-Jeg mener politikerne har sviktet fullstendig på å forklare nordmenn hvorfor deler av landet plutselig får en dramatisk økning i strømprisen, sier Eivind Ljøstad til NRK.

Sjefredaktøren i Fædrelandsvennen skriver i en kommentar at energipolitikken ligner «et system som noen har funnet opp på et nachspiel». Ljøstad kommer med knusende kritikk mot politikernes håndtering.

Redaktøren fra det blide sørlandet avslutter kommentaren sin med «vi har ingen strømkrise i Norge, vi har en priskrise».

Et planlagt statlig ran

Selv for politikerne blir det vanskelig å bortforklare strømprisene som rammer den vanlig mann i gata. Folk flest har forstått at Norge ikke mangler kraft.

Vi er selvforsynt til husholdninger og industri med evigvarende, fornybar vannkraft. Og når det koster 11,57 øre å produsere én kWh finnes det ikke én politiker, som tar troverdigheten sin på alvor, som kan forklare hvorfor staten skal tjene seg søkkrike på egen befolkning. 

Pressen sov i timen?

Bare fire måneder etter Stortingsvalget mottar egne innbyggere, næringsliv og ikke minst idrett- og frivillig organisasjoner så høye strømregninger at hele velferdsmodellen vår står i fare.

Det er skremmende å tenke på at de folkevalgte gjennom en hel valgkamp slapp unna spørsmål om overgangen til det grønne skiftet. Fra fossil til fornybar energi.

Hvis det betyr at politikere ikke visste noe om strømsjokket, er det sjokkerende nok i seg selv. Det betyr også at det har gått under radaren hos den fjerde statsmakt i tillegg.

Eller var ikke journalistene heller klar over hvor det bar hen før det smalt?

Vannkraften var vårt våpen

-På 1930-tallet mente noen at Norge skulle bli Europas kraftverk. Da slo Hydro-direktøren neven i bordet og sa: Å bruke den unike energiressursen til å bygge egen industri ville gi 22 ganger så mye sysselsetting, skriver Bjarne Berg Wig i Klassekampen 11. januar.

Fram til i dag er våre felles vannkraftressurser vært det viktigste konkurransefortrinnet for norsk industri- og produksjonsbedrifter. Rimelig kraft sammen med høy kunnskap har gjort det mulig for høykostlandet Norge å konkurrere på verdensmarkedet. 

Kunstgjødsel redder liv

Selv om befolkningen ikke betyr noe for de folkevalgte, burde nedleggelse av arbeidsplasser, som kommer som en konsekvens av energipolitikken, bety noe.

Wig beskriver videre i sin kronikk om et snart hundreårige industrieventyr på Herøya som i dag huser over 80 ulike virksomheter med over 2500 ansatte og minst dobbelt så mange i leverandørkjedene.

Halvøya i Porsgrunn kommune har i flere generasjoner produsert ulike typer gjødsel for landbruk rundt omkring i hele verden. Denne kunnskapen bidrar med mat for mange millioner mennesker.

Oslo kommune bannlyser biffen

Men vi mangler vel ikke mat? Selv om Norge er ett av verdens rikeste land, er vi også et av de landene med lavest sjølforsyningsgrad av landbruksprodukter.

Vi tar oss rett og slett ikke råd til å holde matjord eller utmarksbeite i hevd.

Mens folk i verden sulter, importerer vi til og med mat vi kan produsere sjøl. Med andre ord utnytter vi andre lands arealer. Derfor slutter to bønder å produsere mat hver eneste dag, og flere kommer det til å bli.

Selv om kjøtt er nesten det eneste Norge kan produsere mer av på gratis, fornybare norske ressurser, sender Oslo kommune ut et direktiv om at det er vegetar som skal serveres på arrangement i regi av kommunen. Vil du ha kjøtt eller fisk må du spørre om det.

Det betyr at Oslo kommune sitt sololøp er en direkte konsekvens av manglende nasjonale planer i landbrukspolitikken. Livsviktige planer som kan sikre vanlig folk mat på bordet også etter 2022.

Strømpris-krisa kan politikerne i alle fall betale seg ut av. 

Manglende mat. Ja, det kan fort bli mye mye verre!