-Skal vi vinne denne kampen mot bakteriene må vi tenke globalt og handle lokalt. Vi må i enda større grad benytte de globale kanalene Norge er en del av for å sette press på andre land sine myndigheter, fortsetter Hoksrud.

Den erfarne stortingspolitikeren fra Telemark er i dag helsepolitisk talsmann for FrP og har fått øynene opp for bakterietrusselen verden står overfor.

Som tidligere landbruksminister fikk han ikke minst innblikk i hvordan antibiotikaresistens herjer i utenlandske husdyrbesetninger.

Tilbake til 30-årene

Norske myndigheter har blitt varslet om den tikkende bomben i mange år. Likevel snakker vi nesten aldri om trusselen som omgir oss. Antibiotikaresistens er en snikende epidemi som truer med å ødelegge det globale helsevesenet innenfra.

Sykdommer vi trodde vi hadde bekjempet er igjen på frammarsj. En etter en har sykdommer fra mellomkrigstiden kommet tilbake. Tuberkulose, kolera og infeksjoner av ulike slag har én ting til felles.

Antibiotikaen klarer ikke å knekke dem lenger.

-Selv om Norge så langt oppfyller målene i kampen mot superbakteriene, øker problemet dramatisk globalt. Overforbruk av antibiotika fortsetter både innen humanmedisin og i matproduksjonen, supplerer Hoksrud.  

Antibiotika er dårlig butikk

Det er 30 år siden det siste nye antibiotikum kom på markedet. I mellomtiden har forekomsten av resistente bakterier eksplodert.

Alle legemiddelfirmaer har redusert eller avviklet forskning og utvikling av nye antibiotika. Det er kostbart for industrien å forske fram nye preparater.

Ingen vil satse på medikamenter som skal brukes minst mulig.

Når avkastning på investert kapital til aksjonærer kommer i første rekke, blir det lykkepiller og kolesterolsenkende tabletter som prioriteres. 

-De siste årene har det vært mangel på flere essensielle antibiotika som produseres i Asia, avslører Hoksrud. I tillegg har det forekommet falske preparater, tilføyer politikeren. 

Vi må få norske pilletrillere

Det er ikke den eneste utfordringen Norge har. Førstevalget ved mange bakterielle infeksjoner er fremdeles vanlig penicillin.

Fordelen med penicillin er at den dreper noen få og nødvendig bakterier og dermed bidrar til færre resistente bakterier. Til forskjell fra andre antibiotika som dreper mange flere bakterier – også de gode.

Men i dag virker kun vanlig penicillin på folk i Norden og Nederland. Med andre ord et lite marked. Det betyr at de store firmaene som før produserte antibiotika vi benytter i Norge, har endret hva de satser på.

-FrP vil ha norsk produksjon av legemidler, sier Hoksrud. Er det noe pandemien lærte oss, så er det hvor sårbare vi er for svikt i den globale legemiddelproduksjonen. Det blir et spørsmål om manglende beredskap og nasjonal sikkerhet når vi i dag er 100 prosent avhengig av import av livsviktige legemidler, utdyper helsetalsmannen.

Svartedauden på nytt?

Selv om tallene fra Verdensbanken ikke kan tas bokstavelig, er det likevel et faresignal myndighetene bør ta på største alvor. I 2030 kan antibiotikaresistente bakterier koste verden én finanskrise årlig. I en grundig utredning har Verdensbanken estimert et beløp fra 1 000 til 3 400 milliarder dollar årlig.

Britiske forskere snakker om hele 10 millioner døde i 2050. I tillegg til de menneskelige tragedier dette medfører, vil det ha enorme konsekvenser for verdensøkonomien.

-Vi har en verdensomspennende, snikende epidemi, men alt for lite data om hvordan den sprer seg, forklarer Hoksrud. Til og med Verdens helseorganisasjon (WHO) må basere seg på statistiske beregninger og kvalifisert gjetning om hvor resistensmekanismene oppstår, presiserer stortingspolitikeren. 

Kjøttproduksjon på antibiotika

All bruk av antibiotika fører til resistens. Antibiotikaresistente bakterier truer alle, i alle aldre, og i alle land. Bakteriene smitter fra menneske til menneske, og mellom dyr og mennesker.

Unødvendig bruk av antibiotika kan være direkte skadelig. Nettopp fordi bakteriene vi trenger for å beskytte oss også blir drept. Men det aller verste er at omtrent halvparten av verdens antibiotika gis til dyr som vekstfremmere.

-Det er hårreisende. Heldigvis er det forbudt i Norge, kan Hoksrud opplyse.

Norske svinebønder i frontlinja

Bård Hoksrud understreker avslutningsvis at det må et krafttak til på alle plan om Norge vil beholde sin unike posisjon i kampen mot resistente bakterier.

Den tidligere landbruksministeren minner oss også på at norske svinebønder er de eneste i verden som bekjemper dyreassosiert MRSA (LA-MRSA). Enkelte gule stafylokokker er motstandsdyktig mot antibiotika. De kalles MRSA. 

Skal vi fortsatt ha håp om en sunn og bakteriefri julegris når verdens største helsetrussel banker på døra, kreves det investeringer på et helt annet nivå enn 7,7 millioner kroner.

Det betyr at også norsk landbruk må prioriteres sterkere i bakteriekampen.