Vi bryr oss
Stakkars oss?
Norges Bondelag sin innføring av prosenttoll på potet er på nivå med: Meld oss ut av NATO!
Mariann Tveter
Formidler
9. januar 2025
I en farligere verden hvor vi ikke lenger ruster ned, men opp, mener Bondelaget at det beste er å mure oss inne med tollvern.
Det er sikkert lurt å sitte venneløse uten sikkerhetsnett, i en kald steinrøys langt mot nord, med bare tre prosent dyrket mark, når autoritære regimer er på frammarsj.
Mulig det er tilfeldig at Norges Bondelag har festet grepet om poteten, og fått innført prosenttoll på den verdifulle råvaren.
Med matsikkerhet til det norske folk i sin hule hånd kan det være lett å tro at sugerøret kan forlenges og posisjonene sikres.
Russisk rulett
Hensikten med tollvern er å kvitte seg med brysom konkurranse, prestasjonsangst og merkevarebygging.
Regninga sender Norges Bondelag videre til oss. Maten blir dyrere og utvalget dårligere.
Men det er ikke en hvilken som helst råvare de tukler med. Potet er en av de viktigste beredskapsråvarene landbruket kan produsere.
Hva om potetavlingene svikter av ulike årsaker?
Finnes det et spot-marked for potet? Nei. Potet er kontraktsproduksjon.
Med fjøsbrillene på spiller Norges Bondelag russisk rulett med sikkerhet for mat på bordet til det norske folk.
Faller muren?
-Vi har begynt å boikotte Hoff Industrier, fortalte en potetdyrker meg i romjulen.
Slår korthuset til Norges Bondelag og potet-samvirket allerede sprekker, bare noen måneder etter at de fikk innført prosenttollen?
Selv om verdikjeden potet lider under restene av den gammelkommunistiske jordbruksmodellen, var det kanskje for sent å inkludere konkurransedyktige potetdyrkere i et dysfunksjonelt system fra gamle Sovjetunionen.
Norske potetdyrkere har produsert på kontrakt til et marked i for mange år.
Svinn satt i system
Boikott av Hoff Industrier bekrefter at norske dyrkere av matpotet begynner å bli mektig lei av sugerøret i potetbingene sine.
Det er klart at tapt fortjeneste på 40 prosent av produksjonen svir. Spesielt når svinnet er forretningsmodellen til andre.
Akevitt er skoleeksempelet. Det var en gang et biprodukt. Det er lenge siden.
Vinmonopolet selger årlig 1,5 millioner liter akevitt. Råvarene for å produsere spriten er svinn fra potetdyrkerne.
Spriten brennes hos Hoff Industrier, som mottar tilskudd over jordbruksoppgjøret for å foredle potetene til sprit.
Genial forretningsmodell. Økt salg av akevitt er økt svinn av potet som utløser økt tilskudd.
Salg av 1,5 millioner liter akevitt koster norske potetdyrkere 15 millioner kroner.
Da snakker vi produksjonskostnad. Til konsum har potetene en verdi på 39 millioner kroner.
Gammelkommunisme på sitt beste
Innføring av prosenttoll på potet handler ikke om å sikre mat på bordet til det norske folk i usikre tider.
Det handler om å opprettholde posisjoner, som sikrer sugerøret i skattebetalernes lommebok, på bekostning av forbrukere og dyrkere av matpotet.
Det er heldigvis ikke synd på oss.
Vi er verdens største eksportør av fisk og har venner i NATO!
I en farligere verden hvor vi ikke lenger ruster ned, men opp, mener Bondelaget at det beste er å mure oss inne med tollvern.
Det er sikkert lurt å sitte venneløse uten sikkerhetsnett, i en kald steinrøys langt mot nord, med bare tre prosent dyrket mark, når autoritære regimer er på frammarsj.
Mulig det er tilfeldig at Norges Bondelag har festet grepet om poteten, og fått innført prosenttoll på den verdifulle råvaren.
Med matsikkerhet til det norske folk i sin hule hånd kan det være lett å tro at sugerøret kan forlenges og posisjonene sikres.
Russisk rulett
Hensikten med tollvern er å kvitte seg med brysom konkurranse, prestasjonsangst og merkevarebygging.
Regninga sender Norges Bondelag videre til oss. Maten blir dyrere og utvalget dårligere.
Men det er ikke en hvilken som helst råvare de tukler med. Potet er en av de viktigste beredskapsråvarene landbruket kan produsere.
Hva om potetavlingene svikter av ulike årsaker?
Finnes det et spot-marked for potet? Nei. Potet er kontraktsproduksjon.
Med fjøsbrillene på spiller Norges Bondelag russisk rulett med sikkerhet for mat på bordet til det norske folk.
Faller muren?
-Vi har begynt å boikotte Hoff Industrier, fortalte en potetdyrker meg i romjulen.
Slår korthuset til Norges Bondelag og potet-samvirket allerede sprekker, bare noen måneder etter at de fikk innført prosenttollen?
Selv om verdikjeden potet lider under restene av den gammelkommunistiske jordbruksmodellen, var det kanskje for sent å inkludere konkurransedyktige potetdyrkere i et dysfunksjonelt system fra gamle Sovjetunionen.
Norske potetdyrkere har produsert på kontrakt til et marked i for mange år.
Svinn satt i system
Boikott av Hoff Industrier bekrefter at norske dyrkere av matpotet begynner å bli mektig lei av sugerøret i potetbingene sine.
Det er klart at tapt fortjeneste på 40 prosent av produksjonen svir. Spesielt når svinnet er forretningsmodellen til andre.
Akevitt er skoleeksempelet. Det var en gang et biprodukt. Det er lenge siden.
Vinmonopolet selger årlig 1,5 millioner liter akevitt. Råvarene for å produsere spriten er svinn fra potetdyrkerne.
Spriten brennes hos Hoff Industrier, som mottar tilskudd over jordbruksoppgjøret for å foredle potetene til sprit.
Genial forretningsmodell. Økt salg av akevitt er økt svinn av potet som utløser økt tilskudd.
Salg av 1,5 millioner liter akevitt koster norske potetdyrkere 15 millioner kroner.
Da snakker vi produksjonskostnad. Til konsum har potetene en verdi på 39 millioner kroner.
Gammelkommunisme på sitt beste
Innføring av prosenttoll på potet handler ikke om å sikre mat på bordet til det norske folk i usikre tider.
Det handler om å opprettholde posisjoner, som sikrer sugerøret i skattebetalernes lommebok, på bekostning av forbrukere og dyrkere av matpotet.
Det er heldigvis ikke synd på oss.
Vi er verdens største eksportør av fisk og har venner i NATO!
© Copyright Heimkunnskap
© Copyright Heimkunnskap
