Bøyer meg i hatten for potet-følgerne mine!
I våres brant norske potetdyrkere inne med millioner av kilo potet bare fordi matbaronene heller ville selge importpotet. Det fikk Heimkunnskap sine følgere til å se rødt. Oppildnet løp de ut og kjøpte norsk potet. Slikt blir det avisoppslag av!
Dato: 2. september 2022
Tekst: Mariann Tveter
Da jeg den 29. mars var på vei til en potetdyrker for å lære hvordan settepoteter sorteres, handlet nyhetene på radio om krig og kriser. Trusler vi ennå ikke vet omfanget av. Felles for dem alle er at millioner av mennesker kan komme til å sulte.
Da potetdyrkeren etter noen timer ved sorteringsbordet fortalte at han kunne komme til å brenne inne med 150 tonn Beate, falt den siste brikken i det pill råtne spillet om norsk matpotet på plass. Matpoteter til en verdi av 750 000 kroner.
Kontrakten gjelder bare en vei
I bilen på vei hjem tok jeg kontakt med flere potetdyrkere. Også de brant inne med millioner av kilo med norske, førsteklasses poteter. Beate, Pimpernell og Nansen.
Dagligvarekjedene tilbyr potetdyrkerne ett-års kontrakter. I kontrakten forplikter potetdyrkerne seg til å levere et spesifisert antall tonn førsteklasses matpoteter. Det er bare det at BAMA og Coop ikke har mottaksplikt.
Mens potetdyrkerne tar kostnaden ved å produsere et kontraktsfestet antall tonn poteter, er ikke oppdragsgiverne forpliktet til å ta imot avlinga. I mars solgte dagligvarekjedene heller importerte, gassede poteter på bekostning av norskproduserte.
Tok bladet fra munnen
Dette kan vi rett og slett ikke finne oss i, tenkte jeg. Snudde meg rundt og skrev «Når må vi legge barna våre sultne, Coop?». Teksten ble publisert på FB den 5. april.
Jeg oppfordret følgerne mine til å kjøpe potetene Beate og Nansen. Det funket. Innlegget nådde over 190 000 personer og ble plukket opp av flere nasjonale medier.
NRK var først ute
Med samme bilde, men med ulik tittel ble teksten om import på bekostning av norske poteter publisert 8. april.
NRK var faktisk de eneste som refererte til Heimkunnskap sin opprinnelige tekst den 5. april. Men kanskje på en noe spesiell måte. «Også nettstedet Heimkunnskap skriver om potet.»
Deretter fulgte Østlendingen
Bondelagslederen i Innlandet, Elisabeth Gjems, dro teksten min fra 5. april hakket lenger. Hun sto like godt fram sammen med en potetdyrker i området som produserer sorten Nansen. Uten at Gjems refererte til Heimkunnskap ble artikkelen også delt med Glåmdalen den 12. april.
Gjems vet godt at 175 potetdyrkere i seks kommuner i regionen taper rundt 100 millioner kroner hvert eneste år. Dette er medlemmer av Bondelaget som hun selv leder.
I stedet jobber Innlandet Bondelag i samarbeid med lokallaget Grue Bondelag med problematikken rundt prisen på avrensen. Det vil si poteter som ikke kan spises.
Selv om enkelte potetdyrkere taper flere millioner kroner årlig, tar ikke Innlandet Bondelag tak i det virkelig problemet. De er mer opptatt av noen ekstra ti-øringer fra staten framfor å tenke utvikling av regionens viktigste næringsinntekt. Potetdyrking!
Hvilke verdier kunne 100 millioner kroner skapt årlig?
Til slutt kom Nationen
Heimkunnskap sin opprinnelig tekst ble imidlertid kreditert Norges Bondelag den 16. april. Bondens representanter mener at import av potet ødelegger for norske bønder.
Hva gjør Norges Bondelag med det?
Ingenting!
Bærekraft? Trøste og bære?
Nettsidene til de tre dagligvarekjedene forteller oss om en bransje som tar bærekraft, klima og samfunnsansvar på høyeste alvor.
Alt er bare spill for galleriet. Tomme ord.
Det finnes ikke bærekraftig å importere potet som norske potetdyrkere allerede har produsert. Med andre ord kaster vi norsk mat, samtidig som dagligvarekjedene utnytter andre lands arealer for å produsere akkurat den samme maten. Matbaronene tjener selvfølgelig mer penger på å selge importerte poteter.
Det bekrefter at det eneste matmakta bryr seg om er å fylle sine egne, allerede stappfulle lommer med mer penger. På bekostning av deg og meg. Maktmisbruket vitner om manglende elementær kunnskap om sammenhenger her i verden, noe som kan få katastrofale følger. Matsikkerheten til det norske folk er kanskje det mest alvorlige.
Sammen er vi sterke
Hvilke potetdyrkere kan fortsatt produsere Norges viktigste beredskapsråvare – potet – uten å få solgt varen sin?
Heimkunnskap sine følgere tok skjea i egen hånd. Det eneste dagligvarekjedene ikke kan bestemme er hva vi putter i handlevogna. I april fikk bonden solgt mer av Beate og Nansen fordi vanlig folk fikk kunnskap om hvordan ting henger sammen i potet-Norge. Heimkunnskap er ubeskjeden nok til å ta litt av æren.
Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet og takker dere følgere for innsatsen. Uten dere hadde dette ikke vært mulig.
Sammen skal vi flytte fjell!
© Copyright Heimkunnskap
Da jeg den 29. mars var på vei til en potetdyrker for å lære hvordan settepoteter sorteres, handlet nyhetene på radio om krig og kriser. Trusler vi ennå ikke vet omfanget av. Felles for dem alle er at millioner av mennesker kan komme til å sulte.
Da potetdyrkeren etter noen timer ved sorteringsbordet fortalte at han kunne komme til å brenne inne med 150 tonn Beate, falt den siste brikken i det pill råtne spillet om norsk matpotet på plass. Matpoteter til en verdi av 750 000 kroner.
Kontrakten gjelder bare en vei
I bilen på vei hjem tok jeg kontakt med flere potetdyrkere. Også de brant inne med millioner av kilo med norske, førsteklasses poteter. Beate, Pimpernell og Nansen.
Dagligvarekjedene tilbyr potetdyrkerne ett-års kontrakter. I kontrakten forplikter potetdyrkerne seg til å levere et spesifisert antall tonn førsteklasses matpoteter. Det er bare det at BAMA og Coop ikke har mottaksplikt.
Mens potetdyrkerne tar kostnaden ved å produsere et kontraktsfestet antall tonn poteter, er ikke oppdragsgiverne forpliktet til å ta imot avlinga. I mars solgte dagligvarekjedene heller importerte, gassede poteter på bekostning av norskproduserte.
Tok bladet fra munnen
Dette kan vi rett og slett ikke finne oss i, tenkte jeg. Snudde meg rundt og skrev «Når må vi legge barna våre sultne, Coop?». Teksten ble publisert på FB den 5. april.
Jeg oppfordret følgerne mine til å kjøpe potetene Beate og Nansen. Det funket. Innlegget nådde over 190 000 personer og ble plukket opp av flere nasjonale medier.
NRK var først ute
Med samme bilde, men med ulik tittel ble teksten om import på bekostning av norske poteter publisert 8. april.
NRK var faktisk de eneste som refererte til Heimkunnskap sin opprinnelige tekst den 5. april. Men kanskje på en noe spesiell måte. «Også nettstedet Heimkunnskap skriver om potet.»
Deretter fulgte Østlendingen
Bondelagslederen i Innlandet, Elisabeth Gjems, dro teksten min fra 5. april hakket lenger. Hun sto like godt fram sammen med en potetdyrker i området som produserer sorten Nansen. Uten at Gjems refererte til Heimkunnskap ble artikkelen også delt med Glåmdalen den 12. april.
Gjems vet godt at 175 potetdyrkere i seks kommuner i regionen taper rundt 100 millioner kroner hvert eneste år. Dette er medlemmer av Bondelaget som hun selv leder.
I stedet jobber Innlandet Bondelag i samarbeid med lokallaget Grue Bondelag med problematikken rundt prisen på avrensen. Det vil si poteter som ikke kan spises.
Selv om enkelte potetdyrkere taper flere millioner kroner årlig, tar ikke Innlandet Bondelag tak i det virkelig problemet. De er mer opptatt av noen ekstra ti-øringer fra staten framfor å tenke utvikling av regionens viktigste næringsinntekt. Potetdyrking!
Hvilke verdier kunne 100 millioner kroner skapt årlig?
Til slutt kom Nationen
Heimkunnskap sin opprinnelig tekst ble imidlertid kreditert Norges Bondelag den 16. april. Bondens representanter mener at import av potet ødelegger for norske bønder.
Hva gjør Norges Bondelag med det?
Ingenting!
Bærekraft? Trøste og bære?
Nettsidene til de tre dagligvarekjedene forteller oss om en bransje som tar bærekraft, klima og samfunnsansvar på høyeste alvor.
Alt er bare spill for galleriet. Tomme ord.
Det finnes ikke bærekraftig å importere potet som norske potetdyrkere allerede har produsert. Med andre ord kaster vi norsk mat, samtidig som dagligvarekjedene utnytter andre lands arealer for å produsere akkurat den samme maten. Matbaronene tjener selvfølgelig mer penger på å selge importerte poteter.
Det bekrefter at det eneste matmakta bryr seg om er å fylle sine egne, allerede stappfulle lommer med mer penger. På bekostning av deg og meg. Maktmisbruket vitner om manglende elementær kunnskap om sammenhenger her i verden, noe som kan få katastrofale følger. Matsikkerheten til det norske folk er kanskje det mest alvorlige.
Sammen er vi sterke
Hvilke potetdyrkere kan fortsatt produsere Norges viktigste beredskapsråvare – potet – uten å få solgt varen sin?
Heimkunnskap sine følgere tok skjea i egen hånd. Det eneste dagligvarekjedene ikke kan bestemme er hva vi putter i handlevogna. I april fikk bonden solgt mer av Beate og Nansen fordi vanlig folk fikk kunnskap om hvordan ting henger sammen i potet-Norge. Heimkunnskap er ubeskjeden nok til å ta litt av æren.
Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet og takker dere følgere for innsatsen. Uten dere hadde dette ikke vært mulig.
Sammen skal vi flytte fjell!
© Copyright Heimkunnskap
Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9
