Fra en garasje litt nord for Lillehammer gjør tankbilsjåfør Ivar Flaa seg klar for en ny arbeidsdag. Klokka har så vidt passert seks søndag morgen da tankbilen ruller ut i retning Øyer.

To dager etter at myndighetene har iverksatt de strengeste retningslinjene i fredstid,  går mjølkerute 1106 som normalt. Mjølkeruta starter i Øyer, før den krysser Gudbrandsdalslågen ved Tretten, og fortsetter videre på vestsida sørover til Fåberg. 

I konsollen i tankbilen ligger en eske med engangshansker og en flaske antibac. Ekstra smitteverntiltak er satt i verk, for å unngå at yrkesgruppene som har en samfunnskritisk rolle blir syke.

Men norsk landbruk og matproduksjon har gjennom mange år innført ulike tiltak for å redusere smittespredning. Det betyr at rutiner og tiltak allerede er på plass for å sikre den norske befolkning trygg mat. I den vanskelig situasjonen vi nå står overfor er dette svært verdifullt. 

Lars Høvren i Øyer er en av mjølkebøndene på rute 1106. Lars forteller at alt er normalt, og at han har gitt kuene beskjed om å ikke omgås andre kuer. Fjøset har egen smittesluse, og Lars har innført besøkskontroll selv om viruset visstnok ikke skal smitte over på ku.

Mjølka hos Lars blir hentet fast tre ganger i uka. Før og etter at tankbilsjåføren har vært der, er Lars blitt oppfordret til å vaske alle kontaktflater som et ekstra tiltak. 

I likhet med andre mjølkebønder har Lars mjølketanken i eget rom i fjøset. Rommet har egen inngang. Før Ivar pumper mjølk fra tank til tank, tar han på seg engangshansker og lukter på mjølka. For hver tømming av tanken blir det automatisk tatt en test av mjølka i eget analysebeger.

Etter ferdig pumping har Ivar ansvaret for å sette i gang rengjørings-programmet av mjølketanken. Dette for å hindre at rester av mjølk skal danne grobunn for uønskede bakterier. 

Mjølka fra rute 1106 er suppleringsmelk. Det betyr at tankbilsjåfør Ivar Flaa leverer til TINE sine meierier på Frya og i Brumunddal, samt til Q-meieriet i Gausdal etter deres behov.

Før Ivar får levert gårdsmjølka på meieriene, må han gjennomføre blant annet en bakteriell- og en antibiotika test. Først når de er godkjent kan Ivar starte pumpingen fra tankbil til meieri.  

De ansatte på meieriene jobber alle skift for å dekke vårt daglige behov av mjølkeprodukter. Døgnkontinuerlig produseres ulike produkter av mjølk; fløte, rømme, smør, yoghurt og ost av råvaren mjølk.

Som markedsregulator på mjølk har TINE mottaksplikt fra bønder med mjølkekvote, og supplerer derfor også Q-meieriet med mjølk etter deres behov.

Norsk matproduksjon og norske helsetjenester er de viktigste ressursene vi har for å komme oss ut av det uføret viruset skaper.

Det er interessant å lese hvordan bønder, som produserer maten vår, har gått fra å være klimaverstinger, dyreplagere, og et pengesluk til å bli en av de to viktigste bidragsyterne i en krisesituasjon. 

Ta smitteverntiltakene på alvor. Det er enkelte yrkesgrupper det kan være svært vanskelig å erstatte. Tankbilsjåfør Ivar, mjølkebonde Lars, sauebonde Kristen, kjøttfebonde Anders, svinebonde Jon, slaktekyllingbonde Kåre, verpehønsbonde Erling, kornbonde Knut, potetbonde Einar, løkbonde Tom, gulrotbonde Gretha, og eplebonde Elisabeth. Det er bare noen av dem.  

Vi må gjøre alt vi kan for at tankbilsjåfør Ivar og bøndene som produserer maten vår forblir virusfrie!

Til ettertanke håper jeg at denne situasjonen vi nå har havnet i med coronaviruset, blir en lærepenge for alle dem som mener vi må bygge ned norsk landbruk og heller satse på å importere billig mat fra utlandet.

Hva gjør vi den dagen tørke, flom, utbrudd av afrikansk svinepest, munn og klovsyke andre steder i verden, eller et nytt utbrudd av et nytt virus setter en stopper for matimporten. Da kan det fort bli trygt å ha et oppegående norsk landbruk her hjemme med friske dyr og sunne kulturplanter i levende bygder i hele Norge.