Hurra for det grønne skifte!
Mens Norge gror igjen, åpner regjeringen for tollfri import av storfekjøtt fra Sør-Amerika. Selv EU gjør kuvending og boikotter kjøttet. Men vi fortsetter å sluke biffen, selv om regnskogen følger med på kjøpet.
Dato: 17. januar 2022
Tekst: Mariann Tveter
Etter avsløringer om tap av regnskog for å produsere biff i Brasil, varsler de største dagligvarekjedene i Europa at de boikotter storfekjøttet. De tar med andre ord klimatoppmøtet i Glasgow på alvor.
Ellers ville konsekvensen blitt tap av kunder og ikke minst omsetning. Det betyr at noen av verdens største matbutikker har forstått at regnskogen som binder CO2 er like viktig som å redusere utslippene.
Biff framfor beite
Her hjemme er ikke det så veldig viktig. For her er det ikke naturen som setter premissene for hva vi skal spise. Derfor importerte vi 166 000 kilo biff og fileter fra Brasil i 2021. Åtte ganger så mye som i 2020 melder Landbruksdirektoratet.
Selv om FN i rapporten «Tacking climate change through livestock» kan dokumentere at kjøtt fra Sør-Amerika bidrar med fire ganger så mye utslipp per kilo produsert kjøtt, lar vi Norge gro sakte og sikkert igjen.
Det betyr at gratis norsk mat til dyra står urørt på beite år etter år. Det paradoksale er at beite holdt i hevd av drøvtyggere binder mer CO2 enn om beite står urørt.
Bytter laks mot ku
Selv den norske regjering må innrømme at den omstridte handelsavtalen med Sør-Amerika skaper økt klimagassutslipp, dårligere norsk ressursbruk og tapte arbeidsplasser og verdiskaping.
Men forskjellen mellom de Europeiske landene, som boikotter biffen fra Brasil, og Norge er oppdrettslaksen. Laks, som er fôret opp på soya fra Brasil.
Når myndighetene velger å inngå avtale om å få solgt fisk for ku til Sør-Amerika, må vi ta med på kjøpet at en oppdrettslaks på 4,5 kilo slipper ut rundt to kilo hard avføring som samler seg på havbunnen under merdene.
Det betyr at en oppdrettsmerd med 3100 tonn laks slipper ut 1500 tonn med avføring og slam hvert eneste år i folkets eiendom – havressursene våre. Konsekvensene er at den fornybare villfisken er stappfull av laksefôr i buken.
Er staten synderen?
Med Stortingets velsignelse ofrer den norske regjeringa ammekua, som er avlet fram for godt grovfôropptak og marmorert ryggmuskel. Til gjengjeld får vi biff fra Brasil hvor regnskogen er ofret på alteret.
Men hvem gafler i seg den klimafiendtlig brasilianske biffen?
Norske dagligvarekjeder har selvfølgelig fått med seg at 40 prosent av forbrukerne sjekker opprinnelsesland for kjøttet. Derfor tilbys ikke volum av biff fra Brasil i matbutikkene. Vi får det servert på restauranter, kantiner og offentlige institusjoner som sykehus – der staten betaler regninga.
Der vanlig folk blir beskyldt for å bare ville ha billig mat, er kanskje staten den viktigste driveren for å øke importen av mat på bekostning av både klima og den norske bonden.
Bla, bla…. fra politikere
Men som vi alle vet er det jo ikke vanlig folks tur. På under en generasjon har AS Norge blitt steinrike av oljeressurser. Samtidig har vi blitt så fattig på kunnskap at vi ikke engang forstår at å holde matjorda i hevd sikrer mat på bordet til folk i dag, og ikke minst for dem som kommer etter oss.
Derfor blir politikerne sine fagre løfter om nødvendige endringer i møte med klimaendringer kun ord. Det grønne skifte krever handlinger som gjør at folk i Norge settes i stand til å skape de verdiene som kreves.
Men selv om Jonas & co er vant med et folk som dilter etter bjellekua, kan den tida heldigvis snart være en saga blott. Bondeopprøret er allerede i gang. Andre yrkesgrupper kan følge etter.
Vanlig folk har fått nok av at Staten og en håndfull folk skor seg på nasjonens ressurser.
Gjør seg feite på fellesskapets fisk
Under radaren har folkets havressurser blitt privatisert og noen familier har tjent seg søkkrike på fiskeoppdrett uten å betale grunnrente.
Det vil si at de ikke betaler en døyt tilbake til statskassa for å nyttiggjøre seg fellesskapets ressurser. Vi eier verdens nest lengste kystlinje. Vi er den niende største fiskerinasjon globalt. Likevel har kun 10 familier – med politikernes godkjennelse – fått kloa i fellesskapets fiskekvoter.
Det siste innen forvaltning av folkets ressurser trenger ingen kommentarer. Strømregninga som tikker inn i nettbanken hver måned taler for seg.
Aldri har vel Prima Vera sin tekst «Det er Norge som er bra….» vært mer treffende.
