-Du kan dø av et gnagsår eller kutt i fingeren, sa Dag Berild på et foredrag vi holdt sammen for Equinor. Folk kommer til å ønske seg tilbake til pandemien, fortsatte professoren i infeksjonssykdommer.

Hofte- eller kneoperasjoner kan bli umulig å gjennomføre. Avansert kirurgi, samt transplantasjoner likeså. Lungebetennelse kan igjen bli en svært farlig sykdom.

Selv om vi om ti år kan bli frisk av kreft, kan vi komme til å dø av en infeksjon fordi bakteriene står imot antibiotikabehandlingen, avsluttet Berild. Han har forsket på resistente bakterier i over 30 år.  

Ingen kvikk-fiks mot bakterier

Mens problemet øker drastisk globalt, er det på tide å stille spørsmål om hvordan vi ruster oss mot trusselen.

Kan vi stole på at politikerne tar dette på alvor?

Når en sms fortsatt får lov å sette agenda i nasjonale medier seks år etter at den ble sendt, kan man lure på hva journalistene er opptatt av.

At den norske bonden er en av våre viktigste allierte i møte med de farlige bakteriene er det ingen politikere som bryr seg nevneverdig om.

Det kan virke som de allerede har glemt bildene som rullet over skjermen fra Italia tidlig i pandemien. Der folk døde som fluer.

Politikerne kan heller ikke basere seg på vaksine. Det finnes nemlig ingen vaksine mot bakterier. Kun mot virus. 

Vil knekke helsebudsjettet

Hva koster én pasient med resistente bakterier det norske helsebudsjettet? NRK Brennpunkt sendte programmet «Bakterietrusselen» i 2016.

Her følger vi en pasient som var på ferie i Hellas og gikk barbeint ved bassenget. Tilfeldigvis hadde hun en vannblemme under foten som det hadde gått hull på.

Åtte måneder på isolat på Ullevål sykehus med påfølgende amputasjon av en fot var resultatet av de resistente bakteriene hun ble smittet av i Hellas. 

Klampen i bånn

Sett opp mot hva resistente bakterier vil koste samfunnet blir det enklere å sette en prislapp på den norske bonden sin kunnskap. Mat produsert med forsvinnende lite antibiotika.

Vi står overfor et historisk landbruksoppgjør. Det er være eller ikke være for mange bønder. Per i dag har vi bare 37 000 gardbrukere igjen å lene oss på.

Om Stortinget ikke nå kjenner sin besøkelsestid og gir bøndene midler til å gi bånn gass, risikerer vi å ta maten ut av munnen på folk som har lite eller ingenting fra før.

Det betyr at vi heller ikke har kontroll på hvordan maten vår blir produsert. Vi kan komme til å måtte importere mat med resistente bakterier. Mat vi kunne produsert selv. 

Livet i vår egen andedam

Det er ubegripelig at ingen politikere verdsetter den kunnskapen den norske bonden besitter.  Kunnskap AS Norge kunne solgt og eksportert verden rundt.

På Madagskar har bønder blitt løftet ut av fattigdom takket være at de har importert norsk dyregenetikk.

Men det blir vel litt smått sammenlignet med problemene norske politikere strir med i kjølvannet av de mulighetene mobilteknologi gav gutta på hyttetur i Åre i 2016. 

Det er mange måter å takle oppmerksomhet på. Det aller meste går over av seg selv. 

Dersom vi ikke har lyst til å dø av et uskyldig gnagsår, bør vi kanskje redde den norske bonden fra konkurs. Den beste garantisten mot verdens største helsetrussel er ren, norsk mat.

Takk for Maten!