygt hjørne av verden, er optimismen etter den kalde krigen definitivt over. Vi ruster ikke lenger ned. Vi ruster opp. Globaliseringen er på retur. Kompliserte forsyningslinjer av livsviktige behov, som mat og medisiner, er desto mer sårbart.

Her kan det stå en setning med skriveskrift

Med største selvfølgelighet tar norsk landbruk eierskap og markedsfører seg selv som eneste løsning for produksjon av mat til folket i en urolig tid.

Hva med de 40 millioner porsjoner fisk vi daglig sender ut av landet vårt?

Det viser seg at myndighetene ikke har en beredskapsplan for omstilling av sjømatproduksjon fra eksport til innenlandsk konsum. Ansvarlige for nasjonalt beredskap vet rett og slett ikke hvordan de skal få fisken fra fjord til norske middagsbord om vi opplever forsyningskriser.

Desto viktigere blir det at Pernille tar ansvar for egen beredskap og spiser fersk fisk hver uke. Det vi kjøper i dag, blir distribuert i morgen.

Det minste Pernille kan forvente er at myndighetene og fiskerinæringen tar ansvar for at fersk sjømat i verdensklasse er tilgjengelig også for henne.

Skal Pernille få realisert de verdifulle gevinstene, må hun få kjøpt fisken!

Heimkunnskap, som har publisert artikkelen, er et uavhengig formidlingsbyrå for folk som vil sikre seg skreddersydd kunnskap i møte med fremtidens utfordringer.

© Copyright Heimkunnskap

Mens eksporten av fersk sjømat i verdensklasse har utviklet seg til et industrieventyr, er virkeligheten for Pernille et frossent tilbud. Råvarer, som er tint, fryst, tint og fryst igjen på en foredlingsreise jorda rundt, havner til slutt på middagsbordet i de tusen hjem.

I takt med manglende tilgjengelighet forvitrer også kunnskapen om sjømaten sin betydning for kosthold, klima og beredskap. Frosne, halvfabrikerte råvarer, som aldri kan skape sjømatglede, er blitt oppvekstvilkårene i verdens niende største fiskerinasjon.

Likevel lurer myndighetene og næringen selv på hvorfor Pernille spiser mindre og mindre fisk.

Helsegevinstene for Pernille er udiskutable. Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet er av den grunn krystallklare. Mer fisk på tallerkenen kan gi Pernille omega-3, vitamin D, B12 og Selen i én og samme middagsporsjon. Det hvite gullet kunne i tillegg avverget den alarmerende jodmangelen i befolkningen.

Her kan det stå en setning i skriveskrift

Hvordan kan Helsedirektoratet forvente motivasjon til handling, når fiskerinasjonen Norge tilbyr morgendagens verdiskapere Kapteins fylte eller fiskepinner fra en frysedisk?

Klimagevinstene fra «blått» kosthold er vanskelig å få frem i den polariserte debatten om «hva vi skal spise». Pernille, som har fått klimatrusselen inn med morsmelka, har utviklet sitt eget personlige miljøregnskap. To til tre middager i uka med fersk hyse, brosme, lyr, lysing, steinbit, sei, makrell eller laks kunne skapt et betydelig mindre fotavtrykk i regnskapet hennes. Vårt samlede utslipp avhenger av hva hver og en av oss velger å legge på tallerkenen.

Pernille, som har lite kunnskap om fiskerinasjonen Norge, kan vanskelig hente ut klimagevinstene. Kraften bak endringer er alltid kunnskap. Hva høster vi fra verdens nest lengste kystlinje? En god start for fremtidens arbeidskraft.

Beredskapsgevinsten av eksporteventyret er forsyningssikkerhet for mat på bordet i usikre tider. Selv om Pernille vokser opp i et trygt hjørne av verden, er optimismen etter den kalde krigen definitivt over. Vi ruster ikke lenger ned. Vi ruster opp. Globaliseringen er på retur. Kompliserte forsyningslinjer av livsviktige behov, som mat og medisiner, er desto mer sårbart.

Her kan det stå en setning med skriveskrift

Med største selvfølgelighet tar norsk landbruk eierskap og markedsfører seg selv som eneste løsning for produksjon av mat til folket i en urolig tid.

Hva med de 40 millioner porsjoner fisk vi daglig sender ut av landet vårt?

Det viser seg at myndighetene ikke har en beredskapsplan for omstilling av sjømatproduksjon fra eksport til innenlandsk konsum. Ansvarlige for nasjonalt beredskap vet rett og slett ikke hvordan de skal få fisken fra fjord til norske middagsbord om vi opplever forsyningskriser.

Desto viktigere blir det at Pernille tar ansvar for egen beredskap og spiser fersk fisk hver uke. Det vi kjøper i dag, blir distribuert i morgen.

Det minste Pernille kan forvente er at myndighetene og fiskerinæringen tar ansvar for at fersk sjømat i verdensklasse er tilgjengelig også for henne.

Skal Pernille få realisert de verdifulle gevinstene, må hun få kjøpt fisken!

Heimkunnskap, som har publisert artikkelen, er et uavhengig formidlingsbyrå for folk som vil sikre seg skreddersydd kunnskap i møte med fremtidens utfordringer.

© Copyright Heimkunnskap

Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9

Ukas innhold

Ukas råvarer

Råvarer i sesong uke 20

Les mer
Ukas spørsmål

Coop svarer på ukas spørsmål!

Les mer
34k følgere

Uventet resultat!

Les mer