Hurra for Norge, 17-mai og olje og alt det derre der!
© Copyright Heimkunnskap
Etter avsløringer om tap av regnskog for å produsere biff i Brasil, varsler de største dagligvarekjedene i Europa at de boikotter storfekjøttet. De tar med andre ord klimatoppmøtet i Glasgow på alvor.
Ellers ville konsekvensen blitt tap av kunder og ikke minst omsetning. Det betyr at noen av verdens største matbutikker har forstått at regnskogen som binder CO2 er like viktig som å redusere utslippene.
Biff framfor beite
Her hjemme er ikke det så veldig viktig. For her er det ikke naturen som setter premissene for hva vi skal spise. Derfor importerte vi 166 000 kilo biff og fileter fra Brasil i 2021. Åtte ganger så mye som i 2020 melder Landbruksdirektoratet.
Selv om FN i rapporten «Tacking climate change through livestock» kan dokumentere at kjøtt fra Sør-Amerika bidrar med fire ganger så mye utslipp per kilo produsert kjøtt, lar vi Norge gro sakte og sikkert igjen.
Det betyr at gratis norsk mat til dyra står urørt på beite år etter år. Det paradoksale er at beite holdt i hevd av drøvtyggere binder mer CO2 enn om beite står urørt.
Bytter laks mot ku
Selv den norske regjering må innrømme at den omstridte handelsavtalen med Sør-Amerika skaper økt klimagassutslipp, dårligere norsk ressursbruk og tapte arbeidsplasser og verdiskaping.
Men forskjellen mellom de Europeiske landene, som boikotter biffen fra Brasil, og Norge er oppdrettslaksen. Laks, som er fôret opp på soya fra Brasil.
Når myndighetene velger å inngå avtale om å få solgt fisk for ku til Sør-Amerika, må vi ta med på kjøpet at en oppdrettslaks på 4,5 kilo slipper ut rundt to kilo hard avføring som samler seg på havbunnen under merdene.
Det betyr at en oppdrettsmerd med 3100 tonn laks slipper ut 1500 tonn med avføring og slam hvert eneste år i folkets eiendom – havressursene våre. Konsekvensene er at den fornybare villfisken er stappfull av laksefôr i buken.
Er staten synderen?
Med Stortingets velsignelse ofrer den norske regjeringa ammekua, som er avlet fram for godt grovfôropptak og marmorert ryggmuskel. Til gjengjeld får vi biff fra Brasil hvor regnskogen er ofret på alteret.
Men hvem gafler i seg den klimafiendtlig brasilianske biffen?
Norske dagligvarekjeder har selvfølgelig fått med seg at 40 prosent av forbrukerne sjekker opprinnelsesland for kjøttet. Derfor tilbys ikke volum av biff fra Brasil i matbutikkene. Vi får det servert på restauranter, kantiner og offentlige institusjoner som sykehus – der staten betaler regninga.
Der vanlig folk blir beskyldt for å bare ville ha billig mat, er kanskje staten den viktigste driveren for å øke importen av mat på bekostning av både klima og den norske bonden.
Bla, bla…. fra politikere
Men som vi alle vet er det jo ikke vanlig folks tur. På under en generasjon har AS Norge blitt steinrike av oljeressurser. Samtidig har vi blitt så fattig på kunnskap at vi ikke engang forstår at å holde matjorda i hevd sikrer mat på bordet til folk i dag, og ikke minst for dem som kommer etter oss.
Derfor blir politikerne sine fagre løfter om nødvendige endringer i møte med klimaendringer kun ord. Det grønne skifte krever handlinger som gjør at folk i Norge settes i stand til å skape de verdiene som kreves.
Men selv om Jonas & co er vant med et folk som dilter etter bjellekua, kan den tida heldigvis snart være en saga blott. Bondeopprøret er allerede i gang. Andre yrkesgrupper kan følge etter.
Vanlig folk har fått nok av at Staten og en håndfull folk skor seg på nasjonens ressurser.
Gjør seg feite på fellesskapets fisk
Under radaren har folkets havressurser blitt privatisert og noen familier har tjent seg søkkrike på fiskeoppdrett uten å betale grunnrente.
Det vil si at de ikke betaler en døyt tilbake til statskassa for å nyttiggjøre seg fellesskapets ressurser. Vi eier verdens nest lengste kystlinje. Vi er den niende største fiskerinasjon globalt. Likevel har kun 10 familier – med politikernes godkjennelse – fått kloa i fellesskapets fiskekvoter.
Det siste innen forvaltning av folkets ressurser trenger ingen kommentarer. Strømregninga som tikker inn i nettbanken hver måned taler for seg.
Aldri har vel Prima Vera sin tekst «Det er Norge som er bra….» vært mer treffende.
Hurra for Norge, 17-mai og olje og alt det derre der!
© Copyright Heimkunnskap
Få Takk for Maten! rett i innboksen mandag kl. 9